Bedrageri

Bedrageri er en formuesforbrytelse som g�r ut p� � skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning ved � lure eller forlede noen til � foreta en handling slik at de p�f�res et tap, eller det oppst�r fare for at et tap vil oppst�. Det skiller seg fra andre typiske formuesforbrytelser, som ran og tyveri, ved at forn�rmede selv spiller en aktiv rolle ved � bidra til at gjerningspersonen blir tilf�rt vinningen det er snakk om. Innen avtaleretten brukes ofte begrepet svik for � betegne det samme forholdet (selv om innholdet av dette ikke n�dvendigvis samsvarer helt med bedrageribegrepet). I dagligtale omtales bedrageri gjerne som svindel.

I 2005 ble det vedtatt en ny straffelov i Norge, men av forskjellige grunner tr�dte ikke denne loven i kraft f�r i oktober 2015. Den gamle loven av 1902 ble opphevet n�r den nye tr�dte i kraft. Fordi den nye loven har eksistert i s� lang tid har rettsvesenet naturlig nok beveget seg i retning av de nye bestemmelsene de siste �rene etter at loven ble vedtatt, selv om den ikke var tr�dt i kraft enda. Samtidig er det slik at en forbrytelse i prinsippet skal straffes etter den loven som gjelder n�r forbrytelsen blir beg�tt. Artikkelen henviser i all hovedsak b�de til gammel og ny lov.

N�rmere om gjerningsbeskrivelsen

Alminnelig bedrageri

I den norske straffeloven av 1902 reguleres bedrageri i � 270. I den nye straffeloven som tr�dte i kraft oktober 2015 (straffeloven av 2005) omhandles bedrageri i kapittel 30 �� 371 til 377. Det som er straffbart er for det f�rste der noen for � skaffe seg en uberettiget vinning �ved � fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for� (� 270 f�rste ledd nummer 1 i lov av 1902 og � 371 i lov av 2005). Dette er det klassiske innholdet i bedrageribegrepet. Det f�rste vilk�ret er at gjerningsmannen enten fremkaller en villfarelse, styrker en allerede eksisterende villfarelse, eller kun utnytter en villfarelse som eksisterer hos forn�rmede. Det siste alternativet vil dekke ogs� de to andre, slik at det i og for seg ikke er n�dvendig � bevise at villfarelsen er fremkalt av gjerningspersonen. Dette vil nok imidlertid som oftest v�re situasjonen. Slik fremkallelse av villfarelse hos forn�rmede kan skje ogs� ved en unnlatelse, typisk der man unnlater � opplyse noe som motparten m�tte forvente � f� vite dersom det var tilfelle. For eksempel m� den som betaler markedspris for en to �r gammel Mercedes forvente � f� vite det av selgeren dersom bilen har omfattende og kostbare feil ved motoren (som ikke er umiddelbart synlige). Dersom selgeren unnlater � opplyse om dette har han ved en unnlatelse fremkalt en villfarelse, og vil etter omstendighetene kunne straffes for bedrageri.

I tillegg til � fremkalle eller utnytte en villfarelse er det et vilk�r at gjerningspersonen p� denne m�ten forleder noen til � beg� en handling. Dette inneb�rer at det m� v�re �rsakssammenheng mellom villfarelsen og forn�rmedes tapsbringende handling. Dersom en selger gir uriktige opplysninger om en dvd-spillers fantastiske opptaksfunksjon, kan han ikke straffes for fullbyrdet bedrageri dersom kj�peren overhodet ikke la noen vekt p� disse opplysningene fordi han kun var interessert i � bruke den til � spille av filmer p�. Derimot kan selgeren straffes for fors�k. Forledelsen m� v�re �rettsstridig�. I dette ligger det at virkemidler som ligger innenfor alminnelig aksepterte forretningsmetoder ikke vil v�re straffbare. Alminnelig forhandlingstaktikk der man gir uttrykk for at man ikke vil g� over en viss grense, selv om dette ikke medf�rer riktighet, er i tr�d med redelig opptreden og er s�ledes ikke rettsstridig. Heller ikke overdreven reklame, slik som �Verdens beste!� o.l. vil rammes av loven (annerledes er det dersom det gis spesifikke opplysninger i reklamen som viser seg ikke � stemme).

Det tredje vilk�ret er at handlingen forn�rmede forledes til m� volde tap eller fare for tap. Det er et �konomisk tap det m� v�re snakk om. At det faktisk er lidt noe tap er ikke noe vilk�r, det avgj�rende er om det foreligger en viss fare for dette. Tidspunktet for denne vurderingen vil v�re n�r handlingen blir foretatt. Tapet kan ramme enten den handlende selv, eller �den han handler for�, typisk en arbeidsgiver.

Databedrageri

I henhold til straffeloven av 2005 � 371 b) [lov av 1902 � 270 f�rste ledd nummer 2] er det ogs� bedrageri dersom man �ved bruk av uriktig eller ufullstendig opplysning, ved endring i data eller programutrustning eller p� annen m�te rettsstridig p�virker resultatet av en automatisk databehandling, og derved volder tap eller fare for tap for noen�. Det som er forskjellig i forhold til alminnelig bedrageri er at det her ikke er en person som ved hjelp av en villfarelse blir forledet. Dette alternativet vil typisk komme til anvendelse overfor handlinger som betegnes som hacking, der dette er gjort for � tilegne seg en uberettiget vinning.

Skyldkrav

Det alminnelige skyldkravet er forsett, jf. straffeloven �16 (gammel lov � 40). I tillegg m� vinnings hensikt foreligge. Disse kravene skaper sjelden noen problemer dersom man f�rst har p�vist at de objektive vilk�rene er oppfylt. Det finnes imidlertid en egen bestemmelse i �374 [tidl. � 271a], som rammer bedrageri beg�tt ved grov uaktsomhet. Denne bestemmelsens praktiske anvendelsesomr�de er nok f�rst og fremst der p�talemyndigheten mener at et vanlig bedrageri er utf�rt, men hvor de ikke klarer � bevise i n�dvendig grad at skyldkravet her er oppfylt.

Strafferammen

Den alminnelige strafferammen for bedrageri er b�ter eller fengsel inntil 2 �r, se � 371. Dette er en reduksjon i forhold til den gamle loven som hadde 3 �r, se � 270 andre ledd. Ved grovt bedrageri er 6 �r maksimumsstraffen, jf. � 372 (lov av 2005). I henhold til bestemmelsens annet ledd skal det i vurderingen av om bedrageriet er grovt s�rlig legges vekt p� �om handlingen har voldt betydelig �konomisk skade, om den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenheten eller en st�rre krets av personer, om han har bokf�rt uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig �rsregnskap, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred�. I praksis vil verdiene det er snakk om ofte f� avgj�rende betydning. Er utbyttet 100.000 kroner eller mer er dette som hovedregel tilstrekkelig for � anse bedrageriet som grovt.

Grovt uaktsomt bedrageri har en strafferamme p� b�ter eller inntil 1 �rs fengsel. I s�rlige tilfelle inntil 2 �rs fengsel.

S�rlige former for bedrageri

Visse handlinger som faller innenfor gjerningsbeskrivelsen i den alminnelige bedrageribestemmelsen reguleres av s�rlige straffebud. Dette gjelder for det f�rste forsikringsbedrageri. Dette reguleres i � � 375 og 376 [tidl. i �272] som i likhet med grovt bedrageri har en strafferamme p� 6 �r. Den nye straffeloven har skjerpede regler for skattesvik og tollsvik, som tidligere ble rammet av den langt mildere bestemmelsen i § 406, som står i forseelsesdelen i straffeloven og har en strafferamme på 4 måneder. Strafferammen for skattesvik er nå opp til 6 år og omfattes av §§ 378 til 381 i den nye straffeloven. Momsbedrageri er regulert i merverdiavgiftsloven § 72, og har en noe avvikende gjerningsbeskrivelse. Strafferammen er imidlertid den samme som i de vanlige bedrageribestemmelsene.

Se også

Eksterne lenker

«Norske banker sammen mot svindel», nettstedet svindel.no
«straffelovens AV 2005; Kapittel 30. Bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet»