Akseli Gallen-Kallela
Akseli Gallen-Kallela Axel Waldemar Gallén | |||
---|---|---|---|
Født | Axel Waldemar Gallén 26. april 1865 Björneborg, Storfyrstedømmet Finland | ||
Død | 7. mars 1931 (65 år) Stockholm, Sverige | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, illustratør, arkitekt, designer | ||
Utdannet ved | Académie Julian (1884–1889) Gymnasiet Svenska normallyceum (1876–1881) Bildkonstakademin (1878–1884) | ||
Ektefelle | Mary Gallen-Kallela | ||
Søsken | Uno Gallén | ||
Barn | Kirsti Gallen-Kallela Jorma Gallen-Kallela | ||
Nasjonalitet | Finsk | ||
Gravlagt | Sandudds begravningsplats[1] | ||
Utmerkelser | |||
Felt | Maleri | ||
Elev av | Carl Jahn, Fredrik Ahlstedt, Adolf von Becker, Fernand Cormon, Sigfrid Kein�nen | ||
Periode | Romantikken, symbolisme,[7][8] nasjonalromantikken | ||
Kjente verk | �Ainotriptyken� (1891), �Sampos forsvar� (1896), �Lemmink�inens mor� (1897), �Joukahainens hevn� (1897) | ||
Akseli Gallen-Kallela (f�dt 26. april 1865 i Bj�rneborg, Storfyrsted�mmet Finland, d�d 7. mars 1931 i Stockholm, Sverige) var en finsk maler. Gallen-Kallela er mest kjent for sine dekorative malerier med motiv fra Kalevala, det finske nasjonaleposet, og bildene hans har v�rt sv�rt viktige for den finske nasjonalidentiteten.
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]Akseli Gallen-Kallela ble f�dt Axel Waldemar Gall�n i Bj�rneborg i Finland. Hans far, Peter Gall�n, jobbet som politisjef og advokat. Da han var 11 ble han sendt til Helsingfors for � studere p� latinskole, fordi hans far motsatte seg hans ambisjon � bli maler. Etter farens d�d i 1879, deltok Gallen-Kallela i tegneklasse ved den ledende finske kunstskolen.
I 1884 flyttet han til Paris for � studere ved Acad�mie Julian. I Paris ble han venner med den finske maleren Albert Edelfelt, den norske maleren Adam D�rnberger og den svenske forfatteren og maleren August Strindberg.
I 1890 giftet han seg med Mary Sl��r. Paret fikk tre barn, Impi Marjatta, Kirsti og Jorma Gallen-Kallela. P� deres bryllupsreise til �st-Karelia, begynte Gallen-Kallela � samle materiale for sine avbildninger av Kalevala. Denne perioden er karakterisert av romantiske malerier av Kalevala, som Ainotriptyken og flere landskapsmalerier.
I desember 1894 flyttet Gallen-Kallela til Berlin for personlig � f�re tilsyn med fellesutstilling av sine verker sammen med verkene til Edvard Munch. I mars 1895 mottok han et telegram som fortalte at hans datter Impi Marjatta var d�d av difteri. Dette var et vendepunkt for hans verker. Hans verker var f�r romantiske, men etter datterens d�d malte Gallen-Kallela mer aggressive verker som Sampos Forsvar, Joukahainens Hevn og Lemminkainens mor.
For Verdensutstillingen i Paris i 1900, malte Gallen-Kallela fresker for den finske paviljongen. I disse freskene kom hans politiske id�er til syne. �n av slangene i fresken, Ilmarinen Pl�yer Slange�keren, b�rer Romanov-kronen, og prosessen � fjerne slangene fra �keren var en klar referanse til hans �nske om et uavhengig Finland.
Han malte ogs� freskene for Jus�lius-mausol�et i Bj�rneborg mellom 1901 og 1903. Freskene ble snart uopprettelig skadet av at hvite flekker dukket fram, og Jus�lius gav kunstnerens s�nn Jorma i oppdrag � reparere freskene, som han fullf�rte like f�r sin d�d i 1939.
Han finskgjorde offisielt sitt navn til det mer finskklingende Akseli Gallen-Kallela i 1907. I 1909 flyttet Gallen-Kallela til Nairobi i Britisk �st-Afrika (idag Kenya, med sin familie, men han vendte tilbake til Finland etter et par �r, fordi han ble klar over at Finland var hans hovedinspirasjon. Mellom 1911 og 1913 utformet og bygget han et arbeidsverksted og hus ved Tarvasp��, omkring 10 kilometer nord for Helsingfors sentrum.
I 1917, tok Gallen-Kallela og hans s�nn Jorma del i kampen i fronten i den finske borgerkrigen. Da regenten General Mannerheim h�rte dette i 1918, inviterte han Gallen-Kallela til � utforme flaggene, offisielle dekorasjoner og uniformer for det nylig uavhengige Finland. I 1919 ble han utnevnt aide-de-camp for Mannerheim.
I 1925 begynte han � utf�re illustrasjonene for �Kalevala�. Verket var fremdeles uferdig da han d�de i Stockholm 7. mars 1931, etter � ha vendt tilbake fra et foredrag i K�benhavn.
I 1961 ble hans verksted og hus ved Tarvasp�� �pnet som Gallen-Kallela-mus�et. Det huser noen av hans verker og forskning p� Gallen-Kallela.
Malerier
[rediger | rediger kilde]- �Keitele-sj�en�[9] (1905), ved National Gallery i London
- �Gutt med kr�ke� (1884)
- �Den gamle damen og katten� (Akka ja kissa) (1885)
- �D�masqu�e� (1888)
- �Ainotriptyken� (1891)
- �M�ntykoski-fossen� (1892)
- �Vinterscene fra Imatra� (1893)
- �Smiingen av Sampo� (1893)
- �Jean Sibelius� (1894)
- �Sampos forsvar� (1896)
- �Lemmink�inens mor� (Lemmink�isen �iti) (1897)
- �Brodermordet� (1897)
- �Joukahainens hevn� (1897)
- �Symposion� (1894)
- �Kullervos forbannelse� (Kullervon kirous) (1899)
- �Kullervo rir til krig� (1901)
- �Ad Astra� (1907)
- �V�in�m�inens b�ttur� (1909)
-
Nasjonalepsoset Kalevala har inspirert en rekke finske kunstnere. Her har Gallen-Kallela malt helten Väinämöinen i «Forsvaret av Sampo» (1896).
-
«Joukahainens hevn», 1897
-
«Lemminkäinens mor» (Lemminkäisen äiti), 1897. Mora samler sammen restene etter sønnen ved Tuonela- elva med Tuonela-svanen til venstre
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 29[Hentet fra Wikidata]
- ^ «1918 Vapaudenristien ja Vapaudenmitalien perustaminen», verkets språk finsk, besøkt 25. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Korkeimpien suomalaisten kunniamerkkien haltijat 1918–1969, side(r) 32[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vapaudenristin ritarikunta: Isänmaan puolesta, side(r) 47[Hentet fra Wikidata]
- ^ Register of the Artists' Association of Finland, besøkt 10. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopédie du symbolisme (på fransk). 1979. ISBN 2-85056-129-0. OCLC 231777612. OL 4034855M. Wikidata Q109906671.
- ^ (på nl) RKDartists, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists
- ^ Keitele-sjøen Arkivert 18. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- Akseli Gallen-Kallela, De magie van Finland, Groninger Museum, NAI Uitgevers, 2006, ISBN 90-5662-524-1