Lennon/McCartney
Komponistpartnerskapet til John Lennon og Paul McCartney, refereres ofte til som Lennon/McCartney (og i noen tilfeller McCartney/Lennon), er et av de mest fremgangsrike musikalske samarbeider gjennom tidene. I en overenskomst tidlig i deres samarbeid, ble John og Paul enige i � kreditere alle sanger de skrev sammen eller hver for seg for The Beatles som Lennon/McCartney.
Lennon og McCartney har skrevet en rekke sanger som har n�dd toppen b�de som The Beatles og gjennom andre artister og grupper. De fikk sin f�rste hit som band med �Love Me Do�, som endte p� en 17.-plass, og fikk deretter en rekke hits som fant veien til toppen - eller nesten toppen. �Please Please Me�, deres andresingle, n�dde f�rsteplass i to lister, men ikke i den som til slutt ble valgt ut til � bli UK Hits Charts. Dermed ble det �bare� en andreplass for dem der.
Til sammen 17 sanger n�dde toppen i Storbritannia og 20 n�dde toppen i USA. Dette skyldtes delvis at enkelte sanger ikke ble sluppet som singler i Storbritannia, men derimot i USA, eksempelvis �Eight Days a Week� og �Twist and Shout�. Tretten hits ble nummer 1 b�de i USA og Storbritannia, hvilket betyr at tilsammen 24 singler n�dde toppen. Ettersom tre av disse (�Day Tripper�/�We Can Work It Out�, �Eleanor Rigby�/�Yellow Submarine� og �Come Together�/�Something�) var doble A-sider, ble det 27 sanger som regnes som 1.-plasser. Av disse var det bare �Something� som ikke var skrevet av Lennon og McCartney.
Lennon og McCartney som to separate og forskjellige l�tskrivere
[rediger | rediger kilde]Med unntak av instrumentalen �Cry for a Shadow�, skrevet av George Harrison og John Lennon, er alle sanger skrevet og innspilt (eller gitt til andre band) signert Lennon/McCartney. Det er stor uenighet med tanke p� hvor n�rt komponistsamarbeidet mellom Lennon og McCartney var. Det er blitt p�st�tt at de skrev for det meste sine egne l�ter og fikk noe tilbakemelding fra den andre, og at det er m�ter � finne ut hvem som skrev hvilke l�ter. En av disse m�tene er at Lennon skrev for det meste rockel�ter og McCartney sto for balladene.[1] En annen er at McCartney hadde dagligdagstemaer (det Lennon kalte �bestemorsl�ter�) mens Lennon skrev vittige og selvutleverende sanger (�Norwegian Wood�, �I'm Only Sleeping�).[2] En tredje er gjerne at McCartney var klart best p� melodi, mens Lennon var best p� tekst.
Ballade vs. rock
[rediger | rediger kilde]Lennon har selv sagt at han alltid har foretrukket rock'n'roll og at han uttrykte seg selv best med rock'n'roll.[3] McCartney p� sin side sa at han i begynnelsen ville skrive sanger for Sinatra.[4] Slik kunne man forvente seg at de to fordelte seg mer slik at rock var Lennons omr�de og ballader McCartneys. I tillegg er fire av de mest kjente balladene skrevet nesten bare av McCartney (�Hey Jude�, �Yesterday�, �Let It Be� og �Eleanor Rigby�), mens Lennons mest kjente mer eller mindre egenkompnerte sanger ofte er enten psykedeliske (�Strawberry Fields Forever�, �Being For the Benefit of Mr. Kite!�), rocka (�A Hard Day's Night� og �I Feel Fine�) eller folk rock (�Norwegian Wood�).
Det finnes imidlertid flere moteksempler. Lennon skrev ballader, for eksempel �If I Fell� (1964), �In My Life� og �Girl� (1965), �Dear Prudence� og �Julia� (1968), den sistnevnte ogs� sv�rt personlig, og �Across The Universe� (1969). Ogs� etter The Beatles skrev han en rekke ballader.[5] McCartney p� sin side skrev flere rockel�ter, blant annet f�rstesporet p� f�rstealbumet, �I Saw Her Standing There� (1963), �I'm Down� (1965), �Paperback Writer� (1966), �Helter Skelter� og �She Came In Through the Bathroom Window� og �The End� (1969). McCartney skrev ogs� rockel�ten �Live and Let Die� etter bruddet.
Bestemorsl�ter mot selvransakelse
[rediger | rediger kilde]Lennons kommentarer om McCartneys �bestemorsl�ter� m� forst�s i sammenheng. Lennon hadde ogs� skarpe ord om egne l�ter han ikke likte, som �It's Only Love� (�That's the song I really hate of mine�), �Run For Your Life� (�Another one I never liked�) og �And Your Bird Can Sing� (�Another horror�).[6] For McCartneys del handler det i hovedsak om et beskjedent antall l�ter (�When I'm Sixty-Four�, �Ob-La-Di, Ob-La-Da�, �Maxwell's Silver Hammer� og �Your Mother Should Know�), mens Lennons st�rste selvransakende periode var akkurat rundt 1965-1966, mens det i liten grad merkes p� �Sgt. Pepper�[3], �The Beatles� eller �Abbey Road�. Optimismen fra McCartney og pessimismen fra Lennon i �Getting Better�, der Lennon la til �Couldn't get no worse�, er ofte brukt som eksempel.[4] Sangen handler imidlertid om en oppr�rer og konemishandler.
Melodi og tekst
[rediger | rediger kilde]Walter Everett kommenterte at Lennon hindret McCartney i sine verste ordlegginger.[7] Han siterer ogs� George Maritin i at Paul hjalp John musikalsk fordi han hadde st�rre forst�else for harmoni og musikkteori, mens John var en mester p� billedliggj�ring og ord, og fikk Paul til � jobbe hardere med teksten.[8] Lennon selv sa i et intervju med Playboy at �Det var en periode da jeg trodde at jeg ikke skrev melodier, at Paul skrev dem og at jeg skrev enkel h�ylytt rock 'n' roll. Men, selvf�lgelig, n�r jeg ser p� noen av mine sanger... �In My Life� eller noe av de tidligere sakene ... �This Boy�. Jeg skrev melodier s� godt som noen�[9]. I dette intervjuet understreket han ogs� at McCartney var en god lyriker som ikke trodde at han var det, og at enkelte av tekstene hans, som �Hey Jude�, er sv�rt gode.[10]
Joshua Wolf Shenk har uttalt at behovet for � splitte l�tskriverparet i sine to deler er et meningsl�st tidsfordriv og at de to stort sett hele tiden var et samarbeidende par.[4] Jessy Krupa kommenterte i 2010 at presse og fans kan ha ansvar for noe av de p�st�tte forskjellene og rivaliseringen mellom de to.[2] Lennon selv sa noe liknende, at da han sa at flesteparten av sangene ble skrevet hver for seg, l�y han, og at mange sanger var skrevet �eyeball to eyeball�.[11] Den gjensidige p�virkningen kommenterte George Martin slik: �Hele tiden pr�ver [Paul] � gj�re det bedre. s�rlig ved � v�re jevngod med Lennons talent for � skrive ord. � m�te John har f�tt ham til � skrive lyrikk med mer dybde. Hadde han ikke m�tt John, tviler jeg p� om Paul hadde kunnet skrive Eleanor Rigby. (...) John er veldig lat, ulik Paul. Uten Paul hadde John ofte gitt opp. John skriver for egen underholdnigs skyld.�[12]
Ser man p� Nr. 1-hitsene til Lennon og McCartney, er de jevnt fordelt i begynnelsen, mens mot slutten var det for det meste McCartney som skrev singlene. Dette h�rer til dels sammen med at Lennon begynte i st�rre grad med mer avantgarde-musikk og at dobbeltsinglen �Penny Lane�/�Strawberry Fields Forever� ble gitt ut med f�rstnevnte som A-side i USA, der den gikk til topps.
Det er noen uenigheter om Ticket To Ride, men det var enigheter om at dette var en l�t mest skrevet av Lennon.
Skillet kommer omtrent i perioden etter at Brian Epstein d�de.
Sanger for andre artister
[rediger | rediger kilde]Blant band som fikk drahjelp har s�rlig Peter & Gordon og Billy J. Kramer skilt seg ut. F�rstnevnte var broren til McCartneys kj�reste Jane Asher, og sistnevnte var i Brian Epsteins stall. Ingen av de to lyktes s�rlig godt etter at Lennon/McCartney-sangene sluttet � komme. Cilla Black hadde noe hjelp fra Lennon og McCartney, men greide seg fint ogs� uten dem.
| Artister som har hatt hits med Beatles-sanger[13] | |||
|---|---|---|---|
| Artist/Band | Sang | Plass, UK | Plass, USA |
| The Rolling Stones | �I Wanna Be Your Man� | 12 | |
| Peter & Gordon | �A World Without Love� | 1 | 1 |
| �Nobody I Know� | 10 | 12 | |
| �I Don't Want to See You Again� | - | 16 | |
| �Woman� | 28 | 14 | |
| Billy J. Kramer with the Dakotas | �Do You Want to Know a Secret� | 2 | - |
| �Bad To Me� | 1 | 9 | |
| �I'll Keep You Satisfied� | 4 | 30 | |
| Cilla Black | �It's for You� | 7 | 79 |
| �Step Inside Love� | 8 | - | |
| The Applejacks | �Like Dreamers Do� | 20 | - |
| The Fourmost | �Hello Little Girl� | 9 | - |
| �I'm in Love� | 17 | - | |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Side 8, Walter Everett: �The Beatles as Musicians - Revolver through the Anthology�, Oxford University Press 1999, Oxford. ISBN 0-19-509553-7
- ^ a b John Lennon and Paul McCartney The Friendship Heard 'Round the World - Pop Matters, 15. oktober 2010, hentet 28. juli 2015
- ^ a b The Rolling Stone Interview: John Lennon, Part I Arkivert 19. mars 2018 hos Wayback Machine. - Janns Werner, hentet 29. juli 2015
- ^ a b c Joshua Wolf Shenk: The Power of Two - The Atlantic, juli/august 2014, hentet 28. juli 2015
- ^ Top 10 John Lennon Love Songs - Ultimate Classic Rock, hentet 28. juli 2015
- ^ Originalt fra Hit Parader Magazine, gjengitt på side 82-83 i «The Compleat Beatles» Volume One, Deliah/ATV/Bantham, Toronto/New York, 1981
- ^ Side 10, Everett
- ^ Side 11, Everett
- ^ Originalsitat: «There was a period when I thought I didn't write melodies, that Paul wrote those and I just wrote straight, shouting rock 'n roll. But, of course, when I think of some of my own songs... 'In My Life' or some of the early stuff... 'This Boy.' I was writing melody with the best of them.». Playboy Interview with John Lennon - The Beatles Interviews Database, basert på intervju med Playboy Magazine september 1980
- ^ Playboy Interview with John Lennon - The Beatles Interviews Database, basert på intervju med Playboy Magazine september 1980, hentet 29. juli 2015
- ^ Playboy Interview with John Lennon - The Beatles Interviews Database, basert på intervju med Playboy Magazine september 1980
- ^ Side 280-81, * Hunter Davies (1969). Beatles. Oslo: Cappelen. Engelsk utgave: The Beatles - The Authorized Biography, 1968
- ^ The The Songs the Beatles Gave Away - Slate, 22. april 2013, hentet 31. juli 2015. Denne oversikten tar bare med artister som har hatt høye plasseringer gjennom sanger som ble gitt til dem av Lennon eller McCartney. Covere av kjente artister og artister som ikke slo gjennom med sangene tas ikke med. B-sider tas heller ikke med
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) John Lennon and Paul McCartney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lennon/McCartney på Discogs
