Hopp til innhold

Diskusjon:Gran

Sideinnholdet st�ttes ikke p� andre spr�k.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fotfeste p� Vestlandet

[rediger kilde]

�I dag er gran den mest dominerende tresorten i Norge, selv om den fortsatt ikke har f�tt fotfeste p� Vestlandet.� Ser dette ligger med referanse. Jeg har ikke selv denne boken, men regner med og h�per forfatteren med dette har tenkt p� norsk gran? Om ikke, lurer jeg virkelig - og egentlig lurer jeg sterkt uansett. At her er lite (i alle fall et mindretall av) norsk gran her borte, er n� s�, og at der aldri blir de store skogene som det finnes p� �stlandet, greit nok - men gran er det da virkelig nok av. Flere og flere f�r �ynene opp for den nedskogingen og �deleggelsen av den typiske vestlandsnaturen granen skaper. Her er det da spesielt sitkagran som er problemet, i og med at den sprer seg med enorm hastighet, og overtar og �delegger tidligere beiteomr�der og utmark. Grunnen til at denne tresorten ble valgt, var at den vokser raskt og skulle skape god inntjening til de b�ndene som plantet den. Problemet viser seg n� - granen sprer seg og tar over store omr�der, og det er sv�rt vanskelig, for ikke � si umulig, � tjene noe penger p� den. T�mmeret er rett og slett u�nsket av sagbruk, fordi treverket ikke kan brukes til noe som helst. Austevoll kommune har for eksempel innf�rt �skuddpremie� p� gran, fordi problemet er s� stort - og ingen kan ta ned granen og tjene noe s�rlig p� det. Flere andre kommuner har vurdert � gj�re det samme. Jeg har et eksempel fra min region, hvor en bonde brukte vinteren til � ta ut skog - han satt igjen med en fortjeneste p� et par tusenlapper, etter flere m�neders jobbing.

En skal ogs� huske p� at staten etter krigen og oppover gav tilskudd til b�nder som ville plante skog p� eiendommene sine. Med andre ord er store deler av Vestlandet plantet ned med statsfinansiert gran! S� da begynner jeg � lure - er det virkelig sant at granen ikke har f�tt fotfeste p� Vestlandet? Tilgi meg om jeg tar feil, men dette utsagnet skurret i mine �yne. Sindre Skrede 28. jul 2007 kl. 11:45 (CEST)

Her var det klare meldinger, det er bra! Noen kommentarer: Selvf�lgelig er den norske grana (picea abies) sin innvandringshistorie det st�r om p� denne siden, artikkelen heter jo Gran (picea abies). N�r artikkel forfatteren skriver at den ikke har f�tt fotfeste p� Vestlandet enda regner jeg med at han sikter til den naturlige utbredelsen og ikke skogreisinga.
N�r det gjelder sidkagranas egenskaper og bruksomr�der finnes det masse p� nettet blant annet her, http://www.skogoglandskap.no/artikler/2007/1176188039.29 Norskvokst sitkagran har n� f�tt europeisk aksept som konstruksjonsvirke, og kan styrkesorteres b�de maskinelt og visuelt. Dette medf�rer bl.a. mulighet for CE-merking.Du f�r be sagbrukseieren lese dette. Sidkagrana er jo fremmed for v�r fauna og man skal jo v�re sv�rt forsiktig med innf�ring av nye arter! Fremmede arter kan utkonkurrere naturlige arter dette har vi mange eksempler p� minken, mongolspringfr� og kjempebj�rnekjeks. En ting jeg lurer p� i denne forbindelse; er det slik at sidkagrana sprer seg naturlig med fr�? En annen ting hva mener du med at Austevoll har innf�rt skuddpremie p� gran? L�nnsomheten i skogbruket har v�rt lav i flere �r, men har tatt seg bra opp de siste �rene. Grunnen til at skogeieren hadde d�rlig fortjeneste kan v�re mange, men hadde han ikke hatt skogen hadde det v�rt 0.--Per Vetlesen 29. jul 2007 kl. 22:34 (CEST)
Da er jeg med. Begynte virkelig � lure, hadde ikke peiling p� de latinske navnene, men skulle nok sjekket opp dette. Om noen har god nok peiling p� sikagran til � skrive en artikkel, hadde det v�rt fint.
S�vidt meg bekjent m� sikagranen vokse ganske lenge f�r den blir noe t�mmer av. Jeg kjenner til et lokalt eksempel hvor en person fikk sk�ret opp plank og bjelker til bygging av en garasje, fra sin egen sitkagranskog. Han fikk n� opp bygget til slutt, men granen vred og vrengte seg s� til de grader at han m�tte kj�pe inn �butikktre� for � kle hele greien om igjen. Men, n� var ikke mitt poeng � forelese om sitkagranens grusomheter. Det er derimot, som du sier, et faktum at innf�ring av nye arter til v�r fauna er sv�rt farlig og kan f� uante konsekvenser.
N�r det gjelder �skuddpremie�, som jeg skrev, mener jeg at Austevoll betaler grunneiere for � fjerne tr�r. Om de betaler en viss sum per tre eller en viss sum per arealenhet, vet jeg ikke. I alle fall er prinsippet betaling for �pning av landskap.
Sitkagranen fr�r seg selv, ja, helt naturlig - og i en enorm fart. Overalt hvor man g�r (n� snakker jeg for Sotras vedkommende, for � gj�re det klart. Det samme gjelder omtrent hele vestlandskysten, men jeg skal ikke uttale meg for alskens kriker og kroker her, da jeg ikke ferdes overalt alltid) finner man sm� og mellomstore sitkagraner, som har fr�dd seg naturlig. Etter hva jeg kan se st�r vi overfor en stor �kologisk katastrofe: om spredningen fortsetter slik den gj�r n�, blir det ikke mye lyngheier og �pent landskap igjen. Sitkagranen overlever selv i barskt og salt klima, som det er her ute, og b�yer seg kun i sjeldne tilfeller for vind. Omtrent det eneste stedet hvor jeg har sett sitkagran b�ye seg for vinden er ved Obrestad fyr, men det m� vel regnes som et litt mer ekstremt sted.
En sitkagran som har st�tt lenge, da snakker vi flere hundre �r, skal visstnok v�re bra t�mmer. Leste dog en annonse i avisen i dag om en som selger sitkagranved - 100 kroner per lass - s� ikke vet jeg. Mest sannsynlig har ikke den skogen st�tt i et par hundre �r, men.
N�vel - dette havnet litt ut p� kanten av det jeg ville frem til, men uansett bra med diskusjon rundt temaet. Som sagt, om noen vet nok om sitkagran til � starte en ny artikkel, og ikke minst presisere at det er utbredelsen av norsk gran som ikke har f�tt fotfeste her vest, s� ville jeg v�rt glad for det. Sindre Skrede 29. jul 2007 kl. 23:46 (CEST)
Det h�res ikke bra ut at sitkagrana sprer seg naturlig! Artikkelen om sitkagran er veldig mangelfull, men den engelske siden er bra, en:Sitka_Spruce. Jeg kommer ikke til � skrive om sitkagran, hadde det v�rt en utfordring for deg? Da vil du f� mye kunnskap om den!�:-)--Per Vetlesen 30. jul 2007 kl. 14:24 (CEST)
Det er et emne jeg ikke har tatt i her p� wikipedia f�r, har mest holdt meg til historie og litt av ditt og datt. Vi f�r se - en artikkel m� vi i alle fall ha, s� vi vet hva som st�r i veien for utsikten til havet om 5 �r! --Sindre Skrede 30. jul 2007 kl. 16:28 (CEST)
N� st�r det: �Det vokser ikke gran p� Vestlandet.� Dette er om mulig enda verre enn den opprinnlige formuleringen. At gran ikke har f�tt naturlig fotfeste p� Vestlandet, selv om den er plantet, er p� en m�te rett, men at den �ikke vokser� p� Vestlandet er direkte feil. Det er feil av to grunner:
1) Gran er ikke vanlig utbredt som naturlig treslag p� Vestlandet, men finnes som spredte artsforekomster. Noen av disse kan v�re f�rt dit opprinnelig av mennesker, mens andre ganske sikkert er reelt naturlige. Minst to naturlige eller halvnaturlige forekomster av gran p� Vestlandet er fredet som naturreservat nettopp p� grunn av granen.
2) Gran er plantet p� Vestlandet systematisk og organisert gjennom minst 150 �r, og mange steder s�r treslaget seg selv i st�rre og mindre grad. F�r dette igjen har sannsynligvis gran i noen grad v�rt brukt som prydtre.
Bortsett fra dette er det rett at man p� Vestlandet finner spesielle plantesamfunn som man ikke finner p� �stlandet og som betinger frav�r av dominerende klimaksarter av typen gran. Det som i granomr�det vil v�re midlertidige pionersamfunn kan p� Vestlandet opptre som permanente skogsamfunn, som for eksempel sammenhengende arealer av bj�rke- eller gr�orskog p� god bonitet under klimatisk barskoggrense.
Ellers er sitkagran en annen art enn vanlig gran og b�r holdes adskilt i denne sammenhengen. Det er plantet b�de gran og sitkagran p� Vestlandet, den f�rstnevnte i st�rst antall og for det meste innover i fjordene, den sistnevnte i hovedsak ved kysten, begge deler med offentlig tilskudd og stort sett ut fra samme form�l. For �vrig er det plantet en rekke treslag med offentlig tilskudd, men ingen i s� stor grad som disse to.
Kanskje burde man bare g� inn og endre teksten, men egentlig burde det skrives et mer sammenhengende avsnitt om planting av gran p� nye arealer. Her burde det ogs� komme med at mye plantet gran p� Vestlandet (ca. 75%) er av mellomeuropeisk fr�, mens plantet gran i Nord-Norge derimot stort sett er av norsk opprinnelse.80.213.198.170 Ingvar �berge

N�r kom de?

[rediger kilde]

If�lge denne artikkelen er det oppdaget grantr�r med en alder p� over 9000 �r i sverige. Derav f�lger det naturlig at granen m� ha kommet til Sverige tidligere enn for 2500 �r siden s�nn det st�r i denne artikkelen. og sansynligvis at granen kom tidligere til andre deler av omr�det enn det som er beskrevet her

Calintares 28. nov 2008 kl. 03:59 (CET)

Picea = gran, picea abies = rødgran

[rediger kilde]

Gran er en slekt, picea abies er en art; rødgran, den vanligste i Norge, og den som viksrer vilt i Norge... Picea - slekta gran.. Det er flere typer gran, ikke bare picea abies. Du har både Picea glauca (hvitgran), Picea omorika (Serbergran) og Picea pungens(Blågran). Skal du skrive om slekta gran, må du bruke kun slektsnavnet (picea). Hvis du skal skrive om Picea abies, må artikkelen hete Rødgran.. Det kan være forvirrende for folk som bruker siden når man gjør lekser, da det står noe annet enn det som er rett. Selv om det er en filleting, vil det muligens føre til forvirring... klausn1 – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Klausn1 (diskusjon · bidrag) 10. feb 2012 kl. 10:47 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Skal man være nøyaktig, må man bruke det vitenskapelige navnet. Populærnavn er aldri nøyaktige. Samme problemstilling finnes i forhold til mange andre arter og grupper, f.eks. rødt ekorn (Sciurus vulgaris) som i dagligtalen kalles ekorn, et navn som også kan brukes om hele ekornslekten. Dette er ikke et Wikipedia-spesifikt problem, det er et generelt problem med populærnavn. Løsningen er altså å bruke det vitenskapelige navnet i tilfeller der nøyaktighet er viktig. - Soulkeeper 10. feb 2012 kl. 12:46 (CET)

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gran. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. apr. 2018 kl. 02:13 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gran. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2018 kl. 03:36 (CEST)[svar]

Eldste?

[rediger kilde]

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Pando_(tree) er eldre, så vi bør vel endre artikkelen? ElectroWolf (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 09:27 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gran. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. apr. 2019 kl. 04:34 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gran. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. apr. 2023 kl. 05:09 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Gran&oldid=23504219»