Hjelp:Kunstnere
|
Denne siden er en anbefaling p� Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere b�r f�lge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, s� b�r det diskuteres og oppn�s enighet om at den nye teksten ogs� er god praksis. |
Form�let med denne manualen er � gi en konsistent form p� artikler om kunstnere p� wikipedia. Dette er for � oppn� en h�yere kvalitet p� disse artiklene og for � avgrense hva som er antatt � v�re av interesse. Man er ikke tvunget til � f�lge denne manualen, men det er anbefalt at man gj�r det, siden et konsist utseende hjelper p� lesbarheten og gj�r sidene mer redigeringsvennlige.
Denne artikkelen i seg selv er ikke offisiell politikk p� Wikipedia. den er derimot en klargj�ring av hvordan en del regler kommer til anvendelse og hvordan en kan skrive en enkel artikkel om en kunstner.
Innledende forbehold: Hvem skal med?
[rediger | rediger kilde]Forutsetning for en oppf�ring er at kunstneren har minst ett offentlig tilgjengelig kunstverk i form av innkj�pt kunst for offentlig utsmykking, er utstilt permanent ved et galleri, museum eller offentlig institusjon, eller har solgt signerte opptrykk eller originalverk i �tilstrekkelig antall�. Ett slikt antall b�r v�re minimum 20 eksemplarer hvis det er snakk om signerte litografier fra en og samme serie. Andre typer serieproduserte verk kan bli bed�mt annerledes. Kunstnere som for en stor del illustrerer b�ker kan bed�mmes utfra viktigheten til bokverket. Hvis kunstnerens eneste tilgjengelige publikasjon er digital kunst publisert p� et nettsted s� m� denne v�re anmeldt i aviser eller p� flere nettsteder som ikke har en �konomisk kobling mot publikasjonsnettstedet. Generelt b�r produksjonen til en kunstner, uansett form, v�re anmeldt p� andre �pne publikasjoner som f�lger god presseskikk.
En registrering hos en organisasjon, forbund eller forening for kunstnere vil ikke p� generelt grunnlag v�re nok for � hevde notabilitet for en kunstner, men oversikter publisert av blant annet Kulturnett�[1] og Kunstnernes Informasjonskontor�[2] er indikative for hvorvidt en kunstner har notabilitet. Legg merke til at det gir ikke notabilitet � ha en kunstfaglig utdanning i seg selv, og det gir heller ikke notabilitet � v�re registrert hos BONO�[3] eller lignende rettighetsorganisasjoner. Kunstneren m� v�re kjent i kraft av sine arbeid for � bli listet som en kunstner. Omvendt er det ikke eksklusjonsgrunn at en kunstner ikke er tilsluttet en organisasjon som s�rger for oppf�ring hos Kulturnett.
Det b�r v�re s�pass mange omtaler tilgjengelig p� nettet at en kontroll med et s�k p� Google, Alltheweb, eller en annen s�kemotor vil gi tilstrekkelig antall treff s� en unng�r at artikkelen listes for {{hurtigslett}} eller {{sletting}}. Legg merke til at artikler som blir debattert p� Wikipedia:Sletting ikke n�dvendigvis blir slettet. F�lg med p� debatten og gj�r de endringer og p�f�ringer som er n�dvendige slik at artikkelen eventuelt kan beholdes. Se ogs� en:Wikipedia:Notability for en mer fullstendig listing av hva som er regnet som f�ringer for slike artikler p� engelsk Wikipedia. Dette betyr likevel ikke at manglende presisering av hvorfor noen er kjent medf�rer at noe b�r nomineres for sletting.
V�r oppmerksom p� at en omtale i et litter�rt verk er en klar indikasjon p� at kunstneren er kjent nok til � bli inkludert, selv om det finnes f� eller ingen omtaler p� nettet.
Hvis kunstneren ikke er norsk, s� b�r det p�f�res iw-lenker til omtaler p� det aktuelle spr�ket i landet der kunstneren kommer fra eller bor. Hvis det ikke finnes artikler p� det aktuelle spr�ket s� er det grunn til � stille sp�rsm�l ved kunstnerens notabilitet.
Husk at omtale av samtidige kunstnere er biografiske artikler og m� forholde seg til personvern!
Oppslagsord, innledende tekst og bilde
[rediger | rediger kilde]Hvis oppf�ringen p� �riktig navn� er tatt av en annen artikkel s� legger du til f�dsels�ret i parentes etter navnet p� kunstneren. Ikke bruk dette tillegget i artikkelens lead in, det vil si den f�rste fete teksten. Litt avhengig av hva som har selve oppf�ringen vil det bli lagt inn en lenke fra denne artikkelen eller det vil bli lagd en pekerside.
Alle artikler innleder med navnet p� kunstneren og eventuelt andre navn kunstneren er kjent under. Det vanlige oppslagsnavnet f�rst, deretter alle varianter i parentes. Navn angis aldri p� invertert form. For personer som er best kjent under pseudonym b�r likevel f�dselsnavnet st� f�rst i artikkelen. Om det finnes noen f�ringer som hjelper leseren � plassere vedkommende i en st�rre sammenheng tas dette med. Etter innledningen kan man velge � benytte kun etternavnet n�r man omtaler personen.
Oppslagsordet settes i fet for � f� dette til � fremtre tydelig. Dette kalles ofte en lead in.
'''Lars Hertervig''' (f�dt [[16. februar]] [[1830]], d�d [[6. januar]] [[1902]]) var en norsk maler og kunstner, kjent for sine s�rpregede skildringer av naturen i [[Ryfylke]].
Lars Hertervig (f�dt 16. februar 1830, d�d 6. januar 1902) var en norsk maler og kunstner, kjent for sine s�rpregede skildringer av naturen i Ryfylke.
Hvis det finnes et bilde av kunstneren s� legges dette inn, fortrinnsvis i �vre h�yre hj�rne. Et godt bilde viser kunstneren i arbeid, eller i forbindelse med utstillinger og lignende. Pass p� at bilder som blir med i bakgrunnen, eller som kunstneren arbeider med, ikke kommer med som komplette bilder. Hvis bilder kommer med som komplette bilder er avbildningen � anse som en digital reproduksjon og da m� det innhentes spesielle samtykker for viderepublisering under en fri lisens.
P� Wikipedia p� bokm�l er det et �nske om � bruke kreditering av bilder, spesielt der bilder viser kunst, og der bilder viser n�levende personer, for � synliggj�re hvem som er den reelle kontakt for det aktuelle bildet. Dette er spesielt viktig n�r bilder kan v�re i grenseland for � bli vurdert som digitale reproduksjoner. Kreditering av fotograf eller kunstner kan gj�res med {{byline}} hvis det er �nskelig.
Bruk normalformen av en thumb hvis det ikke er sterke grunner til � gj�re dette p� noe annet vis.
[[Bilde:Lars Hertervig.jpg|thumb|Lars Hertervig, malt av [[Niels Bj�rnsen M�ller]], [[1851]]]]
I noen tilfeller kan det v�re aktuelt � ta direkte kontakt med kunstnerne i deres atli� for � f� gode bilder. Husk � f� med en tekstlig beskrivelse av hva bildet viser. For mer hjelp med billedbruk s� er siden hjelp med bilder et godt startsted for videre s�k.
Hovedteksten
[rediger | rediger kilde]Det er flere stilmodeller som brukes:
- I noen tilfeller kan teksten v�re skrevet som �n samlet framstilling i veksel mellom liv og kunst, se eksempel Henrik S�rensen
- Like ofte kan det v�re naturlig � skrive teksten i to hoveddeler; en del biografi og en del om kunstneriske prestasjoner, se eksempel Nils Aas.
Husk at du ikke skriver en salgstale. Spesielt om du skriver om din egen kunst eller kunsten til n�re slektninger og venner s� v�r veldig saklig i formen. Artikler i Wikipedia er leksikalske. Det vil si at de ikke tar stilling til om kunst er god eller d�rlig eller hva slags mennesker som liker kunsten.
Opplisting av kunstnerens produksjon er generelt ikke � anse som del av artikkelens br�dtekst slik at en omtale m� inneholde mer enn kunstnerens navn, genre og produksjonsliste. Dette kan brukere finne p� andre store databaser p� nettet. Artiklene skal v�re leksikalske, og dermed inneholde faktaopplysninger utover det forannevnte.
Det kan v�re naturlig � angi markedssegmentet for kunsten og i hvilken land kunsten er tilgjengelig. Hvis kunsten ikke er tilgjengelig i enkelte land p� grunn av rettighetsforhold, eller p� grunn av rettsp�legg, og dette er kjent s� skal det p�f�res. Ett eksempel p� slikt er Muhammedtegningene.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Oppvekstforhold, utdanning, bosteder og stillinger h�rer hjemme her. Kort om familie hvis dette er relevant, og nevn slektskap med andre som omtales i leksikonet. Hvis personen som omtales er en n�levende person s� b�r en v�re klar over at opplysninger kan deles i en privat og offentlig sf�re, og at det ikke er gitt at personopplysninger kan publiseres uten god grunn. Det er helt uakseptabelt � publisere opplysninger av typen sosial status, �konomi og lignende.
Kunst
[rediger | rediger kilde]Bakgrunnen til kunstneren b�r nevnes, hvor han eller hun fikk sin p�virkning og hvem vedkommende selv p�virket. Hvis det finnes opplysninger om hvor kunstneren har studert s� kan en i noen tilfeller trekke linjene til dennes l�rere.
Skriv gjerne en beskrivende tekst om et eller flere av verkene til kunstneren, b�de i br�dteksten og som billedtekst.
Sitat
[rediger | rediger kilde]N�r du skal finne en formulering som skal oppsummere kunstnerens virksomhet, eller karakterisere et verk, kan det f�les praktisk � bruke kunstnerens egne ord, eller sitere et egnet formulering fra en tale eller ei bok. Slike kan presenteres ved hjelp av {{sitat}}-malen.
{{sitat|teksten du siterer|Hvem som har sagt det, og n�r}} blir
teksten du siterer
Hvem som har sagt det, og n�r
Se eksempler: Jens Johannessen og K�re Tveter. Sitater kan ogs� gjengis i l�pende tekst ved bruk av innrykk og kursiv, se eksempel i Nils_Aas#Henrik_Ibsen.
Vi understreker at alle sitat skal ha en kjent kilde, som det blir henvist til.
Omtale av verk
[rediger | rediger kilde]En aktiv kunstner har ofte hundrevis, og i noen tilfeller tusenvis av kunstverk. I en kunstnerbiografi nevnes som hovedregel et utvalg kunstverk, typisk de mest kjente eller mest stiltypiske verkene. For sv�rt betydningsfulle kunstnere kan det v�re aktuelt � liste opp all kunst. For unge / n�levende kunstnere kan det v�re naturlig � avgrense til offentlige arbeider.
I lister brukes kunstverkets navn, teknikk, produksjons- eller publiserings�r der dette er kjent, eier og utstiller.
* �Skibbrudd ved den norske kyst�, olje p� lerret, 1832, [[Nasjonalgalleriet]]
- �Skibbrudd ved den norske kyst�, olje p� lerret, 1832, Nasjonalgalleriet
I lister over �offentlige arbeider� brukes den samme avgrensing som i kunsterleksika og NBL: dvs verk som eies av offentlige kunstmuseer og verk som er innkj�pt via Kunst i offentlige rom (tidligere utsmykkingsfondet). Verk som er innkj�pt av store private skulpturkj�pere som Selvaag kan eventuelt ogs� nevnes.
Som �utsmykking� regnes bare verk som faller innenfor definisjonen i artikkelen Kunstnerisk utsmykking: �billedkunst og kunsth�ndverk satt inn i en arkitektonisk sammenheng�.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Hvis det er kjent at kunstneren har mottatt utmerkelser s� kan disse listes, typisk p� formen �rstall, utmerkelse og hvem som har gitt utmerkelsen.
* 2006 Artist Grant. Norwegian Information Service, NYC.
- 2006 Artist Grant. Norwegian Information Service, NYC.
�Arven etter NN�
[rediger | rediger kilde]Her er det naturlig � nevne
- st�rre permanente utstillinger, som angis med navn p� samlingen og en angivelse av hvor den finnes.
- minnesmerker over vedkommende kunstner
- Senere kunstnere eller kunstretninger som st�r i gjeld til kunstneren
- Andre kunstverk som er inspirert av kunstnerens liv/verk, jfr Lars Hertervig#Hertervig i ettertid.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Nasjonalbibliotekets kunsthistorisk bibliografi (KUNSTBIB), er en naturlig prim�rkilde, ved siden av de vanlige bibliotekbasene SAMBOK og NORART.
For kunstnere inntil ca. 1980 kan en finne sv�rt grundige biografier, oversikt over verk og litteraturlister i Norsk kunstnerleksikon (om norsk kunstnerleksikon).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Det finnes noen st�rre portaler for kunstnere som kan brukes for lenking til ytterligere informasjon. Noks� sentral for norske kunstnere er kunstnerregisteret hos Kulturnett. Dette er for en stor del vedlikeholdt av Kunstnernes informasjonskontor og det samme som en finner p� kik-arkivet.
Interwiki og kategorier
[rediger | rediger kilde]Til slutt skal artikkelen listes med riktige kategorier. Typisk under kategorien Kategori:Malere, Kategori:Billedhuggere eller andre kategorier under Kategori:Kunstnere generelt. I noen tilfeller s� kan det ogs� v�re aktuelt � legge p� kategorier som sier mer eksakt hvor kunstneren kommer fra eller hva slags kunst han eller hun lager, slik som Kategori:Norske malere.
For alle biografier brukes kategorier for f�dsels- og eventuelt d�ds�r, s� godt vi kjenner dem, s� som Kategori:F�dsler p� 1800-tallet, Kategori:F�dsler i 1432 og Kategori:D�dsfall i 2005.
Bemerk at n�r du kategoriserer biografier, s� m� du vanligvis gi en sorteringsn�kkel p� formen Etternavn, Fornavn for at artikkelen skal bli riktig listet i kategorilista. Dette gj�res enklest med {{STANDARDSORTERING:}}:
{{STANDARDSORTERING:Etternavn, Fornavn}}
Etter dette kommer det en seksjon med interwikilenker der det finnes artikler p� andre spr�k. F�r du legger inn slike m� du sjekke at artiklene faktisk finnes p� de aktuelle spr�kene.