Laksevåg

Laksevåg
Land		Norge
Fylke		Vestland
By		Bergen
Status		Bydel
Areal		29,96 km²
Befolkning		40 518 (2021)
Bef.tetthet		1352 innb./km²
Laksevåg 60°22′23″N 5°14′24″Ø
Laksevåg på Commons

Laksevåg sett fra sjøen

Laksevåg sett fra luften, med verftet BMV Laksevåg sentralt i bildet.

Damsgård hovedgård – et av hovedverkene i norsk rokokkoarkitektur.

Idyllisk småhusbebyggelse i Alvøen.

Tørrdokken ved BMV Laksevåg.

Krigsminnesmerke.

Holen skole.

Det gamle kommunehuset for Laksevåg kommune til høyre.

Første byggetrinn av tønnebålet på Laksevåg, mai 2011

Utsikt fra Øvre Riplegården på Melkeplassen. Dette er den østligste delen av Laksevåg bydel. Nederst ved sjøen ser vi Kirkebukten og Damsgård.

Buekorpset Laksevågs Bueskyttere ble grunnlagt i 1894.

Laksevåg (tidligere stavet Laxevaag) er en tidligere kommune i Vestland fylke, nå bydel i Bergen, beliggende vest for byens sentrum. Den hadde 40 518 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 29,96 km² landareal og 2,53 km² ferskvann. Befolkningstettheten for hele bydelen samlet er på 1 332 innbyggere pr. km² landareal. Bydelen Laksevåg har identiske grenser med den tidligere kommunen med samme navn som ble innlemmet i Bergen 1. januar 1972, med unntak av at en liten del av Gyldenpris ble lagt til. Laksevåg kommune hadde 24 672 innbyggere ved innlemmelsen. Kommunesenteret var Laksevåg sentrum på Damsgård.

Bydelen består av de to hoveddelene Laksevåg og Loddefjord, som tidligere var to separate bydeler. Laksevåg er områdene øst for byfjellet Lyderhorn, mens Loddefjord er områdene sør og vest for dette, også kalt Bergen Vest. Herfra er det broforbindelser til Askøy og Sotra.

Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern og kjøpesentrene Vestkanten og Laksevåg senter ligger i bydelen. Den er omgitt av bydelene Bergenhus og Årstad i øst, Fyllingsdalen og Ytrebygda i sør, Sund kommune og Fjell kommune på Sotra i vest, og Askøy kommune i nord. Den avgrenses av Grimstadfjorden i sør, Raunefjorden i vest, Byfjorden i nord og Puddefjorden i øst. Det lokale buekorpset heter Laksevågs Bueskyttere, og lokalavisen heter Sydvesten.

Laksevåg kommune (herred) 1918-72

Laksevåg ble i 1918 skilt ut fra Askøy kommune. Den nye kommunen fikk etterhvert dårlig økonomi, og det ble et uttrykt ønske å bli innlemmet i Bergen. Etter bybrannen i 1916 måtte Bergen kommune skaffe boliger til en hel del husville familier, og reiste i den anledning brakker som nødboliger på tomten Bergen kommune hadde anskaffet seg i 1912, da kommunen kjøpte den 51 mål store Gyldenpris gård med strandlinje av banksjef Kristian Jebsen med tanke på industrivirksomhet. Dermed ble rundt 2.000 av Bergens befolkning flyttet til Laksevåg kommune, hvilket førte til strid om hvilken kommune som skulle få skatteinntektene. Ulike alternativer fra full sammenslåing til overdragelse av deler av Laksevåg ble diskutert, men det endte med at kun Gyldenpris ble ført over til Bergen i 1921.

Også senere ble spørsmålet om full sammenslåing tatt opp fra Laksevåg, men Bergen var imot, ettersom dette ville medføre økte utgifter for byen. Etter at økonomiske nedgangstider i 1930-årene rammet nøkkelbedrifter som Bergen Mekaniske Verksted (BMV) og Blikkvalseverket, måtte kommunen i 1934 be om gjeldsforhandlinger.

En trafikktelling sommeren 1916 viste at omkring 3 000 personer daglig krysset Damsgårdssundet med de 3–4 robåtene som stod til rådighet, hver ofte lastet med 15–16 personer. I dårlig vær måtte det ofte sitte to menn ved årene, og turen var ganske krevende i åpne båter. Laksevåg Kommunale Færgeselskap opprettet derfor en fergeforbindelse mellom Gyldenpris (Stranden) og Møhlenpris (Wolffs gate), der passasjerene steg på Møhlenpris-trikken til sentrum. Det første motorfartøyet i rutetrafikk over Puddefjorden i 1916 var «Per», som skranglet og ristet avskrekkende. I 1918 ble den erstattet av en dampferge, «Uren», med avgang hvert syvende minutt og 30 sitteplasser langs siden. Resten var ståplasser. Taksten var ti øre for voksne og fem for barn. «Per» stod for nattruten mellom midnatt og klokken fem. Natt-taksten var høy, 75 øre for voksne og 50 øre for barn.  Et forslag om enda en fergerute mellom Gyldenpris og Dokken ble nedstemt, siden Dokkebakken ble ment å være for bratt for de fleste. I 1938 ble denne ruten likevel opprettet.

I 1930 hadde Laksevåg Kommunale Færgeselskap sagt opp avtalen med Bergen kommune. «Uren»s mannskap kjøpte da båten og fortsatte driften med kommunal støtte. 9. april 1940 var en nyinnkjøpt, nyopprustet båt, «Uren 1», klar til å settes inn, men gikk fort i opplag på grunn av oljerasjoneringen under krigen. I 1945 ble den satt i skikkelig drift, og kjøpt i 1950 av Bergen Elektriske Færgeselskap, som omdøpte den til «BEF 3». Åpningen av Puddefjordsbroen i 1956 gjorde «BEF 3» overflødig, og dens siste tur gikk 1. juli 1957 «BEF 3» ble forgjeves lagt ut for salg og lagt i opplag ved Askøy, der den forliste under en storm i februar 1959.

Laksevåg var vennskapsby med Sundby-Hvorup i Danmark. I 1968 ble denne kommunen slått sammen med Nørresundby kommune, men dette var en kortlivet kommune som videre ble slått med storbyen Aalborg i 1970. I Kjøkkelvik på Laksevåg er det en vei som heter Sundby-Hvorups vei, mens det i Aalborg er en vei som heter Laksevågen.

Laksevåg under andre verdenskrig

Etter den allierte invasjonen i Frankrike 6. juni 1944 ble tyskerne nødt til å rømme franske havner og flytte sine ubåter til andre land. De fleste ble sendt til Norge. Rundt 100 ubåter kom til bergenstraktene i løpet av sommeren og høsten 1944. Under andre verdenskrig 1940-45 bygget tyskerne opp store anlegg i Laksevåg kommune, blant annet ubåtbunkeren Bruno. Denne fremprovoserte det allierte bombeangrepet 4. oktober 1944 som tok livet av 193 sivile, deriblant 60 elever ved Holen skole, og førte til store materielle ødeleggelser. På grunn av kaoset som oppstod, innlemmet tyskerne Laksevåg i Bergen, men dette ble reversert av norske myndigheter etter krigen. Ser man bort fra Finnmarkskommunene, var Laksevåg den mest krigsherjede kommunen i landet.

Militærledelsen i England så på angrepet på Laksevåg som vellykket. Noen minutter etter at de første bombene var sluppet, var det så sterk røykutvikling at målene på bakken ikke kunne ses. Da ga lederen for angrepet (Master bomber) ordre om å bombe midt i røyken. Men det var røyk over alt. De illegale avisene la skylden på de lokale myndighetene, ikke på de allierte. Men NS-ordfører Arne Normann kunne ikke klandres for tragedien på Holen skole; det forelå evakueringsplaner for Laksevåg sentrum, og dokumentasjon som viser at ordføreren ønsket å evakuere allerede i 1942. Milorg var ikke blitt varslet i forkant av angrepet, og befolkningen på Laksevåg ble ikke brukt som levende skjold mot bombing, slik Haakon 7. antydet etter krigen. Milorgs Minde-gruppe og lederen Arnfinn Finne var informert om en hemmelig operasjon ved navn Skylark, planlagt på samme tid som bombingen av Laksevåg. Det var snakk om � hjelpe eventuelle nedskutte flygere for � hindre at de havnet i tysk fangenskap. Finne var leder for denne operasjonen b�de 4. og 29. oktober med folk i Mulen og p� L�vstakksiden.

Innlemmelse i Bergen kommune

Vinteren 1943/44 utba fylkesmannen seg et vedtak fra Bergen og Laksev�g kommuner senest 20. februar 1944 om en sammenslutning fra 1. juli 1944. I �innstilling om utvidelse av kj�pstaden Bergens grenser ved innlemmelse av Laksev�g herred� er anf�rt at allerede under en byutvidelse i 1870-�rene var dette blitt foresl�tt. Deretter kom i 1893 en s�knad fra beboere p� Laksev�g, anbefalt av Ask�en herredstyre, om innlemmelse i Bergen, uten at formannskapet der tok opp saken. En lignende henvendelse kom samtidig fra beboere i �rstad, og Bergen fant at dette m�tte behandles f�rst. Siden ble det gjentatte ganger reist krav om innlemmelse fra Laksev�g, ogs� med st�tte fra stiftamtmannen, men dette ble avvist av Bergen, visstnok fordi byen hadde f�tt mange nye forpliktelser overfor �rstad. I 1921 ble Gyldenpris likevel innlemmet i Bergen. F�r krigsutbruddet i 1940 synes en � ha blitt enige om en innlemmelse i byen av Laksev�g sogn, samt den delen av Loddefjord sogn som var innkj�pt av Bergen lysverker til industritomter, nemlig Mathopen. P� grunn av den tyske okkupasjonen ble arbeidet med byutvidelsesplanen stanset og f�rst gjenopptatt med planene om en storkommune, omfattende Bergen by og herredene �sane, Fana, Laksev�g, Os og deler av Haus. 7. januar 1943 holdt utvalget, ordf�rerne Berge (Haus), Hestenes (�sane), Alf Johannesen (Bergen), Arne Normann (Laksev�g) og Harald Scholz (Fana) et m�te, der samtlige var enige i at f�rste skritt m�tte v�re � innlemme Laksev�g kommune i sin helhet i Bergen. Flere st�rre bedrifter med sete i Bergen, l� i Laksev�g og hadde ansatte fra Bergen. Lysverkene leverte str�m til hele Laksev�g sogn, og Bergens gassverk leverte gass helt ut til Kringsj�. Bergens telefonkompani bes�rget telefontjenesten. Administrativt var arbeidskontorene sl�tt sammen med hovedkontor i Bergen, og Laksev�g sogn var underlagt Bergen politipresidium. Bergen luftvernkrets omfatter ogs� Laksev�g sogn og en del av Loddefjord.

I etterkrigstiden tok �konomien seg opp. Laksev�gfergen gikk fra Damsg�rd til N�stet, mens en annen forbindelse gikk mellom Stranden og M�hlenpris, men ble nedlagt ved �pningen av Puddefjordsbroen i 1956 som lettet forbindelsen med bysiden. En storstilt boligutbygging fulgte. Bergen kommune �nsket etter hvert en sammensl�ing, som ble gjennomf�rt i 1972.

I 1936 fikk Henrik Refsland konsesjon til � drive kino p� Laksev�g. Kinoen ble et popul�rt treffsted, p� folkemunne kalt �Laksen�. Siste forestilling var 30. desember 1955 med fremvisning av filmen Marerittets vei om et amerikansk tilbaketog under Koreakrigen i 1950.

Laksev�g bibliotek eksisterte i 133 �r f�r Bergen kommune stengte det i 2004. Mens Laksev�g var egen kommune f�r 1972, ble overskuddet p� kommunes driftsbudsjett investert i blant annet bokinnkj�p til biblioteket, og under ledelse av bibliotekssjef Olaf Fimreite ble Laksev�g bibliotek og Odda folkebibliotek de eneste bibliotekene i Hordaland fylke f�r 1972 kvalifisert for � motta hospitanter fra Statens bibliotekh�yskole. I desember 2020 gjen�pnet Laksev�g bibliotek i det tidligere kommunehuset p� Larsabryggen ved Kirkebukten.

Stedsnavn p� Laksev�g

Melkeplassen, Damsg�rd, Gravdal, Nyg�rdsviken, Alv�en, Godvik, H�konshella, Oldernes, Olsvik, Sk�levik og Loddefjord er eksempler p� stedsnavn i Laksev�g. Mange av disse er g�rdsnavn med r�tter tilbake til h�ymiddelalderen, slik som H�konshella.

Se ogs�: Liste over ordf�rere i Laksev�g kommune.

Attraksjoner

• Alv�en hovedbygning
• Damsg�rd hovedg�rd
• Damsg�rdsfjellet
• Kommandantboligen
• Kvarven fort
• Lyderhorn

Kirker

Laksev�g inng�r i Bergen domprosti under Bergen kirkelige fellesr�d i den norske kirke. Bydelen er inndelt i f�lgende sogn:

• Laksev�g sogn med Laksev�g kirke
• Nyg�rd sogn med Nyg�rd kirke
• Olsvik sogn med Olsvik kirke
• Loddefjord sogn med Loddefjord kirke

I tillegg har marinebasen Haakonsvern et eget milit�rkapell som heter Haakonsvern kirke.

Skoler

Kommunale grunnskoler

• Alv�en skole, barneskole
• Bj�rndalskogen skole, barneskole
• Damsg�rd skole, barneskole
• Holen skole, barne- og ungdomsskole
• Nyg�rdslien skole, barneskole
• Olsvik skole, barne- og ungdomsskole
• Kj�kkelvik skole, barne- og ungdomsskole
• Loddefjord skole, barneskole
• Mathopen skole, barneskole
• Sandgotna skole, ungdomsskole
• Vadmyra skole, barneskole

Fylkeskommunale videreg�ende skoler

• Olsvik�sen videreg�ende skole i Olsvik tilbyr utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag, kunst, design og arkitektur, studiespesialisering, toppidrettsgymnas (basketball), p�bygning til generell studiekompetanse, tilrettelagt oppl�ring og innf�ringskurs for minoritetsspr�klige
• Laksev�g videreg�ende skole i Gravdal tilbyr bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, teknikk og industriell produksjon, medier og kommunikasjon, studiespesialisering, p�bygning til generell studiekompetanse, tilrettelagt oppl�ring og voksenoppl�ring

H�gskoler

• Sj�krigsskolen
• Statens dykkerskole, del av H�gskolen i Bergen

Grunnkretser

Bydelen Laksev�g best�r av 40 grunnkretser som omfatter delomr�dene Laksev�g og Loddefjord, samt en grunnkrets i delomr�det Solheim.

Nummer	Grunnkrets	Folketall 1.1.2015	Landareal km�	Ferskvann km�	Delomr�de	Levek�rsone
12010201	Gyldenpris	170	0,05	0	Solheim	Solheim nord
12012001	Melkeplassen	1 981	0,52	0	Laksev�g	Laksev�g
12012002	Solhaugveien	588	0,26	0	Laksev�g	Laksev�g
12012003	�vre Damsg�rd	1 107	0,28	0	Laksev�g	Laksev�g
12012004	Frydenb�	1 098	0,21	0	Laksev�g	Laksev�g
12012005	Store Damsg�rd	867	0,19	0	Laksev�g	Laksev�g
12012006	Laksev�g sentrum	709	0,15	0	Laksev�g	Laksev�g
12012007	Lille Damsg�rd	711	0,15	0	Laksev�g	Laksev�g
12012008	Laksev�gsneset	646	0,27	0	Laksev�g	Laksev�g
12012009	Kringsj�	1 028	0,26	0	Laksev�g	Laksev�g
12012010	Nyg�rdsvik	816	0,35	0	Laksev�g	Gravdal
12012011	Nyg�rdslien	1 256	0,46	0,02	Laksev�g	Gravdal
12012012	Gravdal	1 262	2,06	0,19	Laksev�g	Gravdal
12012013	Lyngb�	1 782	2,25	0,22	Laksev�g	Gravdal
12012014	Damsg�rdsfjellet	0	1,38	0	Laksev�g
12011901	Lyderhorn	1 340	1,78	0,01	Loddefjord	Kj�kkelvik
12011902	Kj�kkelvik	1 254	0,52	0	Loddefjord	Kj�kkelvik
12011903	Fester�sen	640	0,19	0	Loddefjord	Olsvik
12011908	Krabbedalen	383	0,15	0	Loddefjord	Kj�kkelvik
12011904	Olsvikfjellet	697	0,16	0	Loddefjord	Olsvik
12011905	Olsvikmarka	1 034	0,11	0	Loddefjord	Olsvik
12011906	Fredheim	16	0,14	0	Loddefjord	Olsvik
12011907	Olvsik�sen	1 229	0,31	0	Loddefjord	Olsvik
12011910	Br�nndalen	1 240	0,42	0	Loddefjord	Olsvik
12011911	Loddefjorddalen	1 159	0,75	0	Loddefjord	Loddefjord
12011912	Klasatjørna	669	0,22	0,05	Loddefjord	Loddefjord
12011914	Vestre Vadmyra	836	0,06	0	Loddefjord	Loddefjord
12011915	Vadmyra	1 011	0,10	0	Loddefjord	Loddefjord
12011916	Sandgotna	722	0,35	0	Loddefjord	Loddefjord
12011909	Leirvik	1 833	1,61	0,01	Loddefjord	Godvik
12011917	Drotningsvik	3 197	2,02	0,03	Loddefjord	Godvik
12011918	Alvøy	695	2,78	0,81	Loddefjord	Alvøy
12011919	Håkonshella	1 229	1,20	0,03	Loddefjord	Alvøy
12011920	Mathopen	1 785	3,13	0,12	Loddefjord	Alvøy
12011913	Peneset	637	0,52	0,53	Loddefjord	Hetlevik
12011921	Hetlevik	952	0,70	0,16	Loddefjord	Hetlevik
12011922	Hetlevikåsen	646	0,12	0,01	Loddefjord	Hetlevik
12011923	Stordal	493	0,24	0	Loddefjord	Hetlevik
12011924	Bjørndal	1 304	3,02	0,26	Loddefjord	Hetlevik
12011925	Bjørndalsskogen	886	0,52	0,08	Loddefjord	Hetlevik
	Laksevåg bydel	39 908	29,96	2,53

Demografi og levekår

Bydelen Laksevåg er inndelt i åtte levekårsoner, med unntak for en grunnkrets som inngår i en sone i bydelen Årstad. For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Laksevåg bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.

Levekårsone	Levekårindeks1	Folketall 2011	Folketall 20152	+/-	0-5 år	6-15 år	16-19 år	20-44 år	45-66 år	67+ år	Innvandrerandel
Laksevåg	8,5	8 223	8 735	6,2	6,8	8,8	4,2	45,3	23,3	11,6	11,9
Gravdal	5,5	4 921	5 116	4,0	7,9	10,0	5,0	38,9	24,1	14,1	7,4
Kjøkkelvik	6,3	3 566	3 617	1,4	7,3	13,0	6,3	34,0	26,7	12,7	9,1
Olsvik	8,4	4 273	4 216	−1,3	6,6	11,6	5,2	34,3	32,2	10,2	10,7
Godvik	5,4	4 894	5 030	2,8	9,8	17,2	6,4	36,4	23,9	6,3	7,7
Alvøy	3,8	3 520	3 709	5,4	7,3	17,2	6,5	31,1	28,0	10,0	3,3
Loddefjord	8,1	4 420	4 397	−0,5	8,3	10,2	4,1	40,5	26,0	10,9	17,1
Hetlevik	6,0	4 574	4 918	7,5	8,1	12,9	5,2	35,0	27,7	11,0	8,4
Laksevåg bydel3		38 391	39 738	3,5	7,7	12,1	5,2	38,0	26,1	10,9	9,8
Bergen kommune		260 392	275 112	5,7	7,6	11,7	5,0	37,9	25,4	12,3	7,3

• ¹Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
• ²Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
• ³Ikke medregnet grunnkretsen Gyldenpris som hører til Solheim nord levekårsone sammen med grunnkretser i bydelen Årstad (se denne).

Laksevåg bydel har 19,8 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,7 % av den totale folkemengden i kommunen (2011). Levekårsonene Laksevåg, Olsvik og Loddefjord er blant de seks sonene med dårligst levekår i kommunen, av totalt 51 soner.

Politikk

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Laksev�g bydel (stemmetall # og velgerandel %):

Valgkrets	Ap		Sp		SV		R		MDG		Sum		H�yre		Frp		KrF		Venstre		Sum		Andre		Totalt
	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%
Alv�en	724	30,0	21	0,9	52	2,2	43	1,8	19	0,8	859	35,5	1 025	42,4	284	11,8	118	4,9	97	4,0	1 524	63,1	34	1,4	2 417	100
Bj�rndalskogen	396	35,2	13	1,2	34	3,0	14	1,2	11	1,0	468	41,6	396	35,2	148	13,1	52	4,6	42	3,7	638	56,7	20	1,8	1 126	100
Damsg�rd	991	32,0	47	1,5	165	5,3	122	3,9	61	2,0	1 386	44,8	882	28,5	383	12,4	123	4,0	231	7,5	1 619	52,3	91	2,9	3 096	100
Holen	188	30,8	9	1,5	31	5,1	25	4,1	15	2,5	268	43,9	176	28,9	81	13,3	24	3,9	44	7,2	325	53,3	17	2,8	610	100
Mathopen	379	26,5	6	0,4	37	2,6	30	2,1	11	0,8	463	32,4	612	42,8	190	13,3	85	5,9	58	4,1	945	66,0	23	1,6	1 431	100
Nyg�rdslien	737	31,5	35	1,5	73	3,1	54	2,3	22	0,9	921	39,3	837	35,8	312	13,3	92	3,9	121	5,2	1 362	58,2	58	2,5	2 341	100
Olsvik	1 162	31,6	40	1,1	105	2,9	74	2,0	45	1,2	1 426	38,8	1 281	34,8	562	15,3	179	4,9	161	4,4	2 183	59,3	71	1,9	3 680	100
Vadmyra	907	33,8	23	0,9	82	3,1	74	2,8	29	1,1	1 115	41,6	830	30,9	445	16,6	118	4,4	111	4,1	1 504	56,1	64	2,4	2 683	100
Laksev�g	5 484	31,5	194	1,1	579	3,3	436	2,5	213	1,2	6 906	39,7	6 039	34,7	2 405	13,8	791	4,6	865	5,0	10 100	58,1	378	2,2	17 384	100
Bergen	37 408	28,7	1 777	1,4	5 691	4,4	4 139	3,2	2 550	2,0	51 565	39,6	45 783	35,2	13 477	10,3	7 262	5,6	9 110	7,0	75 632	58,1	3 032	2,3	130 229	100

Det var 29 538 stemmeberettigede velgere i Laksev�g bydel, som utgj�r 14,7 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 17 384 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse p� 58,9 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,7 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Laksev�g bydel 61,6 %.

H�yre ble det st�rste partiet i bydelen med en oppslutning p� 34,7 %, Arbeiderpartiet nest st�rst med 31,5 % og Fremskrittspartiet tredje st�rst med 13,8 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt p� 18,4 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byr�d. V ble ikke med etter valget da de �nsket et byr�d uten Frp, s� H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyr�d som sist.

Valgkrets	Stemmeberettigede	Godkjente stemmer	Valgdeltagelse %
Alv�en	3 808	2 417	63,5
Bj�rndalskogen	1 869	1 126	60,2
Damsg�rd	5 463	3 096	56,7
Holen	1 168	610	52,2
Mathopen	2 118	1 431	67,6
Nyg�rdslien	3 838	2 341	61,0
Olsvik	6 134	3 680	60,0
Vadmyra	5 140	2 683	52,2
Laksev�g	29 538	17 384	58,9
Bergen	201 050	130 229	64,8

Litteratur

• Andersen, Alfred: Alv�en med Loddefjord sogn. (2. utgave) Loddefjord, 1999. ISBN 82-993306-2-9
• Fossen, Kjell: Laksev�g : �Strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved s�ndre led� i Laksev�gs historie 3 bind, Bergen 1984-1991.ISBN 82-7128-078-3
• Frichsen, Sigurd: S�nn va' det. Folket, kirken og fergen. Laksev�g, 2000. ISBN 82-995593-0-8
• Frichsen, Sigurd: Laksev�g forteller. S�nn va' det II. Laksev�g, 2001. ISBN 82-995593-1-6
• Frichsen, Sigurd (red.): Vi reiste oss igjen. Et 60-�rsminne. 4. oktober 1944-2004. Laksev�g, 2004. ISBN 82-995593-2-4
• Hellesund, Kristian: �rbok for Laksev�g 2002. Olsvik, 2002. ISBN 82-996530-0-2
• Hellesund, Kristian: 26 m�neder. Olsvik, 2005. ISBN 82-996530-2-9
• Jensen, Ingebj�rg: Bomber over barneskolen. Bergen, 2006. ISBN 82-92514-12-0
• J�rgensen, Sverre: Guttene i Jansonsgaten. Olsvik, 2006. ISBN 82-996530-4-5
• Laksev�g kommune. Et halvt sekel. Utg. i anledning av Laksev�g kommunes 50-�rsjubileum 1918-1968. Red. I. Engstrup. Laksev�g 1968.
• Lyngvi, Arne: Bomber over Laksev�g : 4. oktober 1944 og tiden som fulgte, Bergen 2000. ISBN 82-7916-008-6
• Paulsen, Knut: Laksev�g : 1837-1937 : kommunalforvaltningen i 100 �r, Laksev�g kommune 1938.
• Paulsen, �istein: Lyderhorn borettslag 25 �r. Loddefjord, 1997. ISBN 82-994526-0-0

Eksterne lenker

• Laksev�g A-�, et lokalt nettleksikon
• Laksev�gposten, lokalavis for Laksev�g bydel
• Bydelsmagasinet
• Laxeposten, webarkiv for en nedlagt lokalavis for Laksev�g bydel
• Bombingen i 1944. Nettutstilling fra Statsarkivet i Bergen
• Dialektene som ble snakket p� Laksev�g