Hopp til innhold

Ensomhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
�Schlemihl in der Einsamkeit des Zimmers�, maleri fra 1915 av Ernst Ludwig Kirchner

Ensomhet er en opplevd f�lelse av savn etter kontakt med andre mennesker. Det er ikke n�dvendigvis en sammenheng mellom det � v�re ensom og det � v�re alene. Begrepet ensomhet beskriver en tilstand av ufrivillig mangel p� meningsfulle og n�re sosiale relasjoner - i motsetning til selvp�f�rt sosial isolasjon, for eksempel forbundet med religi�s askese.

Ulike former for ensomhet

[rediger | rediger kilde]

Ensomhet kan defineres som en subjektiv opplevelse av manglende sosiale relasjoner og tilh�righet.[1] Innenfor psykologifaget betegnes dette som interpersonlig ensomhet.[2]

Eksistensiell ensomhet er et begrep som beskriver en mer grunnleggende f�lelse av ensomhet - i form av en opplevd avstand mellom jeg-et og verden for �vrig.[3] Tilstanden oppst�r i situasjoner der enkeltmennesker opplever at egne erfaringer, opplevelser og f�lelser ikke blir forst�tt eller m�tt av andre i omgivelsene rundt. F�lelsen inntrer s�rlig i kognitive m�ter med abstrakte st�rrelser som d�den eller frihet.[4] If�lge en studie fra 2016, finnes det en korrelasjon mellom eksistensiell ensomhet og d�dstanker.[5]

Resultatene av en tvillingstudie fra 2012, indikerte at 75 prosent av opplevd ensomhet kan tilskrives gener, mens 25 prosent kan tilskrives oppvekstmilj�et.[6]

Helseeffekt

[rediger | rediger kilde]

If�lge en meta-analyse fra 2010 kan ensomhet utgj�re en helserisiko tilsvarende som for sigarettr�yking, alkoholmisbruk, lav fysisk aktivitet og overvekt.[7][8] Ensomhet er derfor forbundet med lavere levealder, d�rligere immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og d�rlig s�vn.[9] Studier viser dessuten at ensomhet gir �kt rikisko for Alzheimers sykdom.[10] Alvorlig ensomhet gir ogs� �kt risiko for psykiske plager som depresjon, angst og fortvilelse.[11]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]
Eldre mann p� et sykehjem ved juletider

Norge er et av landene i verden med flest aleneboere. Men selv om rundt 40 prosent av alle nordmenn bor alene, er tallene for selvrapportert ensomhet blant de laveste i Europa.[12] I en unders�kelse fra 2015 oppga rundt 16 prosent av den norske befolkningen over 16 �r at de var plaget av ensomhet.[13] If�lge tall fra Helsenorge.no, kan man se f�lgende tendenser for opplevd ensomhet i Norge:[14]

  • Ensomhet er mer utbredt blant uf�re, arbeidsledige, pensjonister og studenter enn blant yrkesaktive.
  • Flere kvinner enn menn opplever at de er ensomme.
  • Aleneboende over 45 år er oftere ensomme enn aleneboende under 45 år.
  • Andelen ensomme er høyest blant de 25 prosentene av befolkningen med lavest inntekt.
  • Ensomhet rammer oftere den yngre delen av befolkningen enn personer som er midt i livet.

Eldre personer over 80 år rapporterer høyest grad av ensomhet blant alle nordmenn.[15] Allikevel oppgir de aller fleste i aldersgruppen 60 til 80 år at de har høy livskvalitet, gode relasjoner til sine nærmeste og er tilfredse med livet.[16][17]

Rundt seks til åtte prosent av den norske befolkningen er rammet av ensomhet kategorisert til å være av kronisk og alvorlig art.[9]

Ensomhet og sosiale strukturer

[rediger | rediger kilde]

I Øst-Europa oppgir et sted mellom en tredjedel og halvparten av den eldre befolkningen om alvorlig ensomhet. Andelen i Vest-Europa er på 10–20 prosent for denne aldersgruppen, sammenlignet med 30–55 prosent i Øst-Europa. Andelen er særlig høy blant kvinnene i Øst-Eurpoa. Årsaken er kortere levealder for menn, hvilket innebærer at mange kvinner blir enker tidlig og lever lenge uten partner.[18]

Det at eldre i Norge i mindre grad er rammet av ensomhet enn tilsvarende gruppe i andre land i Europa, kan skyldes at de har generelt bedre økonomi og helse. Studier fra 2015 viser en klar sammenheng andel ensomme og gode velferdsordninger. Velferdsordninger gir eldre større muligheter for sosial deltakelse, takket være gode pensjonsordninger, gode kollektivtransporttilbud, samt rimelige medisiner og helsetjenester.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tjora, Aksel (22. august 2019). «utenforskap». Store norske leksikon. Besøkt 6. desember 2020. 
  2. ^ «Ensomhetens språk». Psykologisk.no. 26. desember 2019. Besøkt 6. desember 2020. 
  3. ^ Helm, Peter J.; Greenberg, Jeff; Park, Young Chin; Pinel, Elizabeth C. (2019). «Feeling alone in your subjectivity: Introducing the State Trait Existential Isolation Model (STEIM)». Journal of Theoretical Social Psychology. 3 (på engelsk). 3: 146–157. ISSN 2475-0387. doi:10.1002/jts5.41. Besøkt 6. desember 2020. 
  4. ^ �EZproxy login�. login.ezproxy.oslomet.no. doi:10.1002/jts5.41. Bes�kt 6. desember 2020. 
  5. ^ Helm, Peter J.; Lifshin, Uri; Chau, Ronald; Greenberg, Jeff (1. oktober 2019). �Existential isolation and death thought accessibility�. Journal of Research in Personality (p� engelsk). 82: 103845. ISSN 0092-6566. doi:10.1016/j.jrp.2019.103845. Bes�kt 6. desember 2020. 
  6. ^ �Ensom personlighet�. forskning.no (p� norsk). 8. juni 2012. Bes�kt 6. desember 2020. 
  7. ^ plosmedicine.org: Social Relationships and Mortality Risk: A Meta-analytic Review
  8. ^ aftenposten.no, 11. mai 2011: Et sosialt liv viktig for � redusere d�delighet
  9. ^ a b journalist, Siw Ellen Jakobsen (13. mai 2019). �Politikerne er bekymret for ensomhet. Men er det virkelig et �kende folkehelseproblem?�. forskning.no (p� norsk). Bes�kt 6. desember 2020. 
  10. ^ Telefon, Bes�ksadresse Forskningsveien 3A0373 OSLO Postadresse Postboks 1094 Blindern 0317 OSLO; faks. �Ensomhet og hjernehelse hos voksne og eldre - Psykologisk institutt (PSI)�. www.sv.uio.no (p� norsk). Bes�kt 6. desember 2020. 
  11. ^ �Hvem er de ensomme?�. ssb.no (p� norsk). Bes�kt 6. desember 2020. 
  12. ^ journalist, Siw Ellen Jakobsen (13. mai 2019). �Noen f�ler seg ensomme selv om de har mange rundt seg�. forskning.no (p� norsk). Bes�kt 6. desember 2020. 
  13. ^ �Sosiale relasjoner�. ssb.no (p� norsk). Bes�kt 6. desember 2020. 
  14. ^ �Isolasjon og ensomhet�. www.helsenorge.no (p� norsk). 31. oktober 2018. Bes�kt 6. desember 2020. 
  15. ^ Telefon, Bes�ksadresse Forskningsveien 3A0373 OSLO Postadresse Postboks 1094 Blindern 0317 OSLO; faks. �Ensomhet og hjernehelse hos voksne og eldre - Psykologisk institutt (PSI)�. www.sv.uio.no (p� norsk). Bes�kt 6. desember 2020. 
  16. ^ Helsedirektoratet. �Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet�. Helsebiblioteket.no (p� norsk). Bes�kt 6. desember 2020. 
  17. ^ �F�rre ensomme eldre i Norge | NorLAG�. blogg.hioa.no. Bes�kt 6. desember 2020. [d�d lenke]
  18. ^ �F�rre ensomme eldre i Norge�. forskning.no (p� norsk). 13. oktober 2015. Bes�kt 6. desember 2020. 
  19. ^ �F�rre ensomme eldre i Norge�. forskning.no (p� norsk). 13. oktober 2015. Bes�kt 6. desember 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ensomhet&oldid=24517471»