Hopp til innhold

Messina-konferansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Messina-konferansen
Rådhuset i Messina, der konferansen ble holdt. Foto: Effems
Tidsrom1. juni 1955–3. juni 1955
De seks landene som møttes i Messina i 1955 og som i 1957 dannet EEC. Tyskland (BRD), dekket frem til 1990 kun arealet for Vest-Tyskland.

Messina-konferansen ble holdt i juni 1955 mellom de seks medlemsstatene i det europeiske kull- og st�lfellesskap (EKSF). Konferansen �pnet for � utvide det �konomiske samarbeidet til � gjelde alle sektorer i samfunnet, ikke bare kull og st�l. Dette f�rte videre til dannelsen av EEC og Euratom i 1957.

Initiativet til konferansen kom fra Benelux-landene. Konferansen ble avholdt fra 1. til 3. juni 1955 i byen Messina og delvis ogs� i byen Taormina p� Sicilia. Fors�ket p� et politisk europeisk samarbeid, ved etablering av et europeisk forsvarsfellesskap, hadde mislyktes i 1954. Med konferansen i 1955 ble arbeidet for europeisk integrasjon relansert, forel�pig p� det �konomiske omr�det.

Etter Messina-konferansen ble det nedsatt et utvalg for � utrede sp�rsm�let om �konomisk samarbeid, under ledelse av Paul-Henri Spaak. Dette arbeidet f�rte til Roma-traktaten og Euratom-traktaten. Det som ble kalt fellesmarkedet i Roma-traktaten, ble i Enhetsakten fra 1986, omd�pt til det indre marked. Dette tr�dte i kraft ved Maastricht-traktaten i 1993.

Bakgrunn og deltakere

[rediger | rediger kilde]

Messina-konferansen var f�rste gang utenriksministrene i EKSFs medlemsstater m�ttes etter det mislykkede fors�ket p� � etablere Det europeiske forsvarsfellesskap i 1954. Storbritannia var invitert, men kom ikke. �verst p� sakslisten sto valget av ny president for Den h�ye myndighet, etter Jean Monnet som hadde bedt om avl�sning. Selv om Monnet ombestemte seg og likevel �nsket � st� i vervet, vedtok konferansen � oppnevne Ren� Mayer som ny president. Belgieren Albert Copp� og tyskeren Franz Etzel ble foresl�tt som visepresidenter.[1][2]

Konferansen skulle ogs� dreie seg om europeisk samarbeid.[3][4] Johan Willem Beyen hadde v�rt nederlandsk utenriksminister etter gjenoppbygningen etter andre verdenskrig. Han gikk inn for et politisk samarbeid i Europa, men ans� at samarbeidet p� det �konomiske plan m�tte komme f�rst. Hans plan for dette, den s�kalte Beyen-planen, fremla han for EKSF i desember 1952.[5] Da etableringen av Det europeiske forsvarsfellesskap mislyktes i 1954, gikk arbeidet for et europeisk samarbeid om politikken, inn i et d�dvann. Beyens plan for et �konomisk samarbeid ble derfor igjen aktuell. Planens sentrale punkt var at det �konomiske samarbeidet m�tte gjelde hele spekteret, ikke bare kull- og st�lsektoren. L�sningen var derfor et felles marked for alle sektorer i likhet med avtalen om opprettelsen av Benelux fra 1944.[6]

Den 4. april 1955 sendte Beyen et memorandum til den belgiske utenriksminister Paul-Henri Spaak og hans luxembourgske kollega Joseph Bech, der han gikk inn for � etablere en tollunion, konstruert for � kunne styre mot en �konomisk union. Etter Beyens oppfatning var �konomisk integrasjon p� tvers av grensene, den beste m�ten � skape europeisk solidaritet og samhold. Han oppfordret Benelux-landene til � ta initiativ til dette. Den 18. mai 1955 tok disse tre landene, gjennom et felles memorandum, initiativet til en relansering av arbeidet med europeisk integrasjon.[3][6][4][7]

Messina-konferansen ga Beyen mulighet til igjen � presentere sin plan. Han forklarte at politisk enhet ikke var mulig � oppn� uten et felles marked, med et visst felles ansvar for den �konomiske og sosiale politikken, samt en overnasjonal myndighet.[5]

Konferansens leder var Luxembourgs regjeringssjef og utenriksminister Joseph Bech. I tillegg m�tte utenriksministrene Gaetano Martino (Italia), Johan Willem Beyen (Nederland), Antoine Pinay (Frankrike), Paul-Henri Spaak (Belgia) og statssekret�r i Tysklands utenriksdepartement, Walter Hallstein. Tyskland fikk egen utenriksminister f�rst 6. juni 1955.

Resultat

[rediger | rediger kilde]

Det ble under konferansen ikke truffet noen beslutning om videre integrasjon eller et felles marked. S�rlig franske Antoine Pinay hadde sterke betenkeligheter med � akseptere et generelt fellesmarked. Det ble derfor bestemt at man ikke skulle foresl� regler for et slikt marked, bare be om unders�kelser om hva som ville v�re mulig.[1][8][9]

Konferansen vedtok en resolusjon om at tiden var inne for � ta nye skritt for �� bygge Europa� (construction europ�enne):

�Regjeringene i Forbundsrepublikken Tyskland, Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland mener tiden er kommet for � ta nye skritt p� vei til � bygge Europa, og det m� f�rst skje p� det �konomiske omr�det. Opprettelsen av et forent Europa m� f�res videre ved en felles utvikling av felles institusjoner, gradvis sammensmelting av nasjonalhusholdningene, innf�ring av et felles marked, og harmonisering av landenes sosialpolitikk. Landene anser en slik plan som n�dvendig dersom Europa skal beholde sin posisjon i verden, gjenvinne sin innflytelse og prestisje, og stadig forbedre befolkningens levestandard.�[10][8]

Ordlyden �bygge Europa� ble valgt fremfor �europeisk integrasjon� (int�gration europ�enne), som motstanderne av europeiske institusjoner ikke �nsket.[11]

De seks landene ga uttrykk for at samarbeidet skulle konsentrere seg om samferdselssektoren (veier, jernbane, kanaler og luftfart), energisektoren (effektivisere og redusere prisen p� kraft) samt utvikling av atomkraften til fredelige form�l. Det europeiske felles marked, som skulle v�re fritt for toll og kvantitative restriksjoner, skulle oppn�s gjennom flere steg.[12]

I Norge vakte resolusjonen under Messina-konferansen ingen oppsikt. De skandinaviske landene, s�rlig Norge, hadde Storbritannia som sin politiske veileder, ikke landene p� det europeiske kontinent. I Storbritannia s� vel som i Skandinavia, og s�rlig i Norge, var skepsisen til overnasjonalitet i enhver form, meget sterk. Denne skepsis gjaldt s�rlig maktoverf�ring fra folkevalgte, nasjonale organer til internasjonale byr�krater.[13][8]

Arbeidet videre mot Roma- og Euratom-traktatene

[rediger | rediger kilde]

En �politisk personlighet� skulle lede det videre arbeidet i et regjeringsutvalg, og valget falt p� Paul-Henri Spaak. Spaaks arbeid (Spaak-rapporten) ble behandlet i en regjeringskonferanse i kull- og st�lunionen 26. juni 1956. Den f�rte videre til Romatraktaten og traktaten om Euratom.[11][14]

Det fellesmarked (�common market�) som ble avtalt i Roma-traktaten, ble ved enhetsakten fra 1986 omd�pt til det indre marked, og tr�dte i kraft 1. januar 1993.[15]

Se ogs�

[rediger | rediger kilde]

Tidslinje for EUs historie

[rediger | rediger kilde]
Signert
I kraft
Dokument 		1948
1948
Br�ssel-traktaten 		1951
1952
Paris-traktaten 		1954
1955
Parisavtalene 		1957
1958
Roma-traktaten/
Euratom-traktaten 		1965
1967
Fusjons-traktaten 		1975
R�dets f�rste m�te
 1986
1987
Enhetsakten 		1992
1993
Maastricht-traktaten 		1997
1999
Amsterdam-traktaten 		2001
2003
Nice-traktaten 		2007
2009
Lisboa-traktaten
                       
Den europeiske unions tre s�yler:  
De europeiske fellesskap (EF):  
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)
Det europeiske kull- og st�lfellesskap (EKSF) Utl�pt i 2002 Den europeiske union (EU)
    Det europeiske �konomiske fellesskap (E�F/EEC) Det europeiske fellesskap
    TREVI De rettslige- og indre anliggender (RIA)  
  Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)
  Det europeiske politiske samarbeid (EPS) Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)
Vestunionen (WU) Den vesteuropeiske union (WEU)    
Utl�pt i 2011  
                   

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b �tienne Deschamps (8. august 2016). �Die Konferenz von Messina�. CVCE.EU by UNI.LU (p� tysk). Bes�kt 24. januar 2019. 
  2. ^ Nielsen, Rolf Roem (1967). Veien til europeisk enhet. N�-bok. Oslo: Elingaard. s. 82. 
  3. ^ a b Borch, Christian (1990). EF: i g�r - i dag - i morgen. Oslo: Aventura. s. 30. ISBN 9788258807145. 
  4. ^ a b �The Benelux Memorandum�. CVCE.EU by UNI.LU (p� engelsk). 8. mars 2016. Bes�kt 26. januar 2019. 
  5. ^ a b �EU's pionerer�. Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Bes�kt 27. januar 2019. �Johan Willem Beyen (pdf)� 
  6. ^ a b �The Beyen Plan�. CVCE.EU by UNI.LU (p� engelsk). 8. januar 2016. Bes�kt 27. februar 2021. 
  7. ^ �The Messina Conference�. CVCE.EU by UNI.LU (p� engelsk). 8. august 2016. Bes�kt 2. mars 2021. �Indeed, the Messina Conference was to signal the relaunch of Europe.� 
  8. ^ a b c Nordahl, Konrad (1973). Gode arbeids�r. Oslo: Tiden. s. 147, 148. ISBN 9788210008245. �For de skandinaviske land, spesielt Norge, var Storbritannia den store veileder, ikke de kontinentale land.� 
  9. ^ Haugestad, Arne (1970). ABC om EEC. Oslo: Pax. s. 12. 
  10. ^ �The Messina Declaration� (PDF). Centre for Studies on Federalism. Arkivert fra originalen (PDF) 11. mai 2021. Bes�kt 25. februar 2021. �The governments of the Federal Republic of Germany, Belgium, France, Italy, Luxembourg and the Netherlands believe the time has come to take a new step on the road of European construction. They are of the opinion that this objective should be achieved first of all in the economic sphere. They believe that the establishment of a united Europe must be achieved through the development of common institutions, the progressive fusion of national economies, the creation of a common market, and the gradual harmonization of their social policies. Such an agenda seems indispensable to them if Europe is to preserve the standing which she has in the world, to restore the influence and her prestige, and to improve steadily the living standard of the population.� 
  11. ^ a b �The Messina Conference�. CVCE.EU by UNI.LU (p� engelsk). 7. august 2016. Bes�kt 26. januar 2019. 
  12. ^ �The Messina Declaration (1955)�. www.internationaldemocracywatch.org. Arkivert fra originalen 26. januar 2019. Bes�kt 26. januar 2019. 
  13. ^ Pharo, Helge (1994). Norge, Norden og europeisk integrasjon som etterkrigshistorisk forskningsfelt. LOS-senteret. s. 15. ISBN 8291027056. 
  14. ^ �Les n�gociations sur la CEE et sur l'Euratom (Bruxelles, 26 juin 1956)�. CVCE.EU by UNI.LU (p� fransk). 11. mai 2015. Bes�kt 28. februar 2021. 
  15. ^ F�rland, Tor Egil; Claes, Dag Harald (1998). Europeisk integrasjon. Oslo: Ad notam Gyldendal. s. 86. ISBN 9788241709326. �Enhetsakten gav i 1986 klarsignalet til reisningen av en ny vegg innen utgangen av 1992: det indre marked, nyordet for Romatraktatens fellesmarked, med fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital.� 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Messina-konferansen&oldid=24419795»