Akseli Gallen-Kallela

Akseli Gallen-Kallela Axel Waldemar Gallén
	På skitur
Født	Axel Waldemar Gallén; 26. april 1865; Björneborg, Storfyrstedømmet Finland
Død	7. mars 1931 (65 år); Stockholm, Sverige
Beskjeftigelse	Kunstmaler, grafiker, illustratør, arkitekt, designer
Utdannet ved	Académie Julian (1884–1889); Gymnasiet Svenska normallyceum (1876–1881); Bildkonstakademin (1878–1884)
Ektefelle	Mary Gallen-Kallela
Søsken	Uno Gallén
Barn	Kirsti Gallen-Kallela; Jorma Gallen-Kallela
Nasjonalitet	Finsk
Gravlagt	Sandudds begravningsplats
Utmerkelser	6 oppføringer Ridder av Æreslegionen (1902); Ducat Prize (1888); Kommand�r av Finlands hvite roses orden (1919); Kommand�r av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1928); Cross of Liberty, 3rd Class (1918); Kommand�r med stjerne av St. Olavs Orden (1923)
Felt	Maleri
Elev av	Carl Jahn, Fredrik Ahlstedt, Adolf von Becker, Fernand Cormon, Sigfrid Kein�nen
Periode	Romantikken, symbolisme, nasjonalromantikken
Kjente verk	�Ainotriptyken� (1891), �Sampos forsvar� (1896), �Lemmink�inens mor� (1897), �Joukahainens hevn� (1897)
	Akseli Gallen-Kallela p� Commons

Akseli Gallen-Kallela (f�dt 26. april 1865 i Bj�rneborg, Storfyrsted�mmet Finland, d�d 7. mars 1931 i Stockholm, Sverige) var en finsk maler. Gallen-Kallela er mest kjent for sine dekorative malerier med motiv fra Kalevala, det finske nasjonaleposet, og bildene hans har v�rt sv�rt viktige for den finske nasjonalidentiteten.

Liv og arbeid

Akseli Gallen-Kallela ble f�dt Axel Waldemar Gall�n i Bj�rneborg i Finland. Hans far, Peter Gall�n, jobbet som politisjef og advokat. Da han var 11 ble han sendt til Helsingfors for � studere p� latinskole, fordi hans far motsatte seg hans ambisjon � bli maler. Etter farens d�d i 1879, deltok Gallen-Kallela i tegneklasse ved den ledende finske kunstskolen.

I 1884 flyttet han til Paris for � studere ved Acad�mie Julian. I Paris ble han venner med den finske maleren Albert Edelfelt, den norske maleren Adam D�rnberger og den svenske forfatteren og maleren August Strindberg.

I 1890 giftet han seg med Mary Sl��r. Paret fikk tre barn, Impi Marjatta, Kirsti og Jorma Gallen-Kallela. P� deres bryllupsreise til �st-Karelia, begynte Gallen-Kallela � samle materiale for sine avbildninger av Kalevala. Denne perioden er karakterisert av romantiske malerier av Kalevala, som Ainotriptyken og flere landskapsmalerier.

I desember 1894 flyttet Gallen-Kallela til Berlin for personlig � f�re tilsyn med fellesutstilling av sine verker sammen med verkene til Edvard Munch. I mars 1895 mottok han et telegram som fortalte at hans datter Impi Marjatta var d�d av difteri. Dette var et vendepunkt for hans verker. Hans verker var f�r romantiske, men etter datterens d�d malte Gallen-Kallela mer aggressive verker som Sampos Forsvar, Joukahainens Hevn og Lemminkainens mor.

For Verdensutstillingen i Paris i 1900, malte Gallen-Kallela fresker for den finske paviljongen. I disse freskene kom hans politiske id�er til syne. �n av slangene i fresken, Ilmarinen Pl�yer Slange�keren, b�rer Romanov-kronen, og prosessen � fjerne slangene fra �keren var en klar referanse til hans �nske om et uavhengig Finland.

Han malte ogs� freskene for Jus�lius-mausol�et i Bj�rneborg mellom 1901 og 1903. Freskene ble snart uopprettelig skadet av at hvite flekker dukket fram, og Jus�lius gav kunstnerens s�nn Jorma i oppdrag � reparere freskene, som han fullf�rte like f�r sin d�d i 1939.

Han finskgjorde offisielt sitt navn til det mer finskklingende Akseli Gallen-Kallela i 1907. I 1909 flyttet Gallen-Kallela til Nairobi i Britisk �st-Afrika (idag Kenya, med sin familie, men han vendte tilbake til Finland etter et par �r, fordi han ble klar over at Finland var hans hovedinspirasjon. Mellom 1911 og 1913 utformet og bygget han et arbeidsverksted og hus ved Tarvasp��, omkring 10 kilometer nord for Helsingfors sentrum.

I 1917, tok Gallen-Kallela og hans s�nn Jorma del i kampen i fronten i den finske borgerkrigen. Da regenten General Mannerheim h�rte dette i 1918, inviterte han Gallen-Kallela til � utforme flaggene, offisielle dekorasjoner og uniformer for det nylig uavhengige Finland. I 1919 ble han utnevnt aide-de-camp for Mannerheim.

I 1925 begynte han � utf�re illustrasjonene for �Kalevala�. Verket var fremdeles uferdig da han d�de i Stockholm 7. mars 1931, etter � ha vendt tilbake fra et foredrag i K�benhavn.

I 1961 ble hans verksted og hus ved Tarvasp�� pnet som Gallen-Kallela-mus�et. Det huser noen av hans verker og forskning p� Gallen-Kallela.

Malerier

�Keitele-sj�en�^[9] (1905), ved National Gallery i London
�Gutt med kr�ke� (1884)
�Den gamle damen og katten� (Akka ja kissa) (1885)
�D�masqu�e� (1888)
�Ainotriptyken� (1891)
�M�ntykoski-fossen� (1892)
�Vinterscene fra Imatra� (1893)
�Smiingen av Sampo� (1893)
�Jean Sibelius� (1894)
�Sampos forsvar� (1896)
�Lemmink�inens mor� (Lemmink�isen �iti) (1897)
�Brodermordet� (1897)
�Joukahainens hevn� (1897)
�Symposion� (1894)
�Kullervos forbannelse� (Kullervon kirous) (1899)
�Kullervo rir til krig� (1901)
�Ad Astra� (1907)
�V�in�m�inens b�ttur� (1909)

Gallen-Kallelas �Ainotriptyken�, et triptyk fra 1891
Nasjonalepsoset Kalevala har inspirert en rekke finske kunstnere. Her har Gallen-Kallela malt helten Väinämöinen i «Forsvaret av Sampo» (1896).
«Joukahainens hevn», 1897
«Lemminkäinens mor» (Lemminkäisen äiti), 1897. Mora samler sammen restene etter sønnen ved Tuonela- elva med Tuonela-svanen til venstre

Referanser

^ www.helsinginseurakunnat.fi^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 29^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «1918 Vapaudenristien ja Vapaudenmitalien perustaminen», verkets språk finsk, besøkt 25. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Korkeimpien suomalaisten kunniamerkkien haltijat 1918–1969, side(r) 32^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Vapaudenristin ritarikunta: Isänmaan puolesta, side(r) 47^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Register of the Artists' Association of Finland, besøkt 10. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopédie du symbolisme (på fransk). 1979. ISBN 2-85056-129-0. OCLC 231777612. OL 4034855M. Wikidata Q109906671.
^ (på nl) RKDartists, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists
^ Keitele-sjøen Arkivert 18. oktober 2006 hos Wayback Machine.

Akseli Gallen-Kallela, De magie van Finland, Groninger Museum, NAI Uitgevers, 2006, ISBN 90-5662-524-1

Eksterne lenker

[hash-6c9f02cb527a2d5783d5f967048a4b5cda788d62-1] www.helsinginseurakunnat.fi^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1049a92456dd5d21ed76cf5fd5ef1379a14e65f9-2] Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 29^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b43b111628b6bf3545b5b8c803e0288c4ea05ff2-3] «1918 Vapaudenristien ja Vapaudenmitalien perustaminen», verkets språk finsk, besøkt 25. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5077af6381d141f13ff39984e4a5bff3e8a36da8-4] Korkeimpien suomalaisten kunniamerkkien haltijat 1918–1969, side(r) 32^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-da5a481756e1c4033a5e9f806881e174a9b51467-5] Vapaudenristin ritarikunta: Isänmaan puolesta, side(r) 47^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5e2a31865b6de7c2488810cb669dd468b1df06de-6] Register of the Artists' Association of Finland, besøkt 10. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-9b49296c30f63cbf3199f60a573761938dd061f1-v2-7] Encyclopédie du symbolisme (på fransk). 1979. ISBN 2-85056-129-0. OCLC 231777612. OL 4034855M. Wikidata Q109906671.

[wikidata-15a7ec619f8b02d1f15735ff59587957d607347b-v2-8] (på nl) RKDartists, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists

[9] Keitele-sjøen Arkivert 18. oktober 2006 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]