Rettsvitenskap

Rettsvitenskap, ogs� kalt juss eller jura, er l�ren om rettsregler og juridisk metode. De som utdanner seg innen rettsvitenskap vil etter fullf�rt studium kalle seg jurist. I Norge er dette en beskyttet tittel.

Jurister besitter mange viktige stillinger i samfunnet, blant annet som dommere, advokater og offentlige tjenestemenn p� en rekke forskjellige omr�der. Juridisk arbeid handler om � tolke grunnloven, lover, forskrifter og stortingsvedtak. Stortinget er lovgiver og regjeringen vedtar utfyllende forskrifter hvis loven gir rom for det. Det er ikke anledning til � gi lover tilbakevirkende kraft. Unntaket er hvis tilbakevirkningen er til fordel for den som uten tilbakevirkningen ville blitt ber�rt av loven p� en negativ m�te.

Rett og samfunn

Menneskelige samfunn med godt utviklede rettssystemer betegnes gjerne som rettsstater. Her har man tatt i bruk et rettssystem med dets tilh�rende rettsregler, for � organisere samfunnets lovgivning og beskytte menneskers lovgitte rettigheter. I tillegg til regler som sier hvordan borgerne skal oppf�re seg, s�kalt pliktregler, er det dessuten n�dvendig med et maktapparat^{[trenger referanse]} som s�rger for at de blir etterlevet, og som sanksjonerer overtredelser. Slike sanksjoner kan v�re straff, men ogs� sivile midler slik som erstatningsansvar og lignende.

Mange regler kan anses universelle, ved at de gjelder i alle eller de aller fleste rettssamfunn. Dette omfatter blant annet slikt som at avtaler skal holdes, og at drap og tyveri er straffbart. Ser man lenger utover vil man imidlertid se at reglene vil v�re noks� forskjellige fra sted til sted; det finnes s�ledes ikke noen universalrett^{[trenger referanse]}. Dette kommer som f�lge av at reglene i f�rste rekke blir til som et resultat av en lovgivningsprosess, samt praksis og lignende som vil v�re forskjellig fra sted til sted. Denne deskriptive synsvinkelen atskiller seg i vesentlig grad fra naturrettstenkningen, som var popul�r p� 1700-tallet^{[trenger referanse]}. Tenkerne som forfektet denne teorien mente at rettsreglene var naturgitte og kom som et resultat av menneskelig fornuft^{[trenger referanse]}. Dette kan nok v�re en vakker tanke, men i dag er de fleste samfunn kommet frem til at virkeligheten ikke kan oppfattes p� denne m�ten^{[trenger referanse]}.

Ulike rettsomr�der

Norsk lovsamling.

Tradisjonelt har den nasjonale rett v�rt delt inn i privatrett og offentlig rett. I privatretten behandles rettssp�rsm�l som oppst�r borgerne imellom, mens den offentlige retten ang�r rettsforholdet mellom borgerne og det offentlige, samt mellom de ulike organene i statsapparatet. Dette skillet var nok klarere tidligere, men etter hvert som samfunnet har blitt stadig mer rettsliggjort har det blitt mer uklart. Flere rettsomr�der har f.eks. innslag av b�de privatrett og offentlig rett, slik at det er vanskelig � skille klart mellom kategoriene. Omr�der som arbeidsrett og selskapsrett som tradisjonelt har v�rt privatrettslige, har f.eks. f�tt st�rre og st�rre preg av offentligrettslig regulering, slik at man kan bli usikker p� hvordan de b�r klassifiseres. I det hele har offentligrettslig regulering bredt mer og mer om seg i de senere �r, noe som har gjort retten mer volumi�s og uoversiktlig for den vanlige borger.^{[trenger referanse]}

I tillegg til skillet privatrett og offentlig rett skiller man gjerne ut internasjonal rett, rett som har betydning over landegrensene. Det de fleste forbinder med dette begrepet er folkerett, rettsforholdene mellom stater. Internasjonal handel med varer og tjenester har dessuten blitt mer og mer omfattende, slik at det er behov for retningslinjer for hvilket lands regler som skal anvendes, se n�rmere internasjonal privatrett. Endelig har organisasjoner som EU og E�S medf�rt overnasjonal lovgivning av en helt ny karakter. Mye tyder p� at betydningen av alle disse sidene ved internasjonal rett vil f� st�rre og st�rre betydning i �rene som kommer.^{[trenger referanse]}

Hvordan skapes retten?

I det moderne samfunn skapes de aller fleste rettsregler ved lovgivning, alts� bestemmelser utarbeidet av offentlige myndigheter. I et demokrati er dette folkets valgte representanter i parlamentet. Situasjonen har her forandret seg i ganske stor grad over de siste 50-100 �rene; rundt �r 1900 fantes det generelt sparsomt med lovverk, slik at reglene i stor grad m�tte utledes av sedvanerett, fast praksis rettssubjektene i mellom. Slik sedvanerett har fortsatt en viss betydning i nasjonal rett, men i langt mindre grad enn tidligere. Derimot har den fortsatt stor betydning innen folkeretten, som mangler alminnelige lovgivende organer. Praksis statene i mellom har derfor blitt retningsgivende p� mange omr�der. En del grunnleggende rettsregler hevdes ogs� � v�re utledet av naturretten.^{[trenger referanse]}

I tillegg til lovgivning og sedvane spiller rettspraksis en vesentlig rolle, b�de i nasjonal og internasjonal rett. Dette fordi egalitetsprinsippet, likhet for loven, regnes som en av grunnpilarene i demokratiet. Domstolene vil med sin virksomhet kunne klargj�re de eksisterende rettsreglene, men det finnes ogs� eksempler p� at de har skapt helt ny rett der det fantes behov for dette. Med dagens aktivitet p� lovgivningsomr�det er det nok mindre rom for det sistnevnte, men i klargj�ring og presisering av retten spiller domstolene fortsatt en vesentlig rolle. P� internasjonalt niv� spiller rettspraksis en s�rlig stor rolle, blant annet i menneskerettssp�rsm�l der den kan v�re retningsgivende for innholdet av den nasjonale lovgivning.^{[trenger referanse]}

Se også

• Liste over rettsområder
• Rettskildelære
• Rettsstat
• Jurist

Hjelpevitenskaper

• Rettsfilosofi
• Rettshistorie
• Kriminologi
• Rettssosiologi
• Rettsøkonomi
• Rettsmedisin
• Rettspsykiatri

Litteratur

• Francis Hagerup: «Til retsvidenskabens metode», i Udvalgte mindre juridiske afhandlinger. Kristiania: Aschehoug, 1901

Eksterne lenker

• (en) Jurisprudence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Om rettsvitenskap, fra Universitetet i Oslo