Radegunde

Radegunde
F�dt		518 Erfurt
D�d		13. aug. 587 Poitiers
Beskjeftigelse		Lyriker, monark, skribent, nonne
Embete		Regjerende dronning
Ektefelle		Klotar I
Far		Bertachar
Nasjonalitet		Frankerriket
Gravlagt		�glise Sainte-Radegonde de Poitiers
Radegunde p� Commons

Deb hellige Radegonde. Vie de sainte Radegonde, 1000-tallsverki Biblioth�que municipale de Poitiers.

Lawrence Alma-Tadema: Venantius Fortunatus reading his poems to Radegonda VI and the abbess in the monastery of Poitier (1862)

�glise Sainte Radegonde, Poitiers.

Radegunde (Radegund, Radegunda, Radegond, Radegonde, f�dt i 520 i thuringiernes land, d�d 13. august 587 i Poitiers i Frankerriket) var en frankisk dronning gift med kong Chlothar I (ogs� Klotar I).

Liv og virke

Th�ringisk prinsesse

Radegunde var datter av kong Berthachar av Th�ringen; moren hennes er ukjent. Foreldrene hennes hadde d�dd f�r 531. Radegunde ble derfor sammen med minst to br�dre tatt h�nd om ved hoffet til th�ringierkongen Herminafried, hennes onkel p� farssiden.

Hun fikk trolig en utdannelse som passet hennes status ved det kongelige hoff. Herminafried var gift med Amalaberga, niesen til den �stgotiske hersker Theodorik den store, og som hadde bodd i Italia i barndommen.

Radegunde i Frankerriket

I 531 ble Th�ringen erobret frankerne, som drepte Hermanafrid og fanget Radegunde og broren. Radegunde var da elleve �r gammel da de ble tatt til fange etter slaget ved Unstrut, der th�ringerne hadde kjempet mot og lidd det siste nederlag mot de frankiske konger Teoderik I og Chlothar.

De ble medtatt til Vermandois til kongevillaen Athies n�r P�ronne ved Somme. Her ble Radegunde oppdratt som kristen, l�rte det latinske spr�k, og lese og skrive, og tok seg av, br�df�dde og underviste fattige barn.

Radegund var bare �n av Chlothar Is seks hustruer eller konkubiner (de andre fem var Guntheuca som var enken etter hans bror Chlodomer, Chunsina, Ingund, Ingunds s�ster Aregund, og Wuldetrada som var enken til Chlothars grandnev� Theudebald). Radegund var alment kjent for sine almisser.

Dronning i Frankerriket

Rundt �r 540 tiltvang kong Chlothar seg ekteskap med Radegunde. Han hadde tidligere drept to av broren Chlodomers tre mindre�rige s�nner; han hadde ogs� allerede hatt fire hustruer. Radegunde flyktet, men ble fanget og brakt tilbake. Bryllupet fant sted i Vitry (Artois) og ekteskapet forble barnl�st.

Som dronning levde Radegunde veldig asketisk ved hoffet i Soissons, if�lge hennes vitae. Hun ga gaver til kirken; Ved bordet lot hun kj�ttbollene passere henne fordi, og fylte seg med b�nner eller linser. Hoffolkene h�net at kongen hadde �tatt en nonne til kone�. Hun ba ogs� kongen ben�de de d�dsd�mte, og viet seg til sykepleie.

Omtrent ti �r senere fikk Chlothar myrdet Radegundes bror. Radegunde skilte seg deretter fra Chlothar. Det er ingen bevis for en skilsmisseprosess.

Nonne, abbedisse, velgj�rer

Hun flyktet til Noyon, hvor hun ble gjort til diaconissa av biskop Medardus av Noyon. Radegunde ble i vede kretser � ha helbredelsens n�degave. Hun overlot sine kongelige gevandter til kirken i Noyon og ga bort andre eiendeler til de fattige. Hun fortsatte deretter flukten til Saix. Allerede her pr�vde Chlothar � f� henne brakt tilbake.

Mellom 552 og 558 grunnla Radegunde klosteret Sainte-Marie i Poitiers, hvis nonner levde i henhold til ordensregelen den hellige Caesarius av Arles hadde skrevet for et nonnekloster i Arles. Klosteret ble bygget takket v�re en donasjon fra Chlothar. Radegunde skaffet klosteret permanent inntekt ved � overf�re til ham, med Chlothars tillatelse, alt godset som hadde tilh�rt henne som dronning. To hundre unge jenter fulgte Radegundes invitasjon om � f� inntre. Hun utnevnte fosterdatteren og venninnen Agnes til den valgte abbedisse, som ble ordinert av biskop Germanus av Paris.

I f�lge tradisjonen valgte Radegunde ofte de laveste posisjoner og oppgaver i klosteret. Hun overtok ogs� pleieansvaret. Hun samlet fattige og syke i klosterets badehus; hun vasket ogs� spedalske personlig. Radegunde regnes derfor som skytshelgen mot skabb (scabies). P� denne tiden var klosteret det viktigste kvinneklosteret i hele Frankerriket. Radegunde var blant annet i kontakt med biskop Gregor av Tours, som ogs� forrettet ved hennes begravelse.

Da Chlothar igjen pr�vde � bringe Radegunde tilbake, ba hun biskop Germanus av Paris om � mekle. Med Chlothars d�d rundt 561 ble det frankiske rike delt mellom hans fire s�nner, som Radegunde fikk lovlig sikret klosterets videre eksistens fra. Hun ba ogs� om beskyttelse og st�tte for hennes livsverk fra biskopene i Gallia, som forsikret henne om denne beskyttelsen rundt �r 575.

I 565 reiste forfatteren, poeten og presten Venantius Fortunatus til Gallia og ble boende i Poitiers. Han bodde her som Radegundes betrodde venn i ti �r. Gjennom brev og reiser representerte han klosterets interesser overfor konger og dignit�rer.

Fire �r senere sendte den bysantinske keiser Justin II en splint fra Det hellige kors til klosteret p� Radegundes anmodning. Radegunde omd�pte deretter klosteret til Sainte-Croix, Det hellige Kors' abbedi. Venantius Fortunatus diktet en lang lovsang til keiserparet som takk.

D�d

Den 13. august 587 d�de Radegunde, og ble etter hennes egen anmodning gravlagt i gravkirken Sainte-Marie-hors-les-Murs i Hellig kors-klosteret, som snart skulle f� b�re det nye navnet Sainte-Radegonde.

Hun skulle snart bli �ret som helgen av den katolske kirke. Rett etter Radegundes d�d skrev Venantius Fortunatus hennes f�rste livshistorie (�vita�), som er en viktig kilde. En annen vita ble skrevet kort tid etter �r 600 og ble skrevet av nonnen Baudonivia fra Hellig Kors-klosteret.

Etter hennes d�d spredte hennes ry som helgen seg raskt over hele riket. Rundt 150 kirker ble viet til henne i Frankrike, og senere ogs� i England, �sterrike, Belgia, Italia, Canada og Kongo.

I hennes opprinnelses land var det bare tre kirker eller kapeller stilt med beskyttelse av St. Radegundis, for eksempel n�r landsbyen M�hlburg (Landkreis Gotha) i Th�ringen. I Niedersachsen innviet Adalbert av Bremen Wiefelsteder-kirken til D�peren Johannes og Radegunde i 1057.

I mai 1562 vanhelliget hugenotter Radegundes grav. De bl�ste av lokket p� kisten og brente noen av beinene. Noen av relikviene ble reddet og innelukket p� nytt i sarkofagen. Graven hennes er fortsatt et pilegrimssted den dag i dag.

I anledning 1300-�rsjubileet for Radegundes d�d i 1887, gav pave Leo XIII en gyllen krone utsmykket med edelstener som ble plassert p� statuen av helgenen i katedralen i Poitiers. En minnestein ble reist ved kapellet i M�hlburg p� 1400-�rsdagen for hennes d�d.

Kilder

• Venantius Fortunatus: Vita Sanctae Radegundis 1, 27. I: Monumenta Germaniae Historica 4,2, 38-49.
• Venantius Fortunatus: De excidio Thoringiae. I: Monumenta Germaniae Historica 4,1, 271-275.
• Venantius Fortunatus: Vita sanctae Radegundis. Das Leben der heiligen Radegunde, Reclam, Stuttgart 2008, ISBN 978-3-15-018559-9.
• Baudonivia: Vita Sanctae Radegundis. I: Monumenta Germaniae Historica (SSrerMerov) 2, 358-364.
• Gregor av Tours: Gregorii Episcopi Turonensis Historiarum libri decem / Zehn B�cher Geschichten. hrsg. v. Rudolph Buchner. 2 Bde., Darmstadt, Bd. 1: 1977, ISBN 3-534-06809-2, Bd. 2: 1974, ISBN 3-534-06810-6.
• Venantius Fortunatus: Gelegentlich Gedichte. eingeleitet, �bersetzt und kommentiert von Wolfgang Fels. Heidelberg/Stuttgart 2006, ISBN 3-7772-0603-2.

Litteratur

• Lina Eckenstein: Woman Under Monasticism: Chapters on Saint-Lore and Convent Life between A.D. 500 and A.D. 1500, Cambridge: Cambridge University Press, 1896.
• Edwards, Jennifer C.: Superior Women: Medieval Female Authority in Poitiers' Abbey of Sainte-Croix. Oxford: Oxford University Press, 2019.
• Glenn, Jason.: "Two Lives of Saint Radegund", in Jason Glenn (ed.), The Middle Ages in Texts and Texture: Reflections on Medieval Sources. Toronto: University of Toronto, 2012
• Labande-Mailfert, Yvonne & Robert Favreau, eds.: Histoire de l’abbaye Sainte-Croix de Poitiers: Quatorze siècles de vie monastique. Poitiers: Société des Antiquaires de l’Ouest, 1986.
• Lillich, Meredith Parsons: The Armor of Light: Stained Glass in Western France, 1250–1325. Berkeley: University of California Press, 1994.
• Hahn, Cynthia: Portrayed on the Heart: Narrative Effect in Pictorial Lives of Saints from the Tenth through the Thirteenth Century. Berkeley: University of California Press, 2001.
• Smith, Julia M. H.: "Radegundis peccatrix: authorizations of virginity in late antique Gaul", in Philip Rousseau and Emmanuel Papoutsakis (eds), Transformations of Late Antiquity: essays for Peter Brown Vol. 2 (Aldershot: Ashgate, 2009), 303–326.
• Jane Stevenson (2005). Women Latin Poets: language, gender, and authority, from antiquity to the eighteenth century. Oxford University Press.