Femmila i Holmenkollen er det �rlige 50 km langrenn som blir arrangert som en del av Holmenkollrennene i Oslo. Distansen ble til og med 2022 g�tt kun av menn.
Det f�rste 50 km-rennet i Oslo var planlagt holdt som en del av Husebyrennet i 1887, men gikk f�rst av stabelen �ret etter. Torjus Hemmestveit vant den f�rste femmila som 17 l�pere startet og 12 fullf�rte. L�pet besto av to runder p� 25 km med start fra velodromen p� Majorstuen.
Det neste langl�pet, p� 30 km, ble planlagt under Holmenkollrennene i 1898, men sn�mangel gjorde at hele skirennet det �ret ble avlyst. 30 km ble arrangert i 1900 og 1901, og disse �rene regnes med p� de fleste listene over vinnere av femmila. Det samme gj�r l�pet i 1907, som var p� 40 km. Under den f�rste virkelige femmila i Holmenkollen i 1902, der l�ypa p� 25 km ble g�tt to ganger med start og m�l ved Frognerseteren, var l�perne p�lagt en fem minutters hvil halvveis. Slik p�lagt pause ble kun praktisert det ene �ret.
I 1905 ble femmila avlyst p� grunn av sn�mangel. Holmenkollrennene i 1909 inngikk i et fellesarrangement med det f�rste hovedlandsrennet (NM) p� Lillehammer, og siden det ble arrangert 30 km p� Lillehammer, ble femmila i Holmenkollen sl�yfet. Fra 1913 og mange �r framover gikk femmilsl�ypa i ett strekk. De f�rste utenlandske deltakerne p� femmila var et antall svensker som deltok i 1903. F�rste utenlandske seier kom i 1922, da Finland tok dobbeltseier ved Anton Collin og Tapani Niku.
I 1925 ble 50 km igjen avlyst p� grunn av sn�mangel i forkant av Holmenkollrennene. Ogs� i 1932 ble Holmenkollrennene sterkt truet av sn�mangel, og m�tte utsettes i to uker, men skirennet kunne til slutt avvikles, inkludert femmila. Som alle andre offisielle idrettsarrangement var ogs� Holmenkollrennene innstilt under 2. verdenskrig.
Oslo hadde VM i 1930, 1966, 1982 og 2011. Alle disse �rene inngikk femmila som en del av VM. I 1952 ble det imidlertid arrangert separate Holmenkollrenn to uker etter OL i Oslo, og det �ret var det dermed to femmilsl�p i Holmenkollen. De individuelle langrennene i VM i 1982 inngikk i verdenscupen som det �ret hadde sin f�rste offisielle sesong, og femmila i Holmenkollen har v�rt en fast del av verdenscupen siden. Unntaket var i 1985, da l�pet ikke hadde verdenscupstatus, med svekket deltakelse som resultat. Langrennene i VM i 2011 inngikk heller ikke i verdenscupen, i motsetning til l�pene under VM 1982.
Sesongen 1985/86 begynte man � skille mellom langrenn i fristil (sk�yting) og klassisk stil, og 50 km i Holmenkollen har siden g�tt i begge stilarter, med en liten overvekt (til 2014) av l�p i klassisk stil. Sn�mangel rammet Holmenkollrennene igjen i 1990 og 1992, og blant annet femmila m�tte flyttes til Vang ved Hamar. I 1994 hadde Lillehammer OL, dermed ble Holmenkollrennene arrangert i en sterkt forkortet utgave uten femmil. I 2009 var Holmenkoll-anlegget under ombygging til VM i 2011, og langrenns�velsene under Holmenkollrennene var erstattet av verdenscuprenn i Trondheim. Siden 2010 er 50 km i Holmenkollen blitt avviklet med fellesstart.
Femmil for kvinner ble arrangert for f�rste gang 12. mars 2023 og Ragnhild Gl�ersen Haga (Norge) vant.[1]
Lauritz Bergendahl hadde de tre st�rste seiersmarginene i Holmenkollens femmil. I 1914 slo han Elling R�nes med 22 minutter og 39 sekunder, �ret etter vant han med 21.36 foran Embret Mellesmo, og i 1912 slo han Truls Braathen med 17.15. I 1901 vant imidlertid Paul Braaten 30 km med 12.24 foran Halvard Hansen, noe som tilsvarer en margin p� 20.40 p� 50 km. Minste seiersmargin i �rene med enkeltstart hadde Veikko Hakulinen, som slo Pavel Koltsjin med 2 sekunder i 1955. I fellesstart blir det ofte mindre marginer; i 2015 fikk Sjur R�the og Dario Cologna samme tid, men R�the ble d�mt foran p� m�lfoto.[2]
Lengste vinnertid p� 50 km i Holmenkollen hadde Elling R�nes da han vant i 1906 p� 5.33.37. Kortest tid brukte Sjur R�the i 2015 med 1.54.44,9.
Flest seiere p� femmila har Thorleif Haug, med seks, i 1918, 1919, 1920, 1921, 1923 og 1924. Lauritz Bergendahl vant fem ganger, i 1910, 1912, 1913, 1914 og 1915. Elling R�nes vant sine fire seiere i 1906, 1907, 1908 og 1916. Etter 2. verdenskrig har fem l�pere tre seiere hver. Veikko Hakulinen vant i 1952 (OL), 1953 og 1955, Sverre Stensheim i 1959, 1960 og 1961, Oddvar Br� i 1975, 1979 og 1981, Thomas Wassberg i 1980, 1982 og 1987, og Vegard Ulvang i 1989, 1991 og 1992.