Estrid Ott
Estrid Ott | |||
---|---|---|---|
Født | 14. mai 1900[1][2] København | ||
Død | 19. mai 1967[2] (67 år) Roskilde | ||
Beskjeftigelse | Journalist, manusforfatter, skribent | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Mariebjerg kirkegård[3] | ||
Utmerkelser | Kulturministeriets forfatterpris for børne- og ungdomsbøger (1958) |
Estrid Ott (født 14. mai 1900 i København, død 19. mai 1967 i Roskilde) var en dansk barnebokforfatter og journalist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hun tok studentereksamen ved Ingrid Jespersens Pigeskole i 1919.[4] Deretter ble hun ansatt i Vestjyllands Folkeblad og lærte seg journalistikk. Så ansatte Berlingske Tidende henne som utenrikskorrespondent; blant annet dekket hun den finske vinterkrigen. Hun utga senere boken Blandt lottene i Finnland om den finske organisasjonen Lotta Svärd; den boken kom ut på norsk i 1940.[5]
I 1922 møtte hun sin senere ektemann, den velstående John Knox-Seith (1894–1959). Paret bosatte seg først i Finland, men flyttet senere til USA. I 1933 vendte de tilbake til Danmark, der de ble boende med unntak fra et års opphold på Grønland.
Allerede i 1917 debuterte hun som forfatter med to bokutgivelser; den ene var fortellingen Nisseriget, og den andre het Leg og løjer og var en samling med leker, trylletriks og småfortellinger.[4][6] I 1923 ga hun ut brevromanen Vi tre sammen med sin mor, forfatteren Olga Ott.[7] Senere ga hun ut en rekke bøker – hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. I 1943 skrev hun skuespillet De pokkers unger. Skuespillet ble omarbeidet til et filmmanus, og filmen som hadde premiere i 1947 ble en stor suksess. Hun beskrives som «pigespejdernes forfatter» og var i sin tid en av de mest populære danske barnebokforfattere.[8]
For barneboken Chicos lange vandring fikk hun Kulturministeriets Børnebogspris i 1958.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1917 Nisseriget (barnebok)[7]
- 1917 Leg og løjer (barnebok)[6]
- 1919 Spejderminder
- 1923 Vi tre. En roman i breve – medforfatter: Olga Ott
- 1923 Da Mor var Dreng. Fortælling for Unge Piger (barnebok)
- 1924 Gerd og Gadedrengene. Fortælling for Unge Piger (barnebok)
- 1924 Mr. Hansen fra New York (kriminalroman) – utgitt under pseudonymet Peter Vandresen[7]
- 1925 Tre Piger i en Bil. Fortælling for Unge Piger (roman)
- 1926 Anak fra Østen. Fortælling for Unge Piger (roman)[7]
- 1927 Toni paa Tourné. Fortælling for Unge Piger (roman)
- 1928 Emigrant-Drengen (barnebok) – utgitt under pseudonymet (ektemannens navn) John Knox[7]
- 1928 Reden. Fortælling for Unge Piger (roman) (1. del i trilogi)
- 1928 Ungen. Fortælling for Unge Piger (roman) (2. del i trilogi)
- 1929 Ungen prøver Vingerne. Fortælling for Unge Piger (roman) (3. del i trilogi)
- 1930 I Guds Billede (roman)
- 1930 Skal – skal ikke. Fortælling for Unge Piger (roman)
- 1931 Kære Chester. Fortælling for Unge Piger (roman) – fortsettelse av romanen Skal – skal ikke[7]
- 1931 Ulla kom ned fra Maanen (barnebok)
- 1932 Livsglædens Apostel (barnebok)
- 1932 Børnene i Amerika (barnebok)
- 1933 Tre Piger paa Farten (barnebok)
- 1933 Børnene i Danmark (barnebok)
- 1934 Børnene paa Grønland (barnebok)
- 1936 Børnene paa Sæteren
- 1936 Elsebeth paa Ekspedition
- 1936–1947 Bimbi-serien (gjenutgitt i Danmark i 1998)
- 1938 Ravna og Renerne
- 1940 Med Lotterne bag Fronten
- 1940 Sally Smaalotte
- 1942 Sally Smaalotte hjælper sit Land
- 1944 Sally Smaalotte og de finske Plejebørn
- 1944 Flammer i Mørket
- 1945 Karen Kurer
- 1945 BjørneKari
- 1945–1954 Sverre-bøkene
- 1950 Tonni på tourné
- 1952 Piger i pension
- 1952 De tre Jernmænd (som Magnus Moen; utgitt på nytt under eget navn i 1962)
- 1954 Amik hos indianerne
- 1957 Chicos lange vandring
- 1958 Chicos hårde kamp
- 1959 Chicos lille æsel
- 1960 Chicos store håb
- 1960 Gerd og gadedrengene
- 1966 Kan du høre mig jodle
Norske utgivelser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]I 1931 ble boken Ulla, kom ned fra Maanen utgitt av Jespersen og Pios Forlag, som hadde kontorer både i København og Oslo.[9] Flere av Estrid Otts bøker kom senere ut i norsk oversettelse.
- 1917 Leg og løjer[6]
- 1931 Ulla, kom ned fra Maanen, Jespersen og Pios Forlag
- 1938 Finnmarks-Ravna (originaltittel: Ravna og renerne), Gyldendals Forlag; oversatt av Esther Normann Treider[10][11]
- 1938 Lofot-Lise (originaltittel: Lofot-Lise), utgitt på nytt i 1942; med forfatterens dedikasjon «Til min lille Lofot-venninne Anne Margrethe Gylseth»[12]
- 1939 Siri fra Svalbard, oversatt av Esther Normann Treider, Aschehoug forlag[13]
- 1940 Blant lottene i Finnland (originaltittel: Blandt lottene i Finnland), oversatt av Esther Normann Treider, Aschehoug forlag – med forord av Fanny Luukonen, som var leder for den finske lotteorganisasjonen Lotta Svärd[5]
- 1940 Bimbis bok om Babsi, oversatt av Eugenie Winther, N.W. Damm & Søn[13][14]
- 1941 Bimbi og kameratene hans, oversatt av Eugenie Winther[13]
- 1943 Bimbi på bondegården, oversatt av Gunvor Fossum[15]
- 1944 Bimbi hos lappene (originaltittel: Bimbi besøger lapperne), oversatt av Gunvor Fossum, Aschehoug forlag[16]
- 1945 Bimbi reiser jorden rundt (originaltittel: Bimbis store jordomrejse), oversatt av Gunvor Fossum, Aschehoug forlag[17]
- 1946 Bjørne-Kari, oversatt av Lauritz Opstad, Aschehoug forlag[18]
- 1947 Fanny Fangstjente (originaltittel: Fanny og fangsmændene), oversatt av Fredrik Stabel, Gyldendal Norsk Forlag[19]
- 1948 Inga Islandsfarer (originaltittel: Ingas Islandsfærd), oversatt av Sigrid Munthe Mossige, Gyldendal Norsk Forlag[20]
- 1949 Babsi og vennene hennes, N.W. Damm & Søn[13]
- 1949 Inga drar nordover (originaltittel: Ingas Finmarkstogt), oversatt av Sigrid Munthe Mossige, Gyldendal Norsk Forlag[21]
- 1950 Bjørne-Karis store forvandling (originaltittel: Bjørne-Karis store forvandling), oversatt av Inger Berset, Gyldendal Norsk Forlag[22]
- 1951 Sverre på Svalbard, N.W. Damm & Søn; utgitt under pseudonymet Magnus Moen; dedisert av forfatteren «Til fangstkvinne Helfrid Nøis med hjertelig takk for hyggelige dager på Svalbard og Senja.»[23]
- 1951 Barnevaktsentralen (originaltittel: Børnevagt-kompagniet), oversatt av Inger Berset, Gyldendal Norsk Forlag[24]
- 1952 Piker i pensjon (originaltittel: Piger i pension), oversatt av Lise Døscher, Gyldendal Norsk Forlag[25]
- 1953 Amik drar ut i verden (originaltittel: Amik drager ud i verden), oversatt av Lise Døscher, Gyldendal Norsk Forlag[26]
- 1954 Amik hos indianerne (originaltittel: Amik hos indianerne), oversatt av Edle Michaelsen, Gyldendal Norsk Forlag[27]
- 1955 Amik i syden (originaltittel: Amiks herlige Italienrejse), oversatt av Inger Berset, Gyldendal Norsk Forlag[28]
- 1956 Amiks spanske eventyr (originaltittel: Amiks spanske eventyr), Gyldendal Norsk Forlag[29]
- 1958 Chicos lange vandring (originaltittel: Chicos lange vandring), oversatt av Olaf Coucheron, Aschehoug[30]
- 1964 De tre jernmenn (originaltittel: De tre jernmænd), oversatt av Zinken Hopp, John Griegs Forlag[31]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1121251544, besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Estrid Ott». Dansk Kvindebiografisk Leksikon. Besøkt 28. desember 2020.
- ^ a b Ott, Estrid (1940). Blandt lottene i Finnland. Oslo: Aschehoug.
- ^ a b c Berthelsen, Herman (1985). Bibliografi. [Oslo]: Magisk cirkel Norge. �209 Estrid Ott: Leg og l�jer. K�benhavn/Kristiania 1917. Gyldendal Boghandel. 128 sider, 8. Illustrert. Kapitlet om tryllekunster er meget originalt. Det er formet som et skuespill med innlagte tricks!�
- ^ a b c d e f �Estrid Ott�. danskforfatterleksikon.dk - Danske forfattere/bidragydere til sk�nlitteratur indtil 1975. Bes�kt 28. desember 2020.
- ^ Kari S�nsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for b�rnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
- ^ Ott, Estrid (1931). Ulla, kom ned fra Maanen. K�benhavn ; Oslo: Jespersen og Pio.
- ^ Ott, Estrid (1938). Finnmarks-Ravna. Oslo: Gyldendal.
- ^ Holst, Bertha (1945). Bitten. Oslo: Gyldendal. �FINNMARKS-RAVNA. P� tokt i Finnmark f�r krigen har den danske forfatterinnen Estrid Ott funnet stoffet til denne boken om lensmannsdatteren Ravna og samejenten Ristin.�
- ^ Ott, Estrid (1942). Lofot-Lise. Oslo: Gyldendal.
- ^ a b c d Hvem skrev hva i de siste 25 �r. Oslo: Schibsted. 1950.
- ^ Ott, Estrid (1948). Bimbis bok om Babsi. Oslo: Damm.
- ^ Ott, Estrid (1943). Bimbi p� bondeg�rden. Oslo: Aschehoug.
- ^ Ott, Estrid (1944). Bimbi hos lappene. Oslo: Aschehoug.
- ^ Ott, Estrid (1945). Bimbi reiser jorden rundt. Oslo: Aschehoug.
- ^ Ott, Estrid (1946). Bj�rne-Kari. Oslo: Aschehoug.
- ^ Ott, Estrid (1947). Fanny fangstjente. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1948). Inga Islandsfarer. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1949). Inga drar nordover. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1950). Bj�rne-Karis store forvandling. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1951). Sverre p� Svalbard. Oslo: Damm.
- ^ Ott, Estrid (1951). Barnevaktsentralen. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1952). Piker i pensjon. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1953). Amik drar ut i verden. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1954). Amik hos indianerne. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1955). Amik i syden. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1956). Amiks spanske eventyr. Oslo: Gyldendal.
- ^ Ott, Estrid (1958). Chicos lange vandring. Oslo: Aschehoug.
- ^ Ott, Estrid (1964). De tre jernmenn. Bergen Grieg: Grieg.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- Om Estrid Ott i Dansk Kvindebiografisk Leksikon – besøkt 28. desember 2020
- (en) Estrid Ott på Internet Movie Database
- (no) Estrid Ott hos Sceneweb
- (sv) Estrid Ott i Svensk Filmdatabas
- (da) Estrid Ott p� Filmdatabasen
- (da) Estrid Ott p� danskefilm.dk
- (da) Estrid Ott p� danskfilmogtv.dk
- (da) Estrid Ott p� Scope
- (en) Estrid Ott hos The Movie Database
- Om Estrid Ott i Dansk Forfatterleksikon