Lensmann
Lensmann er et ord som har flere adskilte betydninger i norsk spr�kbruk. Stillingen har sine historiske r�tter i det tidligere bondelensmann-ombudet, som tidligere var et offentlig ombud og �vrighetsperson i bygdene. Ordet lensmann brukes ogs� i historisk sammenheng om den som mottar et len fra en lensherre. Frem til 2021 ble tittelen bruk i politi- og lensmannsetaten, da den ble erstattet av politistasjonssjef.[1]
Lensmottager
[rediger | rediger kilde]Historisk var lensmann betegnelsen p� den som mottok et len fra en lensherre (gjerne en konge). Lensmannen styrte lenet og p�tok seg forpliktelser overfor lensherren som fortsatt var herre over landomr�det. Lensmann er synonymt med vasall. Det var som regel fremst�ende adelsmenn, dvs. medlemmer av h�yadelen, som mottok len. Lenene i Danmark og Norge ble fra 1662 betegnet amt og den som bestyrte dem ble betegnet amtmann i stedet for lensmann. I 1919 ble betegnelsen i Norge endret til fylker og fylkesmenn.
Ordet lensmann har i skandinavisk historie for det meste blitt brukt i betydningen lensmottager. I nyere tid har norsk historievitenskap imidlertid ofte brukt ordet lensherre om lensmennene, men dette er misvisende i juridisk forstand og i samtiden ble disse betegnet lensmenn mens ordet lensherre var reservert for Kongen.
Bondelensmenn
[rediger | rediger kilde]I Norge utviklet det seg et s�rnorsk verv som �bondelensmann�. Bondelensmannen ble utpekt av sysselmannen blant b�ndene, og hadde som oppgave � bist� sysselmennene med oppeb�rselen (innkreving av skatt og avgifter). Lensmannen var dels et offentlig ombud og dels en representant for b�ndene. Bondelensmennene ble etter hvert underlagt fogdene, som i sin tur var underlagt lensmennene (�lensherrene�). Bondelensmannsombudet har ikke noen sammenheng med lensmennene i betydningen lensmottagere.
Etter hvert hadde nesten hver bygd sin egen bondelensmann, og det var flere lensmannsdistrikter i et fogderi. De viktigste oppgavene var pengeinnkreving og det som vi i dag kaller for politioppgaver. Han ble valgt blant gode b�nder i det gamle bondesamfunnet, gjerne karer med en viss naturlig autoritet, rettferdighetssans og fysisk styrke. Da fogdembedet ble innf�rt, og bondelensmennene ble underlagt dem, m�tte de likevel godkjennes av allmuen. Folketradisjonen hadde ofte et ambivalent forhold til lensmannen, siden han representerte ��vrigheta�. Noen eventyr gj�r regelrett narr av ham, og i minst ett tilfelle settes han i ledtog med djevelen.
Da eneveldet ble innf�rt i 1660 var det mellom 300 til 350 lensmenn i Norge. Eneveldet f�rte til et sterkere embetsmannsstyre, og oppgavene til lensmannen som det ytterste forvaltningsleddet ble enda tydeligere. Utover 1800-tallet begynte lensmennene � ansette medhjelpere, lensmannsbetjenter, som de selv l�nnet. Lensmennene er i dag ledere for politiet i lensmannsdistrikter.[2]
Lensmenn i politi- og lensmannsetaten
[rediger | rediger kilde]
Lensmenn i politi- og lensmannsetaten var en direkte videref�ring av bondelensmann-ombudet, slik det utviklet seg fra slutten av 1700-tallet og utover p� 1800-tallet, samtidig med fremveksten av et moderne politivesen.
Lensmann var en person med politimyndighet samt ulike sivile oppgaver. Dette kunne v�re � bist� skifteretten, v�re namsmann og notarius publicus. Lensmannen var lederen p� lensmannskontoret og hadde en grad som tilsvarende politistasjonssjef. Lensmannsbetjenter var personal under lensmannen, disse fikk fra �r 2000 graden politibetjent.[3]
Det administrative ansvaret for lensmennene l� tidligere under fylkesmennene, men etter politiloven av 1995 ble dette overf�rt til politimestrene. Dette gjaldt politioppgaver; n�r det gjelder sivile oppgaver hadde lensmannen fortsatt et selvstendig ansvar i forhold til politimestrene.[3]
Lensmann i 1632
[rediger | rediger kilde]I 1632 var det f�lgende lensmenn udi Norge:[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Lensherre som i nyere norsk historieskrivning brukes om lensmann (lensmottaker) for å ikke forveksles med «bonde»-lensmannen.
- Lendmann var forvalter av krongods i Norge før syssel-inndeling ble innført som administrasjonsenhet i Norge i siste halvdel av 1100-tallet som varte fram til ca. 1307.
- Len var i Norge en betegnelse på landområde som gradvis avløste sysselinndelingen fra 1300-tallet til 1660. Ble kalt amt fra 1662. Disse landområdene ble forvaltet av sysselmannsombud, som etter hvert ble kalt lensherre eller lensmann. Disse forvalterne rekrutterte underordnede hjelpemenn kalt "bondelensmann" på bygdene og fehirde i byene.
- Lensmannsmordene på Vågård, en tragisk hendelse der to lensmenn ble myrdet under et tjenesteoppdrag i 1926.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Lensmann blir politistasjonssjef». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 30. april 2021. Besøkt 29. november 2022.
- ^ Stortingsmelding nr 22 (2000-2001) punkt 3
- ^ a b politi.no - Politihistorie Arkivert 8. september 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Norske Rigs-Registranter. xx: [s.n.] 1877. s. 417-18.