Mesna
Mesna | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Innlandet | ||
Kommune | Lillehammer | ||
Lengde hovedløp | 8,6 km | ||
Lengde totalt | 42,85 km | ||
Nedbørfelt | 249,6 km² | ||
Middelvannføring | 5,63 m³/s | ||
Start | Nord-Mesna | ||
– Høyde | 520 moh. | ||
– Koord. | 61°07′06″N 10°35′09″Ø | ||
Fjerneste kilde | Gjestbodsåsen i Ringsaker | ||
– Høyde | 870 moh. | ||
– Koord. | 61°10′00″N 10°45′00″Ø | ||
– Vannstreng | Fjellåa, Finnøla, Bustokkelva, Mesna | ||
Munning | Mjøsa | ||
– Høyde | 123 moh. | ||
– Koord. | 61°07′00″N 10°26′41″Ø | ||
Mesna eller Mesnaelva er ei elv i Lillehammer kommune i Innlandet fylke. Elva er om lag 8,6 kilometer lang, og renner fra nordenden av innsjøen Nord-Mesna til Mjøsa. Hele Mesnavassdraget er 42,9 km langt og har et nedbørfelt på 249,6 km² i Innlandet[1]. I tillegg er vann fra 29 km² nedbørfelt overført fra Brumunda[2]. Middelvannføringen ved munningen er 5,63 m³/s[1]. Nedbørsfeltet ligger hovedsakelig 500 til 900 moh.[2].
Stedet der elva begynner kalles Mesnasaga, og elva renner nordvestover gjennom et flatt myrlandskap mot stedet Kanten, der den renner utfor i flere fossefall ned dalsiden og gjennom sentrum i byen Lillehammer.
Mesnavassdraget omfatter en rekke regulerte innsjøer, blant annet Sør-Mesna, som er forbundet med Nord-Mesna med en kort elv. Her ligger tettstedet Mesnali. De to Mesnavannene og elva Mesna er regulert, og det meste vannet brukes til produksjon av elektrisk kraft i Mesna kraftverk. Dagens kraftverk ble bygd i 1985, og erstattet da et eldre kraftverk fra 1894. Mesnafossen har store deler av �ret begrenset vannf�ring. To ganger i �ret er det konsesjonsp�lagt vannslipp i Mesna. Da �kes vannf�ringen til ca. 10 m�/s.[3]
Fossefallene i Mesna var en viktig lokaliseringsfaktor for industri i byen Lillehammer, og har gitt navn til flere bedrifter p� Lillehammer, f.eks. Mesna Bruk.
Mesnafossen har ogs� v�rt en viktig attraksjon i turistbyen Lillehammer. Elva har et roligere parti forbi den tidligere campingplassen Stampesletta og Lillehammer turisthotell. Herfra er det stier oppover langs Mesnafossen. Elva er ogs� oppdemt i et kort parti, slik at det dannes en dam, Badedammen.
Finna bru er et kulturminne i daglig bruk som gangbru over Mesnaelva og forbinder stier og sm�veier i de �vre bydeler i Lillehamme. Brua ble opprinnelig bygget over elva Finna i V�g� 1868. I 1937 ble brua flyttet til Lillehammer. Brua er konstruert i tre med to fagverk sammenbundet med gangbane og overbygning med skr�tak over fagverkene. Brua har fritt spenn p� 29 meter.[4]
Mesnasaga til Krokbua
[rediger | rediger kilde]-
Mesna renner ut av sj�en Nord-Mesna ved Mesnasaga.
-
Danielsfl�
-
�vstedalsfossen
-
Mesna n�r Bottilfl�, like f�r den passerer Krokbua
-
Forbi Krokbua
Kroken til Badedammen
[rediger | rediger kilde]-
S�r for Krokbua
-
Over Krokfl� mot demningen
-
Mesna er demmet opp ved Kroken, og det meste av vannet ledes via Kanalen og gjennom Mesna kraftverk.
-
Demning noen hundre meter ovenfor Badedammen
-
Finna bru, like over Badedammen
-
Badedammen, like ved Stampesletta
Gjennom sentrum og ut i Mj�sa
[rediger | rediger kilde]-
Forbi utestedet Nikkers
-
H�stlig vannslipp med h�yere vannf�ring
-
Nedover mot Lilletorget
-
Nedenfor Storgata ved Lilletorget
-
Gjennom Lillehammer sentrum, mellom Storgata og Kirkegata
-
Gangbro over Mesna like nedenfor Kirkegata
-
Mesna renner under Mesna rampebru og Busmoen bru og ut i Mjøsa.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ a b Sigurd Rognerud, Jarl Eivind Løvik, Gøsta Kjellberg: Overvåkning av vannkvaliteten i Mesna-vassdraget. Sluttrapport for undersøkelsene i perioden 1992–1994. NIVA, 1995
- ^ Glommens og Laagens Brukseierforening: Mye vann i Mesnaelva
- ^ Digitalt museum
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ola Matti Mathisen (1998). Mesnaelva : Elva i våre hjerter : Mesna kraftselskap – 75 år. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk Forlag. ISBN 8278470251.