Hopp til innhold

Evangeliet etter Lukas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ikontradisjonen anser evangelisten Lukas for å være den første ikonmaleren. Maleri av Guercino fra 1562.

Evangeliet etter Lukas (gresk: Εὐαγγέλιον κατὰ ΛουκᾶνEuangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen. Det anses av kristne å være skrevet av evangelisten Lukas, en lege som også kan ha forfattet Apostlenes gjerninger og blant annet var medarbeider og reiseledsager med Paulus, en av oldkirkens apostler. Lukasevangeliet er det lengste av de fire evangeliene i Bibelen, og sammen med Matteusevangeliet og Markusevangeliet regnes det til de s�kalte synoptiske evangelier.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Lukasevangeliet er ett av de to evangeliene som forteller om Jesu barndom, Matteusevangeliet er det andre. Lukasevangeliet ender med Jesu lidelse, d�d og oppstandelse slik som Matteus- og Markusevangeliet ogs� slutter. Forfatteren kan ha kjent til Matteusevangeliet, siden begge disse evangeliene har mye likt innhold. I tillegg er det vanlig hypotese at forfatteren har bygget p� en annen, tapt kilde som ogs� Matteus-forfatteren har brukt: Q-kilden.

Lukasevangeliet er skrevet p� godt gresk, noe som gir grunn til � tro at forfatteren har v�rt greker. Han er omhyggelig med sine kilder og gjengir deres utsagn i detaljer. Evangeliet er rikt p� s�rstoff, og han gjengir lignelsene om tilgivelse og barmhjertighet, lignelsen om den bortkomne s�nnen[1] og om den barmhjertige samaritan.[2]

Bysantinsk ikon fra 900-tallet.

Lukasevangeliet er i likhet med Apostlenes gjerninger rettet til en Teofilus, trolig en gresktalende hedningekristen som har v�rt sponsor for Lukas. Dette er det mest �greske� av evangeliene. Lukas utelater typisk j�disk stoff og skriver �l�rer� i stedet for �rabbi� og �syndere� i stedet for �hedninger� for � gj�re det mer lesbart og tilgjengelig for ikke-j�der.[3] Prologen er holdt i datidens gresk-romerske litter�re stil. Lukas forklarer j�diske skikker og steder, noe han ikke hadde trengt overfor j�diske lesere. F�lgelig beskrives Kapernaum som �en by i Galilea� (4,31), og �de usyrede br�ds h�ytid� som �p�skeh�ytiden�.[4]

Lukasevangeliet begynner og slutter i Jerusalems tempel, og mye av Jesu virke foreg�r p� hans vei dit (�reisefortellingen�). Lukas fastholder israelittenes frelseshistoriske utvelgelse, selv om nye folkegrupper inkluderes n�r Gud gjennom Jesus oppfyller sine l�fter og fornyer sitt folk. Lukasevangeliet har blitt kalt �de fattiges evangelium�. Det skal sette mot i de fattige og utst�tte, og refser de rike. De rike formanes til � dele sin rikdom slik at alle kan f� det de trenger. Kvinner f�r ogs� uvanlig stor plass i fortellingen, og deler av innholdet er dublert i manns- og kvinne-eksempler. Det er mindre apokalyptisk innhold enn hos Markus og Matteus. Israelittene blir i stedet forberedt p� hvordan de m� innrette seg p� et lengre livsl�p i verden.

Lukas bruker uttrykket �velbehags mennesker� i englenes sang p� markene ved Betlehem,[5] men menes det �bra mennesker� eller �mennesker som vekker velbehag�? I de eldste bevarte manuskriptene av Lukasevangeliet nevnes ikke Gud i Luk 2:14. Da D�dehavsrullene ble funnet, fikk man tilgang til de hebraiske uttrykkene vi kjenner i Lukas' greske versjon. Qumrans hebraiske takkesalmer belegger uttrykket �s�nner av Guds velbehag� om sitt eget fellesskap. Dette tyder p� at Luk 2:14 skal leses som �mennesker som vekker Guds velbehag�.[6]

Se ogs�

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lukas 15:11-32 Og han sa: En mann hadde to s�nner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller p� meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. [---] (p� norsk). Norsk Bibel 88/07 (NB). 
  2. ^ Sisters of Notre Dame of Chardon (1985). �October 18: St. Luke�. Saints and Feast Days (p� engelsk). Ohio: Loyola Press. s. 32. ISBN 978-0-8294-0505-7. 
  3. ^ Lars Olav Gj�ra. �Lukas�. bibelnerden.no. Bes�kt 18. september 2024. �Lukasevangeliet er skrevet til Teofilus (1:3). Han vet vi egentlig ingenting om, men han kan ha v�rt sponsoren i skrivningen av evangeliet, samtidig som han ogs� var interessert i evangeliets p�litelighet (1:4). Trolig var han en hedningekristen, og Lukas har ogs� andre hedningekristne i tankene n�r han skriver. Dette gj�r Lukasevangeliet til det mest "greske" evangeliet. Han utelater typisk j�disk stoff og bruker 'l�rer' i stedet for 'rabbi' og 'syndere' i stedet for 'hedninger' for � gj�re det mer forst�elig utenfor j�diske omr�der. Lukas er ogs� kjent for sine detaljer, og mange av dem har blitt bekreftet av arkeologiske oppdagelser og gitt Lukas troverdighet som en historisk kilde.� 
  4. ^ �Fordypning: Lukas Evangeliet�. Bibelsiden. Bes�kt 18. september 2024. 
  5. ^ Lukas 2:13-14 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk h�rskare, som lovpriste Gud og sa: �re v�re Gud i det h�yeste, og fred p� jorden, i mennesker Guds velbehag. (p� norsk). Norsk Bibel 88/07 (NB). 
  6. ^ D�dehavsrullene og menigheten bak dem (Arkivkopi) hos Wayback Machine (arkivert 25. oktober 2021). Torleif Elgvin: �D�dehavsrullene og menigheten bak dem�

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]