Friluftsliv

For magasinet Friluftsliv, se Friluftsliv (magasin)

Med friluftsliv menes fysisk aktivitet i naturen. Mer spesifikt er det anvendelse av egen fritid i friluft. Med friluft forstås at denne aktiviteten foregår utendørs. Friluftsliv skiller fra sport ved mangelen på kunstige regler for hvordan den skal utføres. Unntatt her er da regler for sikker ferdsel, utøvelse og oppførsel.

Friluftsliv i Norge

Henrik Ibsen er den som regnes for � ha brukt ordet friluftsliv skriftlig for f�rste gang. Det skjedde i diktet P� Viddene som kom i 1859. Her omtaler Ibsen livet p� den �de seterstue som Friluftsliv for mine Tanker.

Fridtjof Nansen regnes som den som etablerte begrepet friluftsliv i norsk bevissthet. Gjennom sitt liv i naturen ble han et viktig forbilde og premissgiver for ettertiden. Han oppsummerte mange av sine tanker rundt friluftslivet i sin tale, Friluftsliv, til DNTs skoleungdom i 1921.

I stortingsmelding nr.39 2000-2001 er friluftsliv definert slik: �Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte p� milj�forandring og naturopplevelse.� Dette er siste gang friluftslivsbegrepet er definert offisielt, og denne definisjonen legges til grunn for offentlig forvaltning, tildeling av spillemidler etc. Utenfor det vedtatte friluftslivsbegrepet faller motorisert ferdsel i utmark og p� vassdrag, idrett (inklusive organisert trening) og andre konkurranse- og prestasjonspregede aktiviteter og utend�rs aktiviteter i hager, parker og urbane str�k.

En klar grenseoppgang av begrepet friluftsliv er imidlertid fortsatt ikke gjort. Grensene vil alltid v�re flytende og til tider kontroversielle, ut fra det positive begrepsinnholdet i �friluftsliv�. Begrepet st�r sterkt i nordmenns bevissthet, og det er mange synspunkter p� hvilke aktiviteter som h�rer inn herunder. Det er mange akt�rer som �nsker � snevre inn eller utvide dette begrepet i ulike retninger. Det har for eksempel v�rt heftig debatt i forhold til motoriserte aktiviteter, der mange ut�vere �nsker � definere turkj�ring med sn�scooter som friluftsliv.

Friluftslivets historie i Norge

Vi mennesker bodde ute f�r vi bodde inne, og vi har gjennom et par millioner �r som jegere og sankere utviklet en kropp og et sinn som er disponert for et liv i og av naturen. De siste par tusen �rene har vi imidlertid utviklet en kultur og en sivilisasjon som gj�r at vi tidvis kan oppfatte oss som p� siden av og utenfor resten av naturen. N�r v�r moderne livsf�rsel sliter p� oss har vi imidlertid ofte kunnet finne ro og ny balanse ved � trekke ut i v�rt gamle element, naturen.

Bygdefolkets friluftsliv i gamle dager var imidlertid ikke et overskuddsliv som i dagens samfunn. Man ferdes ute i naturen, men aktivitetene hadde alltid et nyttepreg. Man skulle kanskje se til dyrene, rydde ny jord, eller man skulle drive med matauk, som fiske, jakt og sanking av b�r og vekster. Livet i naturen har derfor alltid v�rt en naturlig og viktig del av livet for mennesker i Norge.

Friluftsliv som et overskuddsliv, uten et tydelig nyttepreg, er imidlertid et mer moderne fenomen. I Norge dukket det f�rst opp i forbindelse med at utenlandsk aristokrati oppdager Norge som lekegrind p� midten av 1800-tallet. I lang tid hadde materiell velstand og overskudd av tid gjort at disse kunne bruke tid p� klatring i Alpene og jakt i Afrika. N� fikk mange ogs� opp �ynene for Norge som arena for fiske og fjellvandring. Dette var veldig fremmed for mange p� landsbygda i Norge, og de ble gjerne sett p� som raringer og dagdrivere. Folk fra bygdene ble imidlertid ofte brukt som fjellf�rere og kjentfolk.

I forbindelse med den sterke nasjonalb�lgen som gikk over landet etter unionsoppl�sningen med Danmark ble det et sterkt fokus p� det genuint norske. Landsbygda og naturen ble l�ftet frem og romantisert av kunstnere og forfattere. Polarheltene ble v�re store nasjonale ikoner. Flere og flere �nsket � oppleve det ekte Norge. I 1868 ble Den Norske Turistforening etablert for � gj�re tilgangen til naturomr�dene enklere.

Begrepet fritid eksisterte ikke tidligere, og oppstod f�rst blant de f�tallige rike som kunne ta seg r�d til det, men utover 1900-tallet ogs� blant allmennheten som etterhvert fikk lovfestede rettigheter som ga fritid. Fremveksten av en velferdsstat her i landet gjorde det mulig ogs� for menigmann � bruke tid til friluftsliv.

Gjennom �rhundrene har nordmann hatt hevdvunnede rettigheter til � ferdes ganske fritt i naturen. I 1957 ble imidlertid denne allemannsretten lovfestet gjennom lov om Friluftslivet, ogs� kalt friluftsloven. Denne loven sikrer blant annet allmennhetens rett til ferdsel.

Milj�verndepartementet ga Friluftslivets fellesorganisasjon (n� Norsk Friluftsliv) i oppdrag � gjennomf�re Friluftslivets �r i 2005. Dette ble ogs� arrangert i 1993 og 2015. Klima- og milj�departementet har gitt Norsk Friluftsliv i oppdrag � legge til rette for Friluftslivets �r 2025.

Viktige arenaer for ut�velse av friluftsliv

Tettstedn�re friluftsomr�der: For � sikre muligheten til � drive friluftliv for de store befolkningsgruppene m� det settes til side gr�ntomr�der, parker, bymark og utmarksomr�der i noks� umiddelbar n�rhet til befolkningssentre. Tilgjengelighet og lav terskel er spesielt viktig for barn, eldre og bevegelseshemmede, og ogs� for � kunne drive et milj�vennlig friluftsliv uten store behov for transport.

Strandsonen: St�rstedelen av Norges befolkning bor langs kysten, og for mange er det en viktig del av friluftslivet � kunne ferdes langs strender og svaberg, til fots eller med b�t, eller � kunne bruke omr�dene til bading og soling. Dette omr�det er imidlertid ogs� under st�rst press for nedbygging. Industribygging, og n� hyttebygging med p�f�lgende inngjerdinger har bidratt til � minske tilgjengeligheten for menigmann. P� statlig niv� er det bestemt at det ikke skal bygges i en hundremeterssone langs kysten, men det gis stadig dispensasjoner fra dette p� kommunalt niv�.

Verneomr�der: Vern av naturomr�der har oftest blitt gjort for � sikre et representativt omr�de av norsk natur, for � ta vare p� �kologiske n�kkelomr�der eller for � sikre leveomr�der for truede dyre- og plantearter. Flere av nasjonalparkene har imidlertid ogs� friluftsliv som en del av verneform�let. Her har man sikret store omr�der, b�de private og statlige eide, hvor befolkningen kan leve ut friluftslivet sitt.

I Norge er det 4 ulike typer omr�devern: naturreservat, nasjonalpark, landskapsvernomr�de og naturminne.

Viktige akt�rer i norsk friluftsliv

Statlige akt�rer

Klima- og milj�departementet (KLD): har det overordnede politiske ansvaret for det statlige friluftslivsarbeidet.
Milj�direktoratet (MD): iverksetter og samordner den statlige innsatsen for friluftsliv. De skal ogs� forvalte naturressurser, overv�ke naturtilstanden og identifisere, forebygge og l�se milj�problemer. Statens naturoppsyn h�rer inn under MD.

Regionale akt�rer

Fylkesmannen:er statens regionale forvaltningsorgan. De har egen avdeling for milj�vern. De har tilskuddordninger for friluftslivsform�l og forvalter arealbrukfor eksempel til friluftslivsbruk gjennom plan- og bygningsloven.
Fylkeskommunen: spiller en rolle gjennom arealplanlegging p� fylkesniv�.
Kommunen: skal sikre arealer til friluftslivsbruk, samt legge til rette for og stimulere til friluftsliv.

Organisasjoner

Norsk Friluftsliv(tidligere FRIFO): Paraplyorganisasjon hvor de st�rste friluftslivsorganisasjonene samordner seg. Til sammen organiserer de 18 organisasjonene ca. 950 000 medlemskap i Norge.
Friluftsr�denes Landsforbund (FL): Friluftsr�dene er ofte interkommunale samarbeidsorganisasjoner som legger til rette for friluftsliv i sine lokalomr�der.

Se ogs�

Eksterne lenker

Kilder

Stortingsmelding nr.40 (1986/1987) Om friluftslivet
Stortingsmelding nr.39 (2000/2001) Friluftsliv – En vei til høyere livskvalitet
Forvaltning av nasjonalparker DN-rapport 1996-3