Hopp til innhold

Starrslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Starr»)
Starrslekta
sm�starr her antageligvis representert med underarten stolpestarr
Nomenklatur
Carex
L., 1753
Popul�rnavn
starrslekta,
starr
H�rer til
halvgrasfamilien,
Poales,
enfr�bladete planter
blomsterplanter
�kologi
Antall arter: 112 i Norge

ca. 2000 i verden

Habitat: p� land, sump, myr eller grunt vann
Utbredelse:
Inndelt i
  • se listen ned p� siden

Starrslekta (Carex) er ei planteslekt i starrfamilien. Artene minner om gras og er utbredt i alle kj�lige og tempererte str�k. Denne slekta har hele 112 arter i Norge, det h�yeste artsantallet av alle planteslekter.

Utbredelse, habitat og bruk

[rediger | rediger kilde]

Starrartene kan man finne i hele Norge, og man kan finne forskjellige starrarter i de fleste forskjellige habitater. Noen arter er sv�rt typiske for enkelte typer habitat. Spesielt h�yt til fjells, enkelte myrer, sumper og lengst i nord kan vegetasjonen nesten domineres totalt av starrarter. Husdyr unng�r noen starrarter fordi de kan v�re sure og vanskelig ford�yelig. Mens i gamledager var en del starrmyrer og innsj�er med mye starr demmet opp. Om sommeren ble da vannet tappet ut i disse demningene, s� starrmyrene ble gangbare. De ble deretter sl�tt, og man h�stet vinterf�r. Dette var vanligere p� steder, der dyrkingsjorda var relativt skrinn, og arealene var relativt sm�. Dette kunne redde liv igjennom strenge vintere. Dette er ogs� noe som ofte kunne v�re til fordel for starrartene. Da sl�tten �delagte vilk�rene for vierkratt o.l. til � ta over. S� starrartene fikk mer areal � vokse p�.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Artene i starrslekta er alle fler�rige. Noen vokser i matter eller i tuver. Hos noen av de mattevoksende artene, kan de se hver plante vokser opp etter noen rekker. Dette kommer av at de kommer av underjordiske utl�pere. Blant annet strengstarr kan v�re viktig for enkelte myrer, da de underjordiske utl�perne i myra, gj�r s� en kan g� p� dem. Man kan n�rmest kalle den �myras armering�.

Bladene er oftest smale og renneformede. Men de kan ogs� ha andre profiler, slik som en M eller W profil. Str�et har ofte et trekantet tverrsnitt og mangler leddknuter.

Blomstene er enkj�nnede, og sitter i aks med forskjellige st�rrelser. Noen arter ha ett enkelt kj�nn per plante, mens fleste har begge. Noen har ogs� hunnblomstene og hannblomstene p� forskjellige aks. Der er oftest hannakset eller hannaksene �verst, med hunnaksene da er nedenfor. mens noen har de p� det samme akset. Da er oftest hannblomstene innerst eller ytterst p� akset. Men noen ganger er de b�de innerst og ytterst p� det samme akset. Under hvert aks er det et st�tteblad.

Under hver blomst sitter det et dekkskjell. Blomstene er helt uten blomsterblader (kron-, honning- og begerblader). Hannblomsten har tre pollenb�rere. Mens hunnblomsten har to eller tre arr. Disse er gjemt inne i et hylseformet skjell (fruktgj�mmet). Fruktgjemmet har bare en �pning, og den er i tuppen. Men arrene kommer frem n�r hunnblomsten er moden og klar for best�ving. Der henger de ogs� etter best�vning, og visner bort. De artene som har to arr, har stort sett et linseformet fruktgjemme. Mens artene med tre arr har et fruktgjemme som har et mer trekantet tverrsnitt. Derfor har artene med tre arr i fruktgjemmet ofte st�rre aks, enn de med to arr i fruktgjemmet. Det kan ogs� hende at en art som har enkj�nnede aks, kan ha noen f� blomster av det andre kj�nnet i akset. I aks med to kj�nn, er ommer�det med hunnblomster breiere enn ommer�det eller ommer�dene med hannblomster. Rene hannaks er oftest kjegleformet, mens hunnaksene er klubbeformete.

Det er relativt vanlig med hybrider innen visse artsgrupper, men disse er oftest sterile. S� da er fruktgjemmet oftest mykt n�r en klemmer p� dem.

Liste med arter, underarter og varieteer

[rediger | rediger kilde]

I Norge har vi etter kjennetegn fem hovedgrupper starr. Dette er gjort s� det er enklere � bestemme dem. Noen av artene er i flere grupper. Her st�r ssp. for underart (sbspecies, og var. for vareietet.

Planter som bare har ett aks, men kan ha b�de to og tre arr.

[rediger | rediger kilde]

Planter som har to arr, som oftest ikke har skilte hann- og hunnaks.

[rediger | rediger kilde]

Planter som har to arr, som oftest har skilte hann- og hunnaks.

[rediger | rediger kilde]
  • kvass-starr (Carex acuta)
    kvasstarr
  • nordlandsstarr (Carex aquatilis)
    • elvestarr (Carex aquatilis ssp. aquatilis)
    • tundrastarr (Carex aquatilis ssp. stans)
  • hvitstarr (Carex bicolor)
  • stivstarr (Carex bigelowii)
    • sibirstarr (Carex bigelowii ssp. arctisibirica)
    • skaftstivstarr(Carex bigelowii ssp. bigelowii)
    • rabbestivstarr (Carex bigelowii ssp. rigida)
  • tuestarr (Carex cespitosa)
  • bunkestarr (Carex elata)
  • spraglestarr (Carex �halophila ogs� tidligere kjent som (Carex halophila))
  • sm�starr (Carex nigra)
    • stolpestarr (Carex nigra var. juncea)
    • sl�ttestarr (Carex nigra var. nigra)
  • havstarr (Carex paleacea)
  • j�kelstarr (Carex rufina)
  • fj�restarr (Carex salina)
  • blankstarr (Carex saxatilis)
  • vierstarr (Carex �stenolepis tidligere kjent som (Carex stenolepis))
  • ishavsstarr (Carex subspathacea)
  • saltstarr (Carex �vacillans tidligere kjent som (Carex vacillans))

Planter som har tre arr, som oftest ikke har skilte hann- og hunnaks.

[rediger | rediger kilde]

Planter som har tre arr, som oftest har skilte hann- og hunnaks.

[rediger | rediger kilde]
dronningstarr
v�rstarr

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 960-1022)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 784-819)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artnavebasen[død lenke] kilden til offisielle norske navn.
  • Artskart Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. utbredelseskart over arter i Norge. (NB! Det er mange datapunkter på dette kartet, så de med en dårlig datamaskin eller nettforbindelse, kan bruke svert lang tid på å få frem kartet. De fleste stedene kartet ikke er dekket med røde prikker, er det antageligvis snakk om underrapportering og/eller dårlig kartlegging)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Starrslekta&oldid=24652488»