Pumpe
En pumpe er en mekanisk anretning som brukes for å forflytte fluider (gasser og væsker). Pumper kan brukes til å flytte fluider fra et sted med lavt trykk til et sted med høyt trykk, eller fra et lavtliggende punkt til et høyereliggende punkt. Dersom det er motstand mot forflytning av fluidet, for eksempel fra et rør i utløpet av pumpa, vil dette forårsake en trykkøkning.
De fleste pumpetyper vil kunne fungere på både gasser og væsker, men de blir spesialtilpasset i forhold til hva slags fluid de skal jobbe med. En pumpe som er konstruert for å jobbe med gasser, kalles en kompressor.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Mennesker har lenge brukt redskaper for å løfte vann fra et lavt nivå til et høyere nivå. Det første kjente eksempelet på et slikt redskap, er en shaduf (et arabisk ord, شادوف, šādūf). Dette redskapet var en balansert vippe, med en pose eller bøtte i den ene enden. Redskapet ble brukt til å løfte vann opp fra brønner, og det ble utviklet i Mesopotamia omkring 2000 f.Kr.[1]
Rundt 200 f.Kr. ble det utviklet pumper som likner mer på dem vi kjenner i dag. Ktesibios (en gresk oppfinner og matematiker) utviklet fortrengningspumpen, og Arkimedes beskrev Arkimedes' skrue (men det er omstridt om han faktisk var oppfinneren).
P� slutten av 1500-tallet ble tannhjulspumpen oppfunnet, og sentrifugalpumpen ble oppfunnet p� begynnelsen av 1700-tallet. Mangel p� hensiktsmessige motorer som kunne drive disse pumpene, gjorde at videreutvikling og utstrakt anvendelse ikke kom f�r p� 1800-tallet.[2]
Pumpetyper
[rediger | rediger kilde]
Pumper deles gjerne inn i to hovedtyper: sentrifugalpumper og fortrengningspumper.
Sentrifugalpumper
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Sentrifugalpumpe
En sentrifugalpumpe (eller rotodynamisk pumpe) er utstyrt med en hurtig roterende impeller (l�pehjul), som er plassert inne i et pumpehus. V�sken ledes inn i senter av impelleren, og slynges ut mot veggene av pumpehuset p� grunn av sentrifugalkreftene. N�r v�sken treffer veggene i pumpa, mister den farten. Den kinetiske energien som ble tilf�rt v�sken, g�r n� over til en trykk�kning.
En sentrifugalpumper er vanligvis ikke selvsugende, og de trenger derfor et visst fluidtrykk p� innl�pssiden for � fungere. Dette trykket kalles NPSH (Net Pressure Suction Height)
Sentrifugalpumper er billige og har stor leveransemengde i forhold til pumpens st�rrelse. De er lite f�lsomme mot erosjon, sammenliknet med andre pumpetyper. Sentrifugalpumper er den mest brukte pumpetypen i prosessindustrien.
Fortrengningspumper
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Fortrengningspumpe
Fortrengningspumper fungerer p� den m�ten at de lukker et fluid inn i et avgrenset volum, for s� � presse fluidet ut av utl�pet i pumpa. Fortrengningspumper finnes i mange ulike varianter, den enkleste typen er stempelpumpen. I sin enkleste form best�r denne av en sylinder, et stempel, en innl�psventil og et utl�psventil.
N�r stempelet beveger seg slik at volumet i sylinderen �ker, synker trykket inne i pumpa. Dermed vil fluidet presses inn i pumpa, fordi trykket p� utsiden er h�yere. Stempelet beveger seg s� i motsatt retning, og fluidet presses ut gjennom utl�psventilen.
Fortrengningspumper brukes der hvor man har behov for h�ye trykk, presis dosering eller h�ndterer spesielt krevende fluider (giftige, korrosive eller liknende). Fortrengningspumper foretrekkes ogs� fremfor sentrifugalpumper der hvor man h�ndterer v�sker med h�y viskositet.
Gravitasjonspumper
[rediger | rediger kilde]Gravitasjonspumper inkluderer hevert, Herons fontene og en st�t-hevert. De bruker gravitasjonen for � l�fte vannet, og kalles derfor gravitasjonspumper.
Anvendelser
[rediger | rediger kilde]Pumper er en sv�rt viktig del av et moderne samfunn.
- Vannverk pumper vann ut til husholdninger.
- I kloakkanleggene som tar seg av avl�psvannet, er pumper ogs� helt sentralt.
- I forbrenningsmotorer spiller pumper ogs� en viktig rolle, hvor man gjerne har drivstoffpumper og sm�reoljepumper, og pumpe som sirkulerer kj�lev�ske mellom motorblokk og radiator
- Prosessindustrien er helt avhengig av pumper.
Se ogs�
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ A brief history of pumps Arkivert 31. mars 2009 hos Wayback Machine. (bes�kt 2009-04-18)
- ^ Abraham Engeda, From the Crystal Palace to the pump room Arkivert 15. januar 2009 hos Wayback Machine. (besøkt 2009-04-18)
