Helge Fr�island
| Helge Frøisland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. okt. 1923[1] Oslo[1] | ||
| Død | 29. mars 1945[1] (21 år) Sel[1] | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper | ||
| Far | Frøis Frøisland[1] | ||
| Søsken | Anne Marie Frøisland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Milorg | ||
Helge Frøis Frøisland (1923–1945) var en norsk student og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Milorg og ble myrdet av Gestapo etter trefningen ved Havn gård i Sel.[2]
Tidlig liv og utdanning
[rediger | rediger kilde]Frøisland ble født i Oslo som sønn av sjefredaktør Frøis Frøisland (født 1883) og Helene Fagstad (født 1885) fra Lillehammer. Etter � ha fullf�rt en ett�rig handelsskole, planla han � studere jus etter krigen, med m�l om � bli journalist.[2] Moren kj�pte bolig (maleren Alf Lundebys hus) rett ved Bjerkeb�k der venninnen og Helges gudmor, Sigrid Undset bodde.[3][4] Helene Fr�island var gudmor for Undsets s�nn Hans Svarstad.[5] Helene d�de i november 1945. Helges s�ster Anne Marie Fr�island var gift med kunstneren Jakob Weidemann.[6]
Motstandsarbeid under krigen
[rediger | rediger kilde]Under den tyske okkupasjonen av Norge ble Fr�island involvert i Milorg, en norsk milit�r motstandsorganisasjon. Han og Sverre Nilseng forlot Lillehammer for � unng� arbeidstjeneste hos okkupasjonsmakten.[7] Fra 22. juni 1944 l� han i dekning p� hytten "Mexico" i Sel. Fr�island arbeidet blant annet som telegrafist med samband. Vinteren 1944-1945 bodde han og Sverre Nilseng i en primitiv hytte p� Havns�tra i Sel. Gestapo brukte angivelige sovjetisk fanger som lokkeduer og de ble tatt til fange da kom for � hjelpe russerne. Etter torurt avsl�rte guttene at de hadde Oluf Havn som kontakt. Etter skuddveksling p� �vre Havn med gestapo og tre Rinnan-folk ble Oluf Havn skutt og drept mens Einar Boyesen ble d�delig s�ret. En tysk offiser ble skutt og drept. Fr�island ble drept den 29. mars 1945 etter � ha blitt tvunget til � avsl�re skjulestedet Mexico. Han ble skutt av stabsfeldwebel Karl Bergmann i Gestapo.[8][9][10][11] Einar Boyesen ble skutt og drept noen timer tidligere.[9] Sverre Nilseng satt arrestert p� Domb�s til frigj�ringen i mai og unngikk � bli henrettet.[7]
Tortur og henrettelse
[rediger | rediger kilde]Etter � ha blitt fanget, ble Fr�island torturert av Gestapo p� Domb�s. For � unng� mer tortur, avsl�rte han informasjon om skjulestedene Olufhuset og Mexico. Han ble deretter tvunget til � peke ut disse stedene, og til slutt henrettet ved skyting etter � ha b�ret en tung sekk til skjulestedet. Det var ikke kjent hva som hadde skjedd med Fr�island og moren Helene Fr�island etterlyst ham gjennom lokalavisa. Fr�island ble funnet i slutten av mai eller juni 1945 da sn�en smeltet, og han ble gravlagt p� Lillehammer kirkeg�rd.[10][12]
Minnestein og seremonier
[rediger | rediger kilde]En minnestein over Helge Fr�island er reist i skogen ovenfor �vre Havn, p� stedet der han ble funnet. Steinen er en av fire som hedrer motstanden mot tyskerne under andre verdenskrig.[10][11]
Avduking av minnesteinen
[rediger | rediger kilde]Minnesteinen ble avduket s�ndag 4. august 1946, med mange tilstedev�rende. Wilhelm Eckhoff, telegrafbestyrer og motstandsmann, holdt en tale hvor han skildret sitt samv�r med Fr�island og hans arbeid for Norges sak. Seremonien ble avsluttet med nasjonalsangen "Ja, vi elsker". P� plaketten st�r det: "Helge Fr�island falt her 29.3. 1945 for Norge."[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e V�re falne, oppf�rt som Helge Fr�is Fr�island, V�re falne ID 12530, bes�kt 1. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Engan, Laget av:�yvind; Byermoen, Tom; Engebretsen, Dan K�re; Nilsen, Sondre; Rydne, Jon Harald; Nasjonalbiblioteket, Stian Eisentr�ger og Kristoffer Brabrand Datagrunnlag:DIS Norge og. �Helge Fr�is Fr�island�. VG Nett. Bes�kt 30. juni 2024.
- ^ �rjas�ter, Tordis (1996). Menneskenes hjerter. no#: Aschehoug. ISBN 8203261167.
- ^ Skouen, Arne (1982). Sigrid Undset skriver hjem. Aschehoug. ISBN 8203106714.
- ^ Anderson, Gidske (2003). Sigrid Undset. no#: Gyldendal. ISBN 8205313407.
- ^ Hellandsj�, Karin (2003). Jakob Weidemann. Schibsted. ISBN 8251619823.
- ^ a b Grimsbu, Gisle (2001). Krig og okkupasjon i Folldal. Folldal kommune. ISBN 8299249562.
- ^ Nilssen, Wilhelm Molberg (1995). I Milorgs tjeneste. Thorsrud lokalhistorisk forl. ISBN 8290439911.
- ^ a b Gudbrandsdalen gjennom krigsåra 1940-1945. Thorsrud, Lokalhistorisk forl. 1994. ISBN 8290439881.
- ^ a b c d «Minnesteinen over Helge Frøisland». www.selhistorie.no. Besøkt 30. juni 2024.
- ^ a b Lunde, Jon Vegard (1982). - Det var ei rar tid. Jon Vegard Lunde presseservice. ISBN 8299096618.
- ^ Møller, Arvid (1995). Dødsdømt og fri. Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8290439970.