Illuminert manuskript

Illuminerte manuskripter er i den strengeste definisjon kun manuskripter med gull og s�lv, som denne miniatyren av Majestas Domini (Den majestetiske Jesus) fra Aberdeen-bestiariene (folio 4v), ville bli betraktet som illuminert.

Dekorasjonen av en side fra en fransk tidebok, ca. 1400, inkluderer en minatyr, initialer og markdekorasjoner.

Illuminert manuskript er et manuskript hvor tekst er fulgt med forseggjort dekorasjon i form av initialer, marger (marginalia) og andre former for miniatyrillustrasjoner. I den strengeste definisjon refererer begrepet kun til manuskripter dekorert med gull og s�lv; men i b�de vanlig bruk og i moderne forskning benyttes begrepet til � referere til enhver dekorert eller illustrert manuskript i vestlig tradisjon. Sammenlignbare verker fra det fjerne �sten og fra Mesoamerika er beskrevet som malte. Islamske manuskripter kan bli referert til som illuminerte, illustrerte eller malte, skj�nt disse har i all vesentlighet de samme teknikker for framstilling som vestlige verker.

Illuminert betyr �� lyse opp, skinne p�, fra latin, av in- og lumen �lys�, dannet av latinske illuminatus, illuminasjon, I tiden rundt slutten av 1300-tallet kunne ogs� betegnelsen enlumyen, i betydningen skriftlig materiale dekorerte ved h�nd med gull, s�lv, eller skinnende farger, fra gammelfransk enluminer, igjen fra middelalderlatin enluminer.

De eldste bevarte illuminerte manuskripter er fra perioden 400 til 600, framstilt i Det �stgotiske kongerike og �stromerriket. Betydningen av illuminerte manuskripter ligger ikke bare i deres iboende kunstneriske og historiske verdi, men ogs� i de bidro til at ikke lesekyndige til en viss grad fikk utbytte av disse verkene. De hadde en informative verdi i en tid da nye herskerklasser ikke lenger var lese- og skrivekyndig, i det minste ikke i det spr�ket som ble benyttet i manuskripter. Hadde det ikke v�rt for klosterskriverne i senantikken, ville de meste av den greske og romerske litteraturen ha g�tt tapt i Europa. Dog ble disse tekstene bevart for ettertiden i henhold til den nytteverdi som en liten gruppe av kristne som var lese- og skrivekyndige. Illumineringen av manuskripter, som en m�te � opph�ye antikke dokumenter, ga ekstra verdi og st�tte for disse tekstenes bevarelse.

Flertallet av bevarte manuskripter er fra middelalderen, skj�nt mange er bevart fra renessansen, sammen med et meget begrenset antall fra senantikken. Flertallet av disse manuskriptene har religi�st innhold, men s�rlig fra 1200-tallet og framover ble et �kende antall sekul�re tekster illuminert. De fleste illuminerte manuskripter ble opprettet kodekser som hadde avl�st eldre skriftruller. Et meget lite antall illuminerte manuskriptfragmenter har overlevd p� papyrus, som har kortere varighet enn vellum eller pergament. De fleste manuskripter, illuminerte eller ikke, ble skrevet p� pergament (mest vanlig var skinn fra kalv, sau eller geit), men de fleste manuskripter som var viktige nok til � bli illuminerte ble skrevet p� pergament av beste kvalitet, kalt for vellum.

Fra begynnelsen av senmiddelalderen begynte manuskripter � bli produsert p� papir. Papir ble i �kende grad vanlig mens pergament var langt mer kostbart. De f�rste trykte b�kene ble tidvis framstilt med mellomrom til venstre som kunne utnyttes for detaljerte kapitteloverskrifter og miniatyrer, eller blitt gitt illuminerte initialer, eller dekorasjoner i margen, men innf�ringen av trykte b�ker f�rte til en rask nedgang i illuminering. Tidlig p� 1500-tallet ble det fortsatt framstilt illuminerte manuskripter, men i langt mindre antall, hovedsakelig kun for de meget rike. Manuskripter er blant de mest vanlige gjenstandene som har overlevd fra middelalderen. De er ogs� de beste bevarte eksemplene p� middelalderens trykkerikunst.

Historie

Tyniec Sacramentarium fra 1000-tallet var skrevet med gull p� purpurbakgrunn.

Kunsthistorikere klassifiserer illuminerte manuskripter i deres historiske epoker og typer, inkludert til senantikken, insul�re karolingiske, ottonianske, romanske, gotiske og renessansens manuskripter. Det er f� eksempler fra senere perioder. Den typen bok som oftest ble gjennomg�ende og rikt illuminert, tidvis kjent som en �utstillingsbok�, kunne variere i ulike perioder. I de f�rste tusen �r var disse hovedsakelig evangelieb�ker, som eksempelvis Lindisfarne-evangeliene og Kellsboken. Den romerske perioden fikk mange store og fullstendige illuminerte bibler. En slik bibel i Sverige, Codex Gigas var s� stor at den krevde to, kanskje tre bibliotekarer til � l�fte den. Den befinner seg i Kungliga biblioteket i Stockholm.

Mange Psalterium (b�nneb�ker) var ogs� rikt illuminert i b�de denne og i den gotiske perioden. Enkeltkort eller plakater av vellum, l�r eller papir ble spredt vidt med korte fortellinger eller legender om livene til helgener, h�viske riddere, eller mytologiske figurer, selv kriminelle, sosiale eller mirakul�se opptredener; popul�re hendelser ble fritt benyttet av fortellerne og omreisende skuespillere som underst�tte av deres skuespill. Tideb�ker var meget vanlige personlige andaktsb�ker for rike verdslige personer, og de var ofte rikt og forseggjort illuminert i den gotiske perioden. Andre b�ker, b�de liturgisk og ikke, fortsatte � bli illuminert i alle perioder. Den bysantinske verden fortsatte ogs� � framstille manuskripter i dets egen stil, versjoner som ble spredt til andre ortodokse og �stlige kristne. Gjenbruk av pergament ved � skrape av overflaten og benytte dem p� nytte var en vanlig praksis, sporene som ofte var etterlatt av den opprinnelige teksten er kjent som palimpsest.

Den muslimske verden og i s�rdeleshet p� Den iberiske halv�y, med deres litter�re tradisjon uforstyrret av middelalderen, var medvirkende i � videreformidle antikkens klassiske greske verker til de voksende intellektuelle sirkler og universitetet i vestlige Europa gjennom hele 1100-tallet da b�ker ble produsert der i stort antall og p� papir p� f�rste gang i Europa. Med disse var det avhandlinger om vitenskapene, s�rlig astrologi og medisin hvor illuminasjon var rikelige og med n�yaktige representasjoner av teksten.

Den gotiske perioden, som generelt hadde en �kning i produksjonen av disse vakre b�kene, hadde ogs� flere sekul�re verker som kr�niker og skj�nnlitter�re verker illuminert. Rike mennesker begynte � bygge opp personlige bibliotek: Filip II av Burgund (1342-1404) hadde antagelig det største personlige bibliotek i sin tid, og beregnet til å ha inneholdt rundt 600 illuminerte manuskripter, mens et antall av hans venner og slektninger hadde flere dusin.

Opp mot 1100-tallet ble de fleste manuskripter produsert i klostrene for å utvide bibliotekene eller etter å ha mottatt en bestilling fra en rik patron. Store klostre hadde ofte adskilte områder i egne skrivestuer, scriptorium, for munker som var spesialiserte i å framstille manuskripter. Innenfor veggene av scriptorium var det individuelle arealer hvor en munk kunne sitte og arbeide på et manuskript uten å bli forstyrret. Om det ikke var plass i scriptorium kun «adskilte små rom ble utpekt for bokkopiering, de var på en slik måte at hver skriver hadde for seg selv et vindu åpen til klostergangen». Adskillelsen av disse munkene fra resten av klosteret indikerer hvilken posisjon disse munkene hadde innenfor deres samfunn.

Ved 1300-tallet hadde klostrene med scriptorium bortimot helt blitt kommersielle, særlig i Paris, Roma, og i Nederlandene. Mens prosessen å framstille illuminerte manuskripter ikke hadde endret seg, var endringen for klostrene til kommersiell framstilling radikalt. Behovet for manuskripter økte i en slik grad at klosterbibliotekene ikke kunne møte dem med egne krefter, og klostrene begynte å ansette sekulære skrivere og illustratører. Disse bodde ikke i klosteret, men i nærheten, og ved visse anledninger var de kledd i munkekappe ved ankomst til klostret. Mange som produserte illuminerte manuskripter var ofte velkjente og æret i samtid, og flere av deres identiteter har overlevd til ettertiden.

Den generelle prosessen var at manuskriptet ble sendt til rubrication (fra latinske rubrico, «å farge rød») som fargela titlene, overskriftene, initialene ved hvert kapittel og seksjoner (i rødt eller andre farger), og deretter – om boken skulle bli illustrert – til illuminatoren. I tilfellet med de manuskripter som skulle selges kommersielt, hadde teksten «uten tvil blitt diskutert innledningsvis mellom patronen og skriveren (eller skriverens agent), men ved den tiden det skriftlige materialet var blitt sendt over til illuminatoren var det ikke lenger noe spillerom for innovasjon.»

Bilder

• 
  Den illuminerte bokstaven P i Malmesbury-bibelen. Skrifttypen er Gotisk skrift, på engelsk kjent som blackletter.
• 
  Sankt Bernhard av Clairvaux, i et illuminert manuskript fra middelalderen.
• 
  En munk og vintapper smaker på vinen mens han heller i en krukke fra tønne. Fra Li Livres dou Santé av Aldobrandino av Siena (Frankrike, sent 1200-tallet
• 
  Dimmaboken, en irsk lommebok med evangeliene fra 700-tallet.
• 
  Adyshevangeliene fra Georgia, 897.
• 
  Jødisk illuminert manuskript av Haggadá sjel pesah for pesach, 1300-tallet.
• 
  Pinse fra en illuminert katolsk liturgisk manuskript, ca. 1310-1320.
• 
  Giftemålet til Girart med Bertha fra Roman de Girart de Roussillon, ca. 1450
• 
  Illuminert initial P i en Bibel fra 1407, Malmesbury Abbey, Wiltshire, England
• 
  Armensk manuskript fra 1053. Arbeid av Johannes.
• 
  15th century Flamsk illuminasjon fra 1400-tallet som avbilder Aleksander den store tredje seier over Dareios III av Persia
• 
  Grunnleggere og velgjøreres bok fra Tewkesbury Abbey, tidlig på 1500-tallet.
• 
  Rochefoucauldgralen, ca. 1315
• 
  Slaget ved Ménfő framstilt i ungarske Chronicon Pictum fra 1360
• 
  Etiopisk illuminert manuskript, 1700-tallet.

Se også

• Initial
• Miniatyrmaleri
• Bokkunst

Litteratur

• Bland, David (1958): A history of book illustration: the illuminated manuscript and the printed book, London: Faber & Faber.
• Coleman, Joyce; Cruse, Mark; Smith, Kathryn A., red. (2013): The Social Life of Illumination: Manuscripts, Images, and Communities in the Late Middle Ages. Series: Medieval Texts and Cultures in Northern Europe, vol. 21. Turnhout: Brepols Publishing.
• De Hamel, Christopher (1986): A History of Illuminated Manuscript, Phaidon.
• De Hamel, Christopher (1992): Medieval Craftsmen: Scribes and Illuminations. Buffalo: University of Toronto.
• Lazaris, Stavros (2010): «L’illustration des disciplines médicales dans l’Antiquité : hypothèses, enjeux, nouvelles interprétations» i: Bernabò, M., red: La Collezione di testi chirurgici di Niceta, Firenze, Biblioteca Medicea Laurenziana, Plut. 74.7. Tradizione medica classica a * Bisanzio, Roma, s. 99-109.
• Lazaris, Stavros (2013): «L’image paradigmatique: des Schémas anatomiques d’Aristote au De materia medica de Dioscoride» i: Pallas, 93, s. 131-164.
• Lazaris, Stavros (2010): «Art et science vétérinaire à Byzance: Formes et fonctions de l’image hippiatrique». Turnhout: Brepols, 3]
• Wieck, Roger (1996): «Folia Fugitiva: The Pursuit of the Illuminated Manuscript Leaf» i: The Journal of the Walters Art Gallery, 54.
• Rudy, K.M. (2016): Piety in Pieces: How Medieval Readers Customized their Manuscripts, Open Book Publishers.

Eksterne lenker

(en) Illuminated manuscripts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Digital Scriptorium
• Katalog over illuminerte manuskripter Arkivert 24. november 2011 hos Wayback Machine., British Library
• Samling av illuminerte manuskripter, Koninklijke Bibliotheek og Museum Meermanno-Westreenianum i Haag.
• UCLA Library Special Collections collection of Medieval and Renaissance manuscripts
• The Saint John's Bible, et moderne illuminert bibelprosjekt
• The art of illumination, Ellen Frank Illumination Arts Foundation
• Illumination, dokumentar om St John’s Abby Illuminated Bible Project
• Making Manuscripts, video av Getty Museum