Hopp til innhold

Kongen i statsråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Statsr�dsalen p� Stockholms slott.
Dronningen av Canada m�ter sitt statsr�d, Det kongelige r�d for Canada, i 1957.

Kongen i statsr�d er den formelle betegnelsen n�r en konge m�ter sitt statsr�d (regjeringen) for � treffe beslutninger. I monarkier med herskende dronning brukes betegnelsen Dronningen i statsr�d.

For hvilke saker som skal/m� avgj�res i statsr�d, se kongelig resolusjon

I Norge refererer �Kongen i statsr�d� til det formelle m�tet hvor regjeringen under ledelse av kongen er samlet p� Slottet, normalt hver fredag klokken 11. Dersom kongen er syk eller p� reise i utlandet, er det Kronprinsen som leder statsr�dsm�tet i henhold til Grunnloven � 41. I lovgivningen, herunder i Grunnloven, brukes betegnelsen �Kongen i statsr�d� (ofte forkortet til Kongen) ogs� om Kongen som det statsrettslige organ som leder den ut�vende makt.[1]

En beslutning som er fattet i Statsr�det under kongens ledelse er en kongelig resolusjon.

Tidligere ble beslutninger som ble fattet n�r kronprinsen ledet statsr�d, jf. Grunnloven � 41, kalt kronprinsregentens resolusjon. N�r verken kongen eller kronprinsen leder statsr�det, blir de resolusjoner som fattes, kalt regjeringens res./resolusjon (nynorsk: Regjeringa sin resolusjon).[trenger referanse]

Under koronaviruspandemien ble det besluttet � holde statsr�d via telefon/videooverf�ring.[2] I tillegg m�tte hoffet gj�re endringer i statsr�dssalen for � sikre smittevernet. Kongen ledet ogs� statsr�d p� telefon fra Kongsseteren mens han var i karantene etter en utenlandsreise.[3]

Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

Kongen i statsr�d (King-in-Council) (Dronningen i statsr�d n�r riket regjeres av en kvinnelig monark) er den konstitusjonelle betegnelsen p� ut�velsen av den ut�vende makt p� �verste niv� i Storbritannia og de �vrige samvelderikene.[trenger referanse] Beskrivelsen betegner at monarken handler etter r�d og med samtykke fra sitt kongelige r�d (privy council) i Storbritannia og Canada eller statsr�det (executive council) i andre samvelderiker og i de canadiske provinsene.[trenger referanse] I andre samvelderiker enn Storbritannia og noen av de britiske besittelsene er monarkens myndighet delegert til en generalguvern�r, viseguvern�r eller guvern�r, slik at den statsrettslige betegnelsen blir Generalguvern�ren i statsr�d, Viseguvern�ren i statsråd eller Guvernøren i statsråd.[trenger referanse]

Etter britisk praksis gir Kongen i statsråd den endelige, formelle avslutningen av avgjørelser som Kabinettet allerede har tatt, ved kongelig resolusjon. Etter britisk rettsorden kan domstolene etterprøve avgjørelser som tas.[4]

Utdypende artikkel: Kunglig Majestät

I Sverige fra 1975 har kongen ikke politisk makt, leder ikke regjeringsmøter, og har ingen myndighet i forbindelse med statsministerskifter. Den svenske regenten leder imidlertid møter i Utrikesnämnden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Grunnloven § 3
  2. ^ «Kongen leder statsråd fredag via telefon eller videooverføring». www.vg.no. 12. mars 2020. Besøkt 12. mars 2020. 
  3. ^ Alnes, Espen (18. desember 2020). «Kong Harald måtte leie statsråd frå Kongssetra då Noreg stengde». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. mars 2024. «Møtet blei leia av kong Harald, som sat i karantene etter eit statsbesøk til Jordan, på telefon frå Kongssetra. Det var litt uvant, seier statsminister Erna Solberg (H) til NRK.» 
  4. ^ Lord Justice Hooper; Mr Justice Cresswell (11. mai 2006). «Bancoult, R (on the application of) v Secretary of State for Foreign & Commonwealth Affairs Rev 1 [2006] EWHC 1038 (Admin)». Besøkt 12. mars 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]