Hopp til innhold

Bellona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Bellona» har flere betydninger.
Bellona
Offisielt navnMiljøstiftelsen Bellona
Org.formStiftelse
Org.nummer948778599
Stiftet16. juni 1986
LandNorge
HovedkontorOslo[1]
UtmerkelserÅrets Peer Gynt (2000)
Årets europeer (1997) (sammen med: Frederic Hauge)[2]
Grunnlegger(e)Frederic Hauge, Rune Haaland
Antall ansattecirka 60
Donasjoner0 euro (2020)
Omsetning764 898 euro (2020)
Nettstedbellona.no (no)

Bellona er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som ble grunnlagt i 1986 av Frederic Hauge og Rune Haaland som en aksjon- og protestgruppe, men har siden utviklet seg til en internasjonal vitenskapsbasert, teknologisk og løsningsorientert organisasjon innenfor økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse.[3] Per 2024 arbeider rundt 70 medarbeidere i Bellona innenfor fag som teknologi, økologi, fysikk, kjemi, økonomi, statsvitenskap og informasjon.[3] Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, men også avdelingskontorer i Brussel i Belgia, Berlin i Tyskland og Vilnius i Litauen.[3]

Fra å være en protest- og aksjonsgruppe på 1980-tallet er Bellona i dag en miljøorganisasjon som jobber med reelle løsninger på klimakrisen, blant annet innen energi, havbruk, miljøforvaltning og internasjonalt klima- og miljøsamarbeid. Bellona samarbeider med næringslivet for å finne og fremme avgjørende løsninger på klima- og miljøutfordringene. Bellona representerer den norske miljøbevegelsen i det europeiske samarbeidsorganet for miljøorganisasjoner – EEB[4][5] (European Environmental Bureau, et stort europeisk nettverk av 180 organisasjoner fra 40 land).[6] Bellona publiserer en rekke forskningsrapporter og har per januar 2024 utgitt rundt 746 ulike utgivelser siden starten.[7]

Organisasjon har navn etter krigsgudinnen Bellona i romersk mytologi.[8] Bellona søker strategisk samarbeid med andre organisasjoner og interesser, blant annet næringslivet siden 1998, utifra erkjennelsen at «verken miljøorganisasjonene eller myndighetene alene kan drive frem løsningene på alle klima-og miljøutfordringene verden står overfor».[9] Bellona har samarbeidsavtaler med Altera Infrastructure om transport og lagring av CO2,[9], Elektroforeningen (EFO) innenfor elektrifisering,[9] ENRX, og andre.[9] Som en del av strategisk samarbeid er Bellona også deleiere i en rekke selskap, særlig innen elektrifisering og fornyet energi.[10]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Opprettelse

[rediger | rediger kilde]
Frederic Hauge, 2008
Bellonas tidligere Oslo-kontor var på Nedre Foss ved Akerselva, men er i dag i Rådhusgata 28 hvor rundt 36 medarbeidere har sitt arbeid.[11]

Bellona ble stiftet den 16. juni 1986 i et okkupert lokale av Frederic Hauge og Rune Haaland, rundt sju uker etter Tsjernobyl-ulykken. Navnet ble funnet i et leksikon ved å søk e på B og fant den romerske krigsgudinnen Bellona. Holdningen var at det var en kamp for miljøet og naturvern.[12] Etter at Bellona sammen med Natur og Ungdom okkupert kontoret til daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck fikk organisasjonen mediaoppmerksomhet, særlig Hauge, på dette tidspunktet en 20-åring i islender med sterke meninger.[12]

I begynnelsen dreide mye av Bellonas arbeid seg om jakt på og avsløring av ulovlige og helseskadelige utslipp, nedgravde gifttønner og ulike former for «miljøkriminalitet»[12] – et begrep som Bellona var med på å sette på dagsordenen,[13] og som senere ble en del av offisiell norsk juridisk terminologi.[14] I løpet av kort tid ble Bellona som miljøvernorganisasjon kjent i Norge. Etter hvert ble fysiske aksjoner i økende grad kombinert med tverrfaglige studier, og en stadig bedre miljølovgivning gav organisasjonen nye arbeidsmuligheter.

Aksjoner

[rediger | rediger kilde]

I sine første år sørget Bellona for å få satt miljøvern på dagsordenen rett og slett ved å fysisk grave fram miljøfarlig avfall. Svært mange bedrifter hadde både lekkende rør og nedgravde gifttønner, og Bellona gjorde det til sin spesialitet å komme på uanmeldt inspeksjon med media på slep.[15] Noen av de viktigste aksjonene var de mot gruvebedriften Titania i J�ssingfjorden,[16][17] Borregaard fabrikker i Sarpsborg,[18][19] Norsk Hydros anlegg p� Her�ya,[20] bilfragmenteringsfirmaet Ring Teigen i Hokksund grunnet utslipp av bromerte flammehemmere,[15] bedriften Ifa Alna i Bergen,[21] Buskerud Papirfabrikk,[22] Kammerfoss Bruk ved Krager�,[23] medlemsbedriften Porolon i �lesund, dav�rende nikkelverket Falconbridge i Kristiansand,[24] Bergmetall Ag-Service,[25] Odda smelteverk[26] og Tinfoss Titan & Iron.[27] Anmeldelsene f�rte ofte fram, og i 1993 m�tte for eksempel Borregaard betale 500 000 kroner i bot for kvikks�lvlekkasjer etter � ha blitt anmeldt av Bellona tre �r f�r.[23] Gruvebedriften Titania ble i 1990 p�lagt av regjeringen � bygge et landdeponi for sine avgangsmasser for � forhindre utslipp av rundt to millioner tonn �rlig til havet.[28] Bellona har fortsatt arbeidet med problemstillinger knyttet til milj�gifter og forurenset grunn.

I 1988 utga Ingvar Ambj�rnsen en dokumentarbok om den relativt nye organisasjonen, Bellona : Gudinna som ble vaktbikkje, som is�r tok for seg de tre store norske milj�skandalene.

Elbil

[rediger | rediger kilde]

Bellona importerte i 1989 den f�rste elbilen til Norge og kj�rer en rekke ganger gjennom bompengeringen uten � betale. Aksjonene var et ledd i kampen for � gi biler med nullutslipps avgiftsfordeler. Morten Harket fra popgruppen A-ha var deltaker og ga drahjelp til aksjonen.[29] Stuntet fikk stor medieoppmerksomhet, og ble en �relang kamp for avgiftsfritak, fritatt for bompenger og mulighet til � kj�re i kollektivfeltet og andre positive intensiver for elbiler. Fra 2008 ble slike ordningene ble innf�rt i Norge i 2008. Disse intensiver bidro til � gj�re Norge til det landet med verdens h�yeste elbileie per innbygger.[30]

Russland

[rediger | rediger kilde]
Fabrikk Kola GMK Pechenganickel i i Nikel

Fra nedgravde giftt�nner i Norge, ble atomavfall i nordlige Russland en aktuell problemstilling. Bellonas arbeid i Russland begynte i 1989 da Bellona demonstrerte sammen med innbyggere fra Pasvik i Finnmark ved grensen til Sovjetunionen mot svovelutslippene fra nikkelverkene i byen Nikel p� Kolahalv�ya. �ret etter demonstrerte Bellona mot atompr�vesprengninger ved Novaja Semlja, kun 90 km fra Norge. Bellona seilte nordover med skipet M/S �Genius�, og la seg som levende skjold mot flere sprengninger. Det endte med arrestasjon og bortvisning, men kun �n sprengning ble foretatt i omr�det etter dette.[12][31] Med Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble en rekke milj�sp�rsm�l akutte. Bellona begynte deretter � kartlegge kilder til radioaktiv forurensing i Russland. Dette arbeidet vakte stor internasjonal oppmerksomhet, spesielt da Bellona i 1994 tok seg gjennom et usikret gjerde rundt et av verdens st�rste atomanlegg i Tomsk i Sibir for � dokumentere den d�rlige sikringen.[32]

I 1994 avsl�rte Bellona for f�rste gang deponiet av atomavfall i Andrejevbukta, en sovjetisk milit�rbase der 23 000 brukte brenselsstaver fra atomdrevne ub�ter og atomisbrytere ble lagret, noen av dem under sv�rt kritiske forhold. Bellona bidro til � gi stor oppmerksomhet, og ble leder av sekretariatet for en interparlamentarisk arbeidsgruppe mellom Russland og dets internasjonale partnere som Norge, EU og flere G7-land.[3][33] Selve oppryddingen i Andreyevabukta startet i 2017 da den f�rste forsendelsen av brukte brenselsstaver ble sendt fra basen for lagring og de siste brenselsstavene skal etter planen fjernes i 2025/2026.[34]

Ogs� i 1994 etablerte Bellona kontor i Murmansk, og opplevde stadig nye vanskeligheter med det russiske sikkerhetsbyr�et FSB. En rekke rapporter har blitt presentert av Bellona om atomproblemene, spesielt i de nordvestlige delene av Russland. Og Bellona arrangerte flere m�ter om problemene mellom politikere fra Russland, EU, USA og Norge, og h�ringer om emnet i Brussel. Det er fortsatt store risikoer knyttet til usikret atomavfall i Russland.

Aleksandr Nikitin begynte � jobbe for Bellona i 1995, og 6. februar �ret etter ble han arrestert av russisk etterretning og siktet for h�yforr�deri i form av spionasje. Arrestasjonen startet en lang prosess mot den tidligere ub�t-kapteinen som var medforfatter av Bellona-rapporten Den russiske Nordfl�ten. Kilder til radioaktiv forurensing.[35] Rapporten ble forbudt i Russland, og Nikitin-saken ble gjenstand for enorm internasjonal oppmerksomhet.[36][37] I mange �r gikk nesten alle Bellonas ressurser med p� � kjempe for Nikitins frihet i det russiske rettssystemet, og i 1999 ble han endelig frikjent i russisk h�yesterett. Det var f�rste gang noen hadde vunnet over sikkerhetspolitiet FSB i russisk h�yesterett. Nikitin jobber i dag med saker relatert til Russland fra Bellonas kontor i Oslo.[38]

Med det kj�lige politiske klimaet som fulgte president Vladimir Putins politikk, s�rlig fra og med den russiske invasjonen i Ukraina i 2014 ble det fra vanskelig til umulig for Bellona � arbeide i Russland. Bellona hadde kontorer i Murmansk og St. Petersburg fram til 2022.[39] Etter 30 �r ble organisasjonen tvunget til � stenge sin kontorer i landet. Isteden ble det etablert et nytt kontor i Vilnius i Litauen.[40][41]

I 2013 ble Bellona erkl�rt u�nsket av russiske myndigheter. Russiske medarbeidere ved Bellonas kontor i Vilnius utrykte frykt for hva som vil skje med deres n�rmeste familie som fortsatt er i Russland.[42]

Sellafield

[rediger | rediger kilde]
Flyfoto fra 2005 med utsikt s�rover mot Sellafield kjernefysiske atomanlegg, Cumbria. Fjellet bak bak er Black Combe.

I 1957 hadde Sellafield en av verdens verste atomulykker.[43] En brann oppsto da kjernebrensel av uranmetall antente inne i anlegget. Radioaktiv forurensning ble sluppet ut i milj�et, som det n� ansl�s for�rsaket rundt 240 kreftformer p� lang sikt, hvor 100 til 240 av disse d�delige.[44][45]

I 2004 ble bestemt at alle utslipp av det radioaktive stoffet technetium (Tc-99) fra atomanlegget p� Sellafield skulle opph�re. Anlegget behandlet atomavfall i mange ti�r og s�rget for omfattende forurensing av havet.[46][47] Den verste perioden var p� 1970-tallet, men utslippene av tc-99 som begynte i 1994 var ogs� sv�rt problematiske. Tc-99 var et stoff som ble oppkonsentrert i enkelte organismer som hummer og tang, og i 1996 ble stoffet registrert langs norskekysten, og man fant spor av atomavfallet helt opp til Svalbard.[48][49]

I tillegg til � protestere h�ylytt mot utslippene som forurenset norske farvann, satte Bellonas atomfysikere seg inn i saken og utredet �rsaker og mulige l�sninger. Under en konferanse i 2003 la Bellona fram beregninger som viste at det var praktisk mulig � teste ut en rensemetode, og ikke lagre utslippene p� land slik britiske myndigheter �nsket.[50] Etter ti �rs kamp blir n� all tc-99 fra Sellafield f�rst renset og s� lagret p� land. Atomreaktorene p� Sellafield er i dag stengt, men fortsatt drives reprosessering av atomavfall fra anlegget THORP (Thermal Oxides Reprocessing Plant) p� Sellafield. Dette anlegget har hatt mange uhell, brudd p� sikkerheten og utslipp, og Bellona har krevd at all reprosessering av atomavfall p� Sellafield opph�rer.[51]

EU

[rediger | rediger kilde]

Bellona �pnet sitt kontor i Brussel i 1994, rett etter at flertallet av den norske befolkning hadde stemt i mot et norsk medlemskap i Den europeiske union.[52] Forurensing kjenner ingen landegrenser, og uavhengig av om Norge er medlem eller ikke vil sv�rt mange viktige avgj�relser tas i Brussel. Frederic Hauge uttalte at Bellona ��nsker � bidra med gode l�sninger fra innsiden. Det er derfor det er viktig � v�re til stede der ting faktisk skjer.�[52] De f�rste �rene ble mye tid brukt p� � informere EU-systemet om farene knyttet til usikker lagring av atomavfall i Russland. I de senere �rene har klimasp�rsm�let kommet stadig sterkere p� agendaen, og Bellona Europa bruker n� det meste av sine ressurser p� aktiv lobbyvirksomhet i energi- og klimasp�rsm�l overfor EUs beslutningsorganer. Bellona har etter hvert f�tt mye innflytelse i EU-systemet, og Bellona-leder Frederic Hauge er blant annet viseformann i Den europeiske teknologiplattformen for CO2-h�ndtering (ZEP).[53][54]

Interne forhold

[rediger | rediger kilde]

Etter 11 �r i tjeneste for milj�organisasjonen gikk Bellonas nestleder Marius Holm av i begynnelsen av 2011.[55] I 2018 var det store uenigheter i ledelsen av Bellona, s�rlig mellom grunnlegger Frederic Hauge og ledergruppen, som f�rte til at hele ledelsen i Bellona gikk av med umiddelbar virkning. Ledergruppen besto av fire personer: daglig leder Nils B�hmer, markeds- og kommunikasjonssjef Hanne L�vstad, �konomisjef Anders Strand og fagsjef Runa Haug Khoury.[56]

Stein Lier-Hansen forlot i 2013 sjefjobben i NHOs Norsk Industri og begynte i Bellona.[57]

Betydningsfulle aktiviteter

[rediger | rediger kilde]
Andreas Mathismoen i masten p� Bellonas milj�skip S/Y �Kallinika�, 2010
Prosjektleder Silje Salomonsen orienterer om Renere havn-prosjektet om bord Bellonas S/Y �Kallinika� i 2010.

Klimaendringer

[rediger | rediger kilde]

Store deler av Bellonas virksomhet dreier seg i dag om kampen mot klimaendringer. Bellona mener at klimautfordringen har tre l�sninger: CO2-h�ndtering, energieffektivisering og fornybar energi. For � promotere disse l�sningene har Bellona fagmedarbeidere med bred bakgrunn fra forskning, milj�bevegelse, industri og n�ringsliv. Bellonas fagmedarbeidere er med � sette dagsorden i norsk s� vel som internasjonal klimadebatt, og sommeren 2008 arrangerte Bellona konferansen CC8 p� Hafslund Hovedg�rd utenfor Sarpsborg sammen med Hafslund ASA og Club de Madrid, en forening for tidligere statsledere. P� konferansen deltok prominente navn som Nicholas Stern, Kjell Magne Bondevik, Gro Harlem Brundtland og Ricardo Lagos. I forbindelse med konferansen presenterte Bellona rapporten How to Combat Global Warming.[58]

CO2-h�ndtering

[rediger | rediger kilde]

CO2-h�ndtering er i dag en naturlig del av klimadebatten, og har etter hvert blitt anerkjent av de aller, aller fleste som et viktig v�pen i klimakampen. Bellona begynte � snakke om CO2-h�ndtering allerede i 1991, men det har v�rt en lang vei � g� for � f� flere med seg p� sin side. Store deler av den internasjonale milj�bevegelsen har v�rt, og er fortsatt motstandere av fangst og lagring av CO2. Det har blitt stilt sp�rsm�lstegn ved lagringssikkerheten, og flere andre milj�organisasjoner har ment at CO2-h�ndtering av fossile energikilder vil forsinke overgangen til et fornybart samfunn. Bellona hevder p� sin side til at det ikke finnes noen m�te � kutte klimagassutslippene raskt nok til � unng� farlige klimaendringer enn � fange og lagre CO2 i en mellomfase mens man innf�rer fornybar energi som den eneste energikilden. Det finnes fortsatte fossile brennstoffer, spesielt kull, nok til et par hundre �r, og teknologien har enda ikke kommet langt nok til at fornybare kilder vil kunne dekke hele verdens energibehov. Av den grunn er Bellona en sterk tilhenger av CO2-h�ndtering.[59]

Olje i nord

[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1993 aksjonerte Bellona for f�rste gang mot oljeutvinning i Barentshavet da de la seg i veien for Shell-plattformen Ross Rigg. [60][61] Kampen mot � la oljeindustrien f� slippe til i s�rbare havomr�der i nord har v�rt sv�rt viktig for Bellona, og later til � bli enda viktigere i �rene som kommer. Flere oljeselskaper, med Statoil i spissen presser p� for � f� bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen. Sammen med lokale krefter og andre miljøorganisasjoner har Bellona bygd en sterk allianse mot oljeselskapene. Argumentene mot oljeutvinning går både på sikkerhet – man frykter de miljømessige konsekvensene av et eventuelt utslipp, manglende sameksistens med fiskernæringen og turistnæringen og klimaendringer.

Algereaktor/Carbon Negative

[rediger | rediger kilde]

I 2008 signerte Bellona en kontrakt med det nederlandske selskapet AlgaeLink som har utviklet et tankanlegg som skal automatisere produksjonen av bioolje fra alger. Ifølge selskapet kan det produsere 20 ganger mer brennstoff fra alger enn fra raps eller solsikke på samme areal. Alger kan dyrkes i områder som ikke egner seg for matproduksjon og kommer dermed ikke i konflikt med verdens matvarebehov. Algereaktoren er fire ganger seks meter, tar 3 000 liter og kan driftes både med ferskvann og saltvann. Et kraftverk med CO2-håndtering som brenner alger vil være «karbonnegativt» siden CO2-utslippene fra biologisk materiale i utgangspunktet er en del av det naturlige kretsløpet. Dersom disse utslippene deponeres vil atmosfæren i sum ha fått mindre CO2 enn før forbrenningen fant sted.[62][63]

Vindkraft

[rediger | rediger kilde]
Vindturbiner ved Nygårdsfjellet vindpark, april 2015

Bellona framla i en rapport i 2013, Vindkraft – en nødvendig og sentral klimaløsning – Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene,[64] at både hensyn til naturmiljø og økt vindkraftutbygging kan skje. Rapporten påpekte at klimaproblemet og tapet av naturmangfold er miljøproblemer som må løses samtidig. Vindkraft påvirker naturmangfoldet negativt, men det er mulig å velge områder som har lav påvirkning av naturen. Bellona mener at det politisk må prioriteres mellom klima og miljøhensyn, og klarere retningslinjer for konsesjonsbehandlingen må komme ut av dette. Dermed kan de mest kontroversielle prosjektene tas tidlig ut av konsesjonsbehandlingen og misnøyen mot vindkraft reduseres.[64]

Bellona har sammen med Siemens utarbeidet en rapport som ser på potensialet for energieffektivisering i Norge kalt Energieffektivisering – en rapport i regi av Bellona og Siemens. Ifølge rapporten kunne energieffektivisering frigjøre energi tilsvarende forbruket i én million husstander. Innenfor vannkraft skal opprustning og utvidelse kunne gi 8-10 TWh, industrien kan innføre styringssystemer og energimålere som gir en besparelse på 3,6 TWh, modernisering av kraftnettet kan spare energi og i bygninger kan energieffektivisering spare 8,4 TWh.[65]

Fornybar energi

[rediger | rediger kilde]

Per 2024 er organisasjonens viktigste satsingsområder energi (som fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering, transport og hydrogen), havbruk og fiskeri, miljøforvaltning, samt miljøproblematikk i Russland. Organisasjonen har fagpersonell innen av blant annet atomfysikk, informasjon og journalistikk, teknologi, biologi og økonomi, som arbeider tverrfaglig og ofte i dialog med forskningsinstitusjoner.[3] I løpet av de siste 35 årene har Bellona produsert en rekke arbeidsnotater og rapporter om miljørelaterte forhold og problemstillinger internasjonalt og i Norge.[7] Organisasjonen publiserer også hyppig miljønyheter og bakgrunnsinformasjon på norsk, russisk, tysk og engelsk på sine nettsider.

Bellona er også akkreditert og har observatørstatus til FNs miljøprogram UNEPs styrende råd, UNFCCCog IMO.[66] I Brussel sitter Bellona i EU-kommisjonens ekspertpanel for realisering av utslippsfrie kraftverk, og leder i tillegg en av arbeidsgruppene i Kommisjonens teknologiplattform.[67] Bellona er også en av svært få ideelle organisasjoner som har undertegnet UN Global Compact,[66] et globalt nettverk for bedrifter som ønsker å arbeide med samfunnsansvar og bidra til forsvarlig og bærekraftig bedriftspraksis[68]

Blant selskaper som er avledere fra Bellona er Bellona Holding AS. Det er et selskap heleid av Bellona. Virksomheten til selskapet er investering i selskaper som utvikler miljøvennlig teknologi foruten aktiviteter i naturlig tilknytning til dette.[69]

Finansiering

[rediger | rediger kilde]

Miljøorganisasjonen Bellona arbeider uten driftsstøtte fra det offentlige. Cultura Bank bidrar med hjelp til finansiering.[70] Bellona mottar tilskudd og prosjektstøtte fra en rekke filantropiske organisasjoner, foruten også europeiske og norske aktører, som European Climate Foundation (ECF), EUs Horizon-program,[71] Norges Forskningsråd og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. For 2021 utgjorde prosjektstøtte og tilskudd rundt 63% av Bellonas totale inntekter.[72] Organisasjonen rapporterer til Arkiveverket.[73]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I 2000 ble Bellona tildelt Nordisk råds natur- og miljøpris. I tillegg har Frederic Hauge i forlengelsen av organisasjonen mottatt en rekke hederspriser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ lottstift.no, besøkt 2. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.europeiskungdom.no, besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e «Om Bellona», Bellona
  4. ^ Stake, Kjetil (4. oktober 2004): «Bellona gjenvalgt i styret til European Environmental Bureau», Bellona.no
  5. ^ Biasioli, Alessia (19. desember 2022): Beyond the Hype: Hydrogen Policies for the Climate Crisis – 09 March – Online, EEB
  6. ^ «Bærekraftig matsystem i EU», Regjeringen.no 12. september 2023
  7. ^ a b «Utgivelser av Bellona», Nasjonalbiblioteket
  8. ^ «Bellona: The Roman Goddess of War», Study.com
  9. ^ a b c d «Næringslivssamarbeid», Bellona
  10. ^ «Jubileumsmagasin Bellona 30 år» (PDF), Bellona 22. august 2016, s. 6 (krever nedlasting)
  11. ^ Oslo, Bellona
  12. ^ a b c d «Bellona 30 år!», Bellona 16. juni 2016
  13. ^ søk på «miljøkriminalitet» i norske aviser på nb.no
  14. ^ Straffeloven, §§240–241
  15. ^ a b «Tidslinje», Bellona
  16. ^ Persen, Åsne Berre; Ranum, Nils Hermann (1997): «Kampen mot Titania», Natur og ungdom
  17. ^ Nøttestad, Øyvind (2002): «SFT: Fra forkynner til forvalter. SFTs historie fram til 1994» (PDF), SFT, ISBN 82-7655-454-7; s. 78-79
  18. ^ NTB (9. mars 2006): «Bellona anmelder Borregaard», Stavanger Aftenblad
  19. ^ Andersen, Pål (24. april 2008): «Bellona + Borregaard = sant», NRK
  20. ^ Buaas, Tom Ole (2. desember 2016): «Omstridt kvikksølv fjernet fra Herøya», NRK
  21. ^ Fange, Per Øyvind (18. mars 2917): «Grave-alvor», NRK
  22. ^ «Miljøavgift truer Hurum Fabrikker», NRK 26. august 2002
  23. ^ a b «Bellona Timeline», Bellona
  24. ^ Torsen, Tomas Bøhler et al (2002): «Avfall - avskaffelsen av kastesystemet» (PDF), Bellona Rapport nr. 5, ISBN 82-92318-03-8, s. 75
  25. ^ Bergmetall Ag-Service - Aksjon mot ulovlige utslipp, Flickr.com 14. juni 2011. Historiske bilder fra aksjonen
  26. ^ Dahl, Morten (24. mars 2022): «Norsk smelteverk og Bellona fortsetter klimaarbeidet», Metalsupply.no
  27. ^ Karlsen, Christine Molland (5. august 1999): Hvorfor aksjonerer Bellona mot Tinfos Jernverk, Bellona
  28. ^ Klippenberg, Arnt Olav (10. juni 2017): «Gruveslam fra Titania kan igjen ende i havet», Stavanger Aftenblad
  29. ^ McAleer, Brendan (27. juli 2021): «The Euro pop stars, electric Panda, and unpaid toll fees that made Norway an EV haven», Hagerty
  30. ^ Henley, Jon; Ulven, Elisabeth (19. april 2020): Norway and the A-ha moment that made electric cars the answer, The Guardian
  31. ^ «Tre nye atomtester på Novaja Zemlja», VG 25. februar 2003
  32. ^ «Tomsk-7 / Seversk: Combine 816 / Siberian Chemical Combine», GlobalSecurity.org
  33. ^ Vidal, Florian (11 November 2022): «Bellona and the Environmental Policy in the Barents Region: A Pivotal Facilitator», Non-state Actors in the Arctic Region, Springer, s. 283–304
  34. ^ Trellevik, Amund (17. juni 2017): «Nå starter oppryddingen av verdens verste atomavfallsplass», NRK
  35. ^ Nilsen, Thomas Kudrik, Igor Nikitin, Aleksandr (1996): Den russiske nordflåten, kilder til radioaktiv forurensning, Bellona rapport nr. 2-1996, Cappelen, ISBN 9788202162122
  36. ^ «Alexander Nikitin: Russia's Most Prominent Political Case Goes to Trial», HUmanRightsWatch 14. oktober 1998
  37. ^ «Spy trial begins for Russian environmentalist», CNN 21. oktober 1998
  38. ^ «State Security and the Environment: The Cases of Alexander Nikitin and Grigory Pasko», The Online Gadfly. Sitat: «Working for the environment has become a risky business these days»
  39. ^ «Bellona erklært uønsket i Russland», NRK 18. april 2023
  40. ^ Fardal, Signy (27. november 2022): «Bellona stenger sine russiske kontorer», Bellona
  41. ^ «Bellona trekker seg ut av Russland», NRK 27. november 2022
  42. ^ Kruse, Jan Espen; Nematpoor, Siamak (9. april 2023): «Russiske Bellona-medarbeidere frykter for familien», NRK
  43. ^ Black, Richard (18. mars 2011): F»ukushima - disaster or distraction?», BBC News
  44. ^ Ahlstrom, Dick (8. oktober 2007): «The unacceptable toll of Britain's nuclear disaster», The Irish Times.
  45. ^ Leatherdale, Duncan (4. november 2014): Windscale Piles: Cockcroft's Follies avoided nuclear disaster», BBC
  46. ^ Tagami, Keiko (2003): Technetium-99 Behavior in the Terrestrial Environment, Journal of Nuclear and Radiochemical Sciences. 4 (1): A1–A8. doi:10.14494/jnrs2000.4.A1. ISSN 1345-4749.
  47. ^ Radionuclide Basics: Technetium-99, United States Environmental Protection Agency (EPA)
  48. ^ «Sellafield-utslipp når Svalbard», NRK 9. august 2001
  49. ^ «Utslipp av radioaktive stoffer fra Sellafield-anleggene» (PDF), Strålvern Rapport 2003:2, Statens strålevern
  50. ^ Martiniussen, Erik (2003): Sellafield, Bellona, ISBN 82-92318-08-9
  51. ^ NTB (6. september 2016): «BBC avslører sikkerhetsbrudd ved Sellafield», Lofotposten
  52. ^ a b «Internasjonalt klima-og miljøsamarbeid», Bellona
  53. ^ Sprenger, Mona (16. mars 2007): «Norsk CO2-kompetanse til EU», Teknisk Ukeblad
  54. ^ «Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP)», Bellona
  55. ^ «Bellonas nestleder slutter», E24
  56. ^ Andresen, Frode (1. oktober 2018): Bellonas leder­gruppe går av, Dagbladet
  57. ^ «Stein Lier-Hansen går fra Norsk Industri til Bellona», Dagens perspektiv 1. desember 2023
  58. ^ Brunvoll, Ane T. et al (2008): How to Combat Global Warming, Bellona. Rapportnummer: 2008-1
  59. ^ «Fangst og lagring av CO2», Bellona
  60. ^ «Det nytter å slåss!», Stavanger Aftenblad 22. november 2013
  61. ^ «Minneord til Arne Næss», Dagbladet 20. januar 2009
  62. ^ Kongsnes, Ellen (26. august 2008): «Bellona starter algefabrikk», Stavanger Aftenblad
  63. ^ «Tanker opp med alger», Dagens perspektiv 2. september 2008
  64. ^ a b Stub, Sindre; Stene, Janne (2013): Vindkraft – en nødvendig og sentral klimaløsning – Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene (PDF), Bellona, økopolitisk notat
  65. ^ «Energieffektivisering – en rapport i regi av Bellona og Siemens», Bellona
  66. ^ a b «Bellona Foundation, CCAC Partner since 2012», Ccacoalition.org
  67. ^ Viktig oppdrag til Bellona, Bellona 10. november 2005
  68. ^ «UN Global Compact», FN-sambandet 4. juli 2023
  69. ^ «Synteserapport 2021» (PDF), Sintef.no
  70. ^ «Bellona», Cultura Bank
  71. ^ «Horizon Europe», European Commision
  72. ^ «Prosjektstøtte og tilskudd», Bellona
  73. ^ Arkiveverket: Årsrapport 2021 (PDF), s. 43

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Thor Heyerdahl 		Årets Peer Gynt
 Neste mottaker:
Knut Vollebæk
Forrige mottaker:
Thorbj�rn Jagland 		�rets europeer
 Neste mottaker:
Wenche Fossen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bellona&oldid=24242350»