Adrenalin

Adrenalins strukturformel

Adrenalin (synonym:epinefrin) er et hormon og en nevrotransmitter. Adrenalin ble for f�rste gang isolert og identifisert i 1895 av Napoleon Cybulski, en polsk fysiolog. Friedrich Stolz var den f�rste som klarte � lage syntetisk adrenalin i 1904.

Virkem�te

Adrenalinet som produseres i binyremargen trekker sammen perifere blodkar slik at blodet sentraliseres i kroppen og dermed �ker blodtrykket. Adrenalin oppst�r naturlig n�r sentralnervesystemet stimuleres slik som ved frykt, opphisselse eller sinne. Det �ker ogs� hjertets sammentrekningsevne slik at hjerteminuttvolum �ker. Man tror ogs� at ledningshastigheten og irritabiliteten i hjertet �ker. Man kan ogs� finne tilfeller av hukommelsetap ved bruk av store mengder adrenalin ved doping eller f.eks. bilulykker der personer husker lite eller ingenting som en bivirkning til adrenalinet som i slike tilfeller blir produsert i kroppen. Adrenalinet virker kraftig p� hjertet, og det er her virkningen inntrer f�rst, deretter virker det effektivt p� sammentrekningen av blod�rene i huden, slimhinnene og nyrene. N�r dette skjer, pumper hjertet opp til 25 liter i minuttet i stedet for 5 liter. Gis stor nok dose virker det ogs� p� andre perifere blodkar. Adrenalin har veldig kort virkningstid, og m� derfor settes med korte mellomrom, 3-5 minutter (hjertestans (3 min) og alvorlig allergisk reaksjon)

Se ogs�

• Katekolaminer