Otteidkanalen

Otteidkanalen
Otteidkanalen 59°21′03″N 11°44′03″Ø

Kartet over Otteidkanalen

Otteidkanalen var beregnet på å frakte tømmer fra svenske vassdrag Store Le, til Øymarksjøen. Det var også norsk tømmer fra områder som drenerer til Upperudsälven. Skogene i deler av Rømskog gjør det. Fra gammel tid gikk det betydelige tømmerkvanta over eidet mellom de to sjøene, og videre til sagbrukene i Tistedalen og Fredrikshald. Tømmeret ble da kjørt med hest på en stor kjørebru ved østre Otteid, slått ut i Skinnarbutjernet som ligger midt på eidet, og fløtet opp mot vestre Otteid, der det også var kjørebru ned til Øymarksjøen.

Dette var tungvint. I 1824 planla sagbrukerne en kanal over eidet. Engebret Soot fikk oppdraget å bygge kanalen. Den fikk en lengde på 775 meter i den østre delen av tjernet og 140 meter i den vestre. Dammer ble bygd ved utløpet av tjernet og ved enden av kanalene, der det også ble bygd skråplan som tømmeret kunne trekkes opp og ned på. Senere kom det dampdrevne kjerrater. Gjennom kanalene og over tjernet ble tømmeret trukket på forskjellige måter, de siste årene før nedleggelsen av kanaldriften i 1956 med motorbåt.

Sesongrekord i kanalen er 70 000 tylfter. Ved kanaldriften og sagbruket på østre Otteid ble det i sin tid beskjeftiget 60 – 70 mann.

Selve kanalen i begge ender av tjernet er ennå godt synlig, men vannstanden er ikke holdt oppe, og kanalløpet er derfor tørrlagt. Rester av kjerraten i Østre Otteid er det vanskelig å finne spor etter, mens kjerraten Vestre Otteid er lett å finne igjen. Den er dessverre i forfallen tilstand, men både tømmerrenne, gangspill og drivhjul kan påvises. Dammen som avsluttet kanalen, med samme vannstand som Skinnarbutjernet, er nå gjengrodd men fullt synlig, bare 30 meter fra Øymarksjøen. Det var ved denne dammen vannskillet gikk. 21Fylkesvei 21 er lagt p� fylling over dammens �stlige side, veien er dagens vannskille.

Gj�sbubanen

Omtrent 1825 ble den 1200 meter lange Gj�sbubanen p� Otteidanlegget i Marker i �stfold bygget. Dette var et jernbaneanlegg som, i en viss konkurranse med kanalfl�tningen, muliggjorde t�mmertransport mellom innsj�ene Store Le og �ymarksj�en. Vognene ble trukket opp ved hjelp av et opphalingsspill, f�rst drevet av hester eller okser, fra 1854 av en stasjon�r dampmaskin. Banen var i bruk fra 1825 til 1926. I 1881 ble det overf�rt 2 500 tylfter p� jernbanen og 17 400 tylfter over Otteidkanalen. Banens sviller og skinner er for lengst fjernet, men veien inn til Gj�sbu f�lger i hovedsak jernbanetraseen, og er slik sett fullt synlig med skj�ringer og fyllinger. Ved Gj�sbu st�r enn� en kranvinsj for t�mmer som ble benyttet da lastebiler en periode fortsatte transporten der jernbanen slapp. I banens andre ende, ved Bottenvika i �ymarksj�en, synes enn� t�mmerkistebindingen fra plassen der t�mmeret igjen ble veltet i vannet.

Bygge ny kanal

Det er ved Otteid at Dalslands kanal og Haldenkanalen er n�rmest hverandre. Gjennom tidene har det v�rt flere forslag om � bygge en kanal med sluser. I dag har en slik kanal bare interesse for fritidsb�ter. Det er flere hindringer som m� overvinnes:

1. En kanal ville koste minst 35 millioner kroner. Ingen av kanalselskapene har disse pengene. Kanalselskapene finansieres av V�stra G�talandsregionen og �stfold fylkeskommune. Men strekningen er helt p� norsk mark, og en svensk region m� ikke investere penger utenlands, og fylkeskommunen har ikke �nsket � betale selv.
2. �ymarksj�en ligger 6 meter h�yere enn Store Le. Norske kraftverk liker ikke � miste vann som kan gi inntekter (553 m�=9 kWh/slusning).
3. Svenskene er betenkt fordi de ville f� forurenset norsk vann inn i sin kanal.
4. En kanal ville ytterligere �ke risikoen for spredning av krepsepest.

Det finnes idag lastebilstransporter av b�ter mellom �stre Otteid eller T�cksfors (Dalslands Kanal) og �rje (Haldenkanalen) i sommersesong.

Kilder

• Ole Kofoed-Olsen (1993). kanalfart i sverige og Norge - en skarv guide (p� dansk). 5062 Bones: John Grieg Forlag A.S. ISBN 82 533 022754. 
• Sm�lensveven.no. �Otteid kanal� (p� norsk). Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Bes�kt 10. desember 2010. 
• Ki�r, A. N. (1885). �Norges land og folk - Smaalenenes amt� (p� norsk). Statistiske Centralbureau. Bes�kt 10. desember 2010. 

Autoritetsdata