Arbeidarpartiet
- For andre tydingar av oppslagsordet, sjå Arbeidarpartiet (fleirtyding).
Arbeidarpartiet | |||
| |||
Land | Noreg | ||
---|---|---|---|
Partileiar(ar) | Jonas Gahr Støre | ||
Generalsekretær | Kjersti Stenseng | ||
Grunnlagt | 22. august 1887 | ||
Hovudkvarter | Oslo | ||
Ungdomsorg. | Arbeidarane si ungdomsfylking | ||
Medlemstal | 48 444 (2022)[1] | ||
Ideologi | Sosialdemokrati | ||
Politisk posisjon | sentrum-venstre | ||
Farge | Raud | ||
Slagord | «De store oppgavene løser vi best sammen» | ||
Ordførarar | 201 / 428
| ||
Kommunestyre- representantar | 3 460 / 10 620
| ||
Fylkestings- representantar | 277 / 777
| ||
Stortings- representantar | 49 / 169
|
Arbeidarpartiet (Ap) er eit norsk sosialdemokratisk politisk parti. Det blei stifta i Arendal i 1887 og har vore det største norske politiske partiet ved alle vala sidan 1927. Leiaren for partiet er Jonas Gahr Støre, nestleiar er Hadia Tajik, medan Kjersti Stenseng er partisekretær.
Frå 2005 til 2013 sat Ap i regjering med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Dette var første gongen partiet delte regjeringsmakta med andre parti, bortsett frå åra 1940–1945, under og like etter andre verdskrig. Jens Stoltenberg var partileiar frå 2002 til 2014 og statsminister frå 2005 til 2013.
Ved stortingsvalet i 2017 fekk partiet 27,4 prosent oppslutning. Med ein tilbakegang på 3,5 prosentpoeng frå 2013 og eit tap på seks representantar var dette det nest dårlegaste valresultatet for partiet etter den andre verdskrigen og Arbeidarpartiet gjekk tilbake i alle fylka.
Ungdomsorganisasjonen til partiet heiter Arbeidarane si ungdomsfylking (AUF), med Astrid Hoem som leiar.[2]
Historie
[endre | endre wikiteksten]Frå starten til andre verdskrigen
[endre | endre wikiteksten]Det norske Arbeidarparti (DNA) blei danna på eit møte i Arendal i 1887, etter mønster frå dansk og tysk sosialdemokrati. Dei mest framståande personane i partiet var Christian Holtermann Knudsen og Carl Jeppesen. Mellom programpostane var allmenn røysterett. I 1889 fekk partiet sitt program ei sosialistisk målsetjing. Partiet var både fagleg landsorganisasjon og politisk parti fram til 1899, da «Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon» (no LO) blei skipa. Dei første stortingsrepresentantane frå DNA blei valde inn frå Troms i 1903.
I åra før og under første verdskrigen voks det fram ei radikal venstrefløy i fagrørsla og Arbeidarpartiet. Dette hadde samanheng med den raske industrialiseringa, og med det dei mange anleggsarbeidarane som ville ha ei tøffare linje. Leiaren for den radikale fløya i partiet var trønderen Martin Tranmæl.
Tredje Internasjonalen
Den radikale fløya i Arbeidarpartiet fekk fleirtal på landsmøtet i 1918, der dei vedtok at partiet ikkje nødvendigvis ville respektere samfunnsordninga slik ho var sjølv om eit folkefleirtal stod bak ho. I 1919 gjekk Arbeidarpartiet inn i Den kommunistiske Tredje Internasjonalen (Komintern), og i 1920 godtok fleirtalet i partiet dei såkalla «Moskvatesene», dei autoritære opptaksvilkåra Komintern hadde vedteke. Dette førte til kløyving av partiet, og dei prinsipielle sosialdemokratane danna Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) i 1921. Olav Oksvik frå Møre og Romsdal var ein sentral personlegdom i dette partiet.
Den politiske gruppa Mot Dag, stifta i 1921 og i hovudsak med intellektuelle medlemmar, var frå starten av tilslutta partiet, og tok sikte på å utgjera ein revolusjonær elite. Men i 1925 blei gruppa ekskludert frå partiet, gjekk inn i Norges kommunistiske parti (1926-28) og var til slutt uavhengig til ho blei oppløyst i 1936.
I 1923 hadde likevel Tranmæl og fleirtalet i DNA fått nok av Komintern. Dei trekte seg ut, sjølv om dei framleis ville vere «sympatiserande organisasjon». Dei som ville stå i Komintern, danna Norges Kommunistiske Parti, med Olav Scheflo som leiande person.
Det var no tre arbeidarparti i landet, og LO, som ikkje var blitt kløyvd, såg dette som svært uheldig. I 1927 gjekk DNA og NSA etter press frå LO saman att. Eit absolutt krav frå NSA var at prinsippet om folkefleirtalet blei slått fast. Ved valet same året blei partiet størst i landet. I 1928 skipa dei jamvel regjering med Christopher Hornsrud som statsminister, men denne regjeringa blei avsett av det borgarlege stortingsfleirtalet etter eit par veker.
Valet i 1930 blei eit tilbakeslag, da partiet sin relative del av r�ystene gjekk ned. Dette skuldast f�rst og fremst ei kraftig mobilisering p� borgarleg side, med den h�grenasjonalistiske organisasjonen Fedrelandslaget i brodden for agitasjonskampanjen mot arbeidarr�rsla. Men ogs� det at fleirtalet p� landsm�tet i Arbeidarpartiet med Tranm�l i brodden hadde forlate prinsippet om folkefleirtalet att, gjorde at partiet stod lagleg til for hogg.
Men f�r valet i 1933 hadde Arbeidarpartiet konsolidert seg p� ei demokratisk linje, og dessutan vedteke ein konkret politikk for � f� det arbeidande folket i b�de bygd og by ut av den lammande �konomiske krisa. Med parolar som �By og land, hand i hand� og �Hele folket i arbeid� og med Johan Nygaardsvold i brodden, gjekk Arbeidarpartiet kraftig fram. Fleirtalet fekk dei ikkje. Men etter eit kriseforlik med Bondepartiet, som og var sterkt misn�gd med den �konomiske politikken til Venstre og H�gre, kunne Johan Nygaardsvold danne den f�rste varige arbeidarpartiregjeringa i Noreg i 1935. Arbeidarpartiet gjekk fram ogs� ved valet i 1936, men fekk heller ikkje no fleirtal �leine. Nygaardsvold-regjeringa heldt likevel fram, heilt til ho blei avsett ved den nazi-tyske invasjonen i 1940. Nygaardsvold-regjeringa og politikken deira f�rte til ei konsolidering av demokratiet i Noreg, ein begynnande �konomisk framgang og ny optimisme i folket, og la grunnen for den blandings�konomiske samfunnsmodellen og velferdsstaten vi har.
Fr� 1945 til i dag
[endre | endre wikiteksten]Trass i at borgarlege krinsar pr�vde � gi arbeidarr�rsla skulda for at Noreg ikkje hadde vore godt nok budd p� det nazi-tyske �taket i 1940, viste folket ved valet i 1945 kva politiske l�rdommar folk flest trekte. For f�rste gong blei det sosialistisk fleirtal p� Stortinget. Arbeidarpartiet heldt stillinga fr� det gode valet i 1936, og Norges Kommunistiske Parti fekk 11 % att�t etter at kommunistane hadde vore sv�rt aktive i motstandskampen. Dei borgarlege gjekk tilbake.
Med Einar Gerhardsen som statsminister kunne Arbeidarpartiet byrja p� ein periode p� tjue �r i regjering. Berre i ein kort periode fyrst p� 1950-talet var Gerhardsen avl�yst av Oscar Torp, ogs� han fr� DNA. Dette var ein stor framgangsperiode for landet, med �konomisk vekst, full sysselsetjing og jamleg meir velstand til dei aller fleste. Dei f�rste gjenreisings�ra etter krigen var prega av noks� direkte politisk styring av �konomien og sosialisme, fr� 1952-53 med meir indirekte verkemiddel og meir marknad i blandings�konomien.
Men samtidig var det ein periode med visse autorit�re trekk, da den kalde krigen slo inn ogs� i Noreg. Ikkje berre kommunistane, men ogs� alle andre som ikkje utan vidare ville applaudere det dei vestlege stormaktene gjorde blei mistenkjeleggjorde. Innetter i Arbeidarpartiet heldt den mektige partisekret�ren Haakon Lie eit strengt regime, som effektivt knebla debatten og opposisjonen i parti, fagr�rsle og arbeidarpresse. I ettertid er det ogs� blitt prova at det var ulovlege band mellom leiinga i DNA og overvakingspolitiet, slik at mange tusen menneske her i landet er blitt overvaka og delvis skadelidande p� grunn av politiske meiningar, utan anna og gyldig grunn.
Dette var bakgrunnen for at nokre f�lte at ei ny avis m�tte skipast av dei som var skeptiske til den offisielle kursen med full st�tte til vestleg opprusting og jamvel vestleg imperialisme. Dette bladet kom til i 1953, og var avisa Orientering. Viktig drivkraft var journalisten og DNA-medlemmen Finn Gustavsen, og blant st�ttespelarane var prinsippfaste sosialdemokratar som Olav Oksvik og Christopher Hornsrud, folk som i 1948-49 hadde g�tt inn for eit nordisk forsvarsforbund, ikkje NATO. Orienteringskrinsen gjekk inn for eit tredje alternativ, korkje vestleg kapitalisme eller austleg stalinisme, men demokratisk sosialisme og motstand mot all imperialisme og atomopprusting.
Motstanden mot atomopprustinga og s�rleg uviljen mot � f� atomv�pen p� norsk jord, fekk tilslutning fr� stendig fleire. Dette synte seg under det s�kalla �p�skeoppr�ret� i 1958, da unge DNA-medlemmer, mellom dei Berge Furre, fekk fleirtalet i stortingsgruppa til partiet til � skrive under p� dette. Reaksjonen var sterk, og var den reelle grunnen til at Furre og fleire blei ekskluderte fr� partiet.
Eksklusjonane og det at landsm�tet i Arbeidarpartiet i 1961 ikkje sa klart nei til atomv�pen i Noreg, gjorde at eit nytt parti p� venstresida blei skipa dette �ret. Partiet blei danna av i hovudsak tidlegare medlemmer i AUF og DNA, og fekk namnet Sosialistisk Folkeparti (SF). Dette var eit venstre-sosialdemokratisk parti som skilte seg fr� Arbeidarpartiet ved at dei var mot atomopprustinga, mot vestleg imperialisme ogs�, mot NATO og EEC/EF/EU, og for ein klarare sosialistisk kurs, meir lik den DNA sj�lv hadde st�tt for under Nygaardsvold og dei f�rste Gerhardsen-�ra. SF var forl�paren til dagens Sosialistisk Venstreparti, danna i 1975.
Fr� ca 1965 har DNA og borgarlege koalisjonsregjeringar avl�yst kvarandre her i landet. Stort sett stod dei alle for ein kurs som opprettheldt blandings�konomien og velferdsstaten i �ra som f�lgde.
Valhistorikk
[endre | endre wikiteksten]Arbeidarpartiet si oppslutning stod p� h�gda dei f�rste ti�ra etter andre verdskrigen. Fr� 1945 til 1961 hadde partiet reint fleirtal p� Stortinget, det beste stortingsvalsresultatet kom i 1957, d� Ap fekk 48,3 % av r�ystene. Arbeidarpartiet har tradisjonelt st�tt sterkast i byar og industristader og i det indre Austlandet. Dei siste tre ti�ra har Hedmark og Oppland vore dei to fylka der Arbeidarpartiet har oppn�dd den st�rste oppslutninga.
Stortingsvalresultat 1906–2017
|
Kommunevalresultat 1928–2015
|
Fylkestingsvalresultat 1975–2015
|
Leiing
[endre | endre wikiteksten]Partileiarar
[endre | endre wikiteksten]- Anders Andersen 1887–1888
- Hans G. Jensen 1888–1889
- Christian Holtermann Knudsen 1889–1890
- Carl Jeppesen 1890–1892
- Ole Georg Gjøsteen 1892–1893
- Gustav Olsen-Berg 1893–1894
- Carl Jeppesen 1894–1897
- Ludvig Meyer 1897–1900
- Christian Holtermann Knudsen 1900–1903
- Christopher Hornsrud 1903–1906
- Oscar Nissen 1906–1911
- Christian Holtermann Knudsen 1911–1918
- Kyrre Grepp 1918–1922
- Emil Stang d.y. 1922–1923
- Oscar Torp 1923–1945
- Einar Gerhardsen 1945–1965
- Trygve Bratteli 1965–1975
- Reiulf Steen 1975–1981
- Gro Harlem Brundtland 1981–1992
- Thorbjørn Jagland 1992–2002
- Jens Stoltenberg 2002–2014
- Jonas Gahr Støre 2014–
Andre
[endre | endre wikiteksten]- Haakon Lie – Partisekretær i perioden 1945–1969.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ https://www.arbeiderpartiet.no/om/medlemstall.
- ↑ «Astrid Hoem» (på norsk bokmål). auf.no. Henta 18. mars 2023.
Denne artikkelen treng referansar for verifikasjon. |