Omansk geografi
Omansk geografi | ||
Kart over Oman | ||
Plassering | ||
---|---|---|
Land | Oman | |
Koordinatar | 21�N 57�E / 21�N 57�E | |
Totale landegrenser | 1 561 km | |
Grenseland | Saudi-Arabia 658 km Dei sameinte arabiske emirata 609 km Jemen 294 km | |
Geografi | ||
Areal - totalt: - land: - vatn: |
309 500 km� 309 500 km� 0 km� | |
Kystlinje | 2 092 km | |
H�gder - h�gaste punkt: - l�gaste punkt: |
Jabal Shams 2 980 moh. Arabiahavet 0 moh.
| |
Arealbruk | ||
Dyrkbar mark | 0,1 % | |
Permanente avlingar | 0,1 % | |
Permanente beitemarker | 4,5 % | |
Skogomr�de | 0 % | |
Anna | 95,3 % (2011 est) | |
Irrigert land | 590 km� (2012) | |
Naturressursar | ||
petroleum, kopar, asbest, noko marmor, kalkstein, krom, gips, naturgass | ||
Naturfarar | ||
Sommarvinden kan danne store sandstormar i dei indre omr�da; periodisk t�rke. Viss fare for tropiske syklonar p� kysten. | ||
Milj�problem | ||
Aukande saltinnhald i jorda. Strandforureining fr� oljeutslepp. Avgrensa tilgang til ferskvatn. |
Oman er eit land i S�rvest-Asia, som grensar til Arabiahavet, Omanbukta og Persiabukta, mellom Jemen og Dei sameinte arabiske emirata (UAE). Oman ligg i det s�raustlege hj�rnet av Den arabiske halv�ya og dekkjer eit areal p� 309 500 kvadratkilometer.[1] Landarealet best�r av varierande topografi: dalar og �rkenar utgjer 82 % av landmassen, fjellkjeder 15 % og kystsletta 3 %.
Plassering
[endre | endre wikiteksten]Sultanatet grensar til Omanbukta, Arabiahavet og Rub' al Khali (Den tomme fjerdedelen) i Saudi-Arabia, som alle har bidrege til � isolere Oman geografisk. Historisk hadde landet kontakt med omverda via sj�en, ikkje berre til andre land, men �g mellom kystbyane i landet. Rub al Khali er vanskeleg � krysse sj�lv med moderne k�yret�y, og danna ein barriere mellom sultanatet og det arabiske indre. Al Hajar-fjella,[2][3] som dannar eit belte mellom kysten og �rkenen fr� Musandamhalv�ya (Ras Musandam) til byen Sur p� det austlegaste punktet i Oman, danna ein annan barriere. Desse geografiske barrierane gjorde at det indre av Oman aldri vart utsett for utanlandske invasjonar.
Geografiske regionar
[endre | endre wikiteksten]Naturen deler landet inn i sju forskjellige omr�de: Ruus al Jibal, inkludert den nordlege Musandamhalv�ya;[4] Al Batinah-sletta som g�r s�raust langs kysten av Omanbukta;[3] det indre av Oman innafor Al Batinah-kysten, med forfjella til Al Hajar-fjella og utkanten av �rkenomr�da; kysten Muscat-Matrah rundt neset Ras al Hadd[3] og ned til Arabiahavet; �ya Masirah; og til slutt den nakne kystlinja s�r til Dhofar-omr�det i s�r.
Utanom det t�kete og frodige Dhofar, er heile kysten og l�glanda kring Al Hajar-fjella ein del av �koregionen Omanbukta �rken og halv�rken, medan sj�lve fjella er eit eige habitat.
Ruus al Jibal
[endre | endre wikiteksten]Det nordlegaste omr�det, Ruus al Jibal, strekkjer seg fr� Musandamhalv�ya til grensa med Dei sameinte arabiske emirata (UAE) ved Hisn al Diba. Det grensar til Hormuzsundet, som knyter Persiabukta til Omanbukta, og er skild fr� resten av sultanatet av ei landstripe som h�yrer til UAE. Dette omr�det best�r av l�ge fjell og utgjer den nordlegaste delen av Al Hajar al Gharbi-fjella (Vest-Al Hajar). To bukter, Elphinstone (Khawr ash Shamm) og Malcom (Ghubbat al Ghazirah), kl�yver kystlinja kring ein tredjedel fr� Hormuzsundet og p� eit punkt er dei skilde av berre nokre f� hundremeter med land. Kystlinja er s�rs ujamn, og Elphinstone-bukta er seksten kilometer lang og omgjeven av fjell p� 1000 til 1250 moh. Bukta er ofte blitt samanlikna med fjordar i Noreg.
Al Batinah
[endre | endre wikiteksten]- For meir om dette emnet, sj� Al Batinah-regionen.
UAE-omr�det som skil Ruus al Jibal fr� resten av Oman strekkjer seg nesten s� langt s�r som kystbyen Shinas. Ei smal, folkerik kystlette kalla Al Batinah g�r fr� staden der sultanatet byrjar att og til byen As Sib, kring 140 kilometer i s�raust. Over slettene g�r ei rekkje wadiar, og desse er tett folkesette i dei �vre delane, og kjem ned fr� Al Hajar al Gharbi-fjella i s�r. Eit band av oasar, som f�r vatn fr� brunnar og underjordiske kanalar (falaj), strekkjer seg langs heile sletta, kring ti kilometer inn fr� kysten.
Kystomr�det Muscat-Matrah
[endre | endre wikiteksten]S�r for As Sib endrar kysten karakter. I kring 175 km, fr� As Sib til Ras al Hadd, er kysten naken og klippete. Her er det ingen oppdyrking og f� bustader. Sj�lv om djupna utafor denne kysten gjer det relativt lett � segle, er det f� naturlege hamner eller trygge ankerplassar. Dei to beste er ved Muscat og Matrah, der dei naturlege hamnene st�tta veksten av desse byane.
Austkysten og �ya Masirah
[endre | endre wikiteksten]Det aude kystomr�det fr� Jalan til Ras Naws har ikkje noko spesifikt namn. L�ge �sar og �ydemark m�ter havet over lange strekkje. Midt p� denne kysten og kring 15 km utafor land, ligg den aude �ya Masirah. Ho er kring 17 km lang og ligg strategisk til ved innl�pet til Omanbukta fr� Arabiahavet. P� grunn avplasseringa vart det bygd milit�re anlegg av britane, og sidan nytta av USA, etter ein avtale mellom Oman og USA i 1980.
Det indre av Oman
[endre | endre wikiteksten]Vest for kystomr�da ligg ei h�gslette i det sentrale Oman. Al Hajar-fjella dannar to kjeder: Al Hajar al Gharbi-fjella og Al Hajar ash Sharqi-fjella (Aust-Al Hajar). Dei er delte av Wadi Samail (den st�rste wadien i fjellomr�det), ein dal som er den tradisjonelle vegen mellom Muscat og det indre. H�gda ligg p� kring 1200 moh, men toppane langs fjellkammane, som Jebel Akhdar (Det gr�ne fjellet), stig til meir enn 3 000 moh. Jabal Akhdar er den einaste staden der den unike villgeitarten arabisk tahr lever. I h�p om � redde dette sjeldne dyret erkl�rte sultan Qabus ibn Said denne delen av fjellet ein nasjonalpark. Bak Al Hajar al Gharbi-fjella ligg to innlandsomr�de, Az Zahirah og Indre Oman, skild av ein utstikkar fr� Rub al Khali. Ved Al Hajar ash Sharqi-fjella ligg sandregionane Ash Sharqiyah og Jalan, som �g grensar til �rkenen.
Dhofar guvernement
[endre | endre wikiteksten]- For meir om dette emnet, sj� Dhofar.
Dhofar-regionen strekkjer seg fr� Ras ash Sharbatat til grensa med Jemen og nord til grensa med Saudi-Arabia. Hovudstaden, Salalah, var den permanente residensen til sultan Said ibn Taimur Al Said og f�destaden til sonen og etterf�lgjaren hans, Qabus ibn Said. Dei h�gaste toppane her er kring 2 000 meter over havet. Kysten av Dhofar er frodig og f�r vatn av monsunt�ke fr� Indiahavet og er ein del av �koregionen kystt�ke�rken p� Den arabiske halv�ya.
Klima
[endre | endre wikiteksten]Med unntak av Dhofar-omr�det, som har eit sterkt monsunklima og f�r varme vindar fr� Indiahavet, er klimaet i Oman ekstremt heitt og t�rt det meste av �ret.
Sommaren byrjar i midten av april og varer til oktober. Dei h�gaste temperaturane er registrerte i det indre, der ein har m�lt temperatur opp til 50,8 �C. P� Al Batinah-sletta, g�r sommartemperaturane sjeldan over 47 �C, men p� grunn av den l�ge lendet, kan r�ma verte s� h�g som 90 %. Middeltemperaturen om sommaren i Muscat er 33 �C, men gharbi (tyder vestleg), ein kraftig vind som bles fr� Rub al Khali, kan heve temperaturen i byane ved Omanbukta med 6 til 10 grader.
Vintertemperaturane er milde og behagelege, og varierer mellom 18 og 26 �C.
Nedb�rsmengdene p� kysten og det indre plat�et varierer fr� 20 til 100 mm i �ret og fell midt eller seint p� vinteren. I fjella, s�rleg over Jebel Akhdar, kjem det langt meir nedb�r, og ein kan f� opp til 900 mm.
Sidan plat�et Jebel Akhdar best�r av por�s kalkstein, siv regnet raskt gjennom det, og vegetasjonen, som ein kunne vente var frodig, er heller skrinn. Eit stort reservoar under plat�et dannar kjelder for dei l�gtliggande omr�da. I tillegg f�rer ein enorm wadi vatn til desse dalane, og gjer omr�det til eit godt jordbruksomr�de i �r d� det kjem nok nedb�r.
Dhofar nyt godt av den s�rvestlege monsunen mellom juni og september, og f�r tyngre nedb�r og har kontinuerlege elvar. Dette gjer omr�det til det mest frodige i Oman.
Stundom kan ein syklon fr� Indiahavet g� i land i Oman og f�re med seg store nedb�rsmengder, slik syklonen Kelia gjorde i 2011. Oman vart r�ka av syklonen Gonu den 6. juni 2007. Store omr�de kring hovudstaden Muscat og i Amerat og Quriyat vart hardt r�ka. Gonu trefte f�rst den s�rlege byen Sur seint den 5. juni 2007.[5] I mai 2018 vart landet r�ka av syklonen Mekunu, som d� var p� sitt mest intense.[6] Salalah, like aust for der syklonen gjekk i land, hadde vedvarande vindar p� 96 km/h.[7] I Dhalkoot m�lte ein vindkast p� 110 km/h.[8] Syklonen f�rte med seg sterk vind og mykje nedb�r. I l�pet av fire dagar regna det 617 mm i Salalah, fem gonger meir enn �rsgjennomsnittet. Vegar, wadiar og l�gtliggande omr�de blei oversv�mte.[8] Regnet samla seg i dammar,[9] og skapte for fyrste gong p� 20 �r innsj�ar i Rub' al Khali, som vanlegvis berre f�r 30 mm i �ret.[10]
Maritimt
[endre | endre wikiteksten]Maritime krav:
- territorial farvatn: 12 nautiske mil
- kontinuerleg sone: 24 nautiske mil
- eksklusiv �konomisk sone: 200 nautiske mil
Milj�problem
[endre | endre wikiteksten]Naturlege farar: Sommarvindane kan danne store sandstormar i dei indre omr�da i t�rkeperiodar. Etter regn kan wadiane fyllast med regnvatn og store landomr�de fl�yme over. Ein syklon kan n� land og skape kraftig flaum eller bl�se sand over store omr�de.
Milj�problem: Aukande saltinnhald i jorda. Strandforureining fr� oljeutslepp. Det er avgrensa tilgang til ferskvatn.
Internasjonale milj�avtalar: Oman er delaktig i avtalar som gjeld biologisk mangfald, klimaendringar, Kyoto-avtalen, ørkenspreiing, miljøfarleg avfall, havrett, vern av ozonlaget, skipsforureining og kvalfangst.
Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ https://fm.gov.om/about-oman/state/geography/
- ↑ Allen, Calvin H., Jr. (5. februar 2016). «1: Land and People». Oman: the Modernization of the Sultanate. Abingdon, New York City: Routledge. s. 1–8. ISBN 978-1-3172-9164-0.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Cavendish, Marshall (2007). World and Its Peoples 1. Cavendish Square Publishing. s. 11. ISBN 978-0-7614-7571-2.
- ↑ Lancaster, Fidelity; Lancaster, William (2011). Honour is in Contentment: Life Before Oil in Ras Al-Khaimah (UAE) and Some Neighbouring Regions. Berlin, New York City: Walter de Gruyter. s. 3–598. ISBN 978-3-1102-2339-2.
- ↑ Free the week
- ↑ Extremely Severe Cyclonic Storm "Mekunu" over Arabian Sea (21 – 27 May 2018): Summary (PDF), India Meteorological Department, June 2018, henta 2. juli 2018
- ↑ «Tropical Cyclone 02A (Mekunu) Warning Nr 017». Joint Typhoon Warning Center. 26. mai 2018. Arkivert frå originalen 26. mai 2018. Henta 2 July 2018.
- ↑ 8,0 8,1 «Tropical Cyclone Mekunu Making Historic Category 3 Landfall Near Salalah, Oman With Life-Threatening Flooding, Destructive Winds, Storm Surge». The Weather Channel. 23. mai 2018. Henta 25. mai 2018.
- ↑ «Salalah gets over 5 years of Oman's average annual rain». Times of Oman. 27. mai 2018. Henta 9. juni 2018.
- ↑ Rosa-Aquino, Paola. «The World's Largest Sand Desert Is Covered in Lakes After Tropical Cyclone Mekunu». Earther. Henta 20. juni 2018.
- Denne artikkelen bygger på «Geography of Oman» frå Wikipedia på engelsk, den 2. juni 2016.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Denne artikkelen inneheld stoff som er offentleg eige frå nettside eller dokument frå Library of Congress Country Studies.
- Oman i The World Factbook
- Delar av denne artikkelen bygger på «Cyclone Mekunu» frå Wikipedia på engelsk, den 14. mai 2022.