Hopp til innhold

Nørholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nørholm
LandNorges flagg Norge
Kart
Nørholm
58°18′13″N 8°30′45″Ø

Nørholm, også kalt Nørholmen, er en herregård i Grimstad, i familien Hamsuns eie fra 1918. Gården har matrikkelbetegnelse gnr. 182, bnr. 1, og er på 58 dekar dyrket mark, 1167 dekar skog, totalt areal er 1578 dekar.[1]

Forfatteren Knut Hamsun (1859-1952) ervervet gården, og Nobelprisen i 1920 gjorde det mulig for ham å gjøre den til et mønsterbruk, og ombygge og utvide hovedbygningen fra 1830 i klassisistisk stil. Hamsun foretok omfattende oppdyrking av tidligere skogsmark og bygget et nett av driftsveier. Han ønsket å dyrke jorden slik som Isak Sellanrå i Markens Grøde som kom ut i 1917.

Gården tilhører i dag dikterens barnebarn Victoria Hamsun. Eiendommen forvaltes i samarbeid med Stiftelsen Nørholm og Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms bevaring.

Nørholm er en gammel adelig setegård[2], og navnet synes å være påvirket av dansk.[3] Gården hadde antagelig opprinnelig navnet Narholmen. Ifølge Norske Gårdsnavne av Rygh er første ledd i daglignavnet rimeligvis en form av ordet «knarr», som ble til «Nør-» da gården ble setegård for danske adelsmenn.[4] Det er lange tradisjoner for b�tbygging i Landvik og Eide, og at navnet tidligere refererte til vikingenes handelsb�t, knarren, er ikke usannsynlig. I siste halvdel av det 16. �rhundre var N�rholm lenge eid av den norske adelmannen Pros Lauritss�n, som var lensherre i Nedenes fra 1565 til 1571. Han satte etter tidens skikk gjerne �til N�rholm� etter navnet sitt n�r han omtalte seg selv p� skrift.

G�rden gikk i arv til hans svigers�nn, den frisiske adelsmannen Knut Knuts�n (Wunkesen) som levde i 1580 og 1630[5]. Han drev stor trelasthandel, og det er rimelig at han ogs� solgte trelast fra N�rholm, som l� med sin skog like ned til sj�en og i et str�k som var meget s�kt av utenlandske trelastkj�pere.

I 1680 ble Samuel Lauritzen, s�nn av sogneprest i Vestre Moland, Lauritz Nilsen, eier av N�rholm. Dermed var det slutt p� N�rholms privilegium som seteg�rd. Samuel Lauritzen var en driftig og dyktig mann som arbeidet seg fram til stor velstand, og endte som sognets mektigste mann. Han la under seg en rekke g�rder i Eide. Ved siden av sitt g�rdsbruk drev han ogs� skipsbygging, rederi, m�lle og sagbruk.[6] Samuel Lauritzen giftet seg i 1644 med Maren Nielsdatter, datterdatter av Helvig Nielsdatter Skade og Jacob Friis. Helvig Nielsdatter Skade var dansk, angivelig med aner tilbake til Ulvhild Olavsdatter, datter av kong Olav den hellige. N�rholm eller N�rholmen kom i 1749 i den gamle Tjorefamiliens eie gjennom ekteskapet mellom Marie Kristine S�rensdatter N�rholmen (oldebarn av Samuel Lauritzen) og Tellef Nielsen Tjore.[7]

Hamsuns tid

[rediger | rediger kilde]

1. august 1918 betalte Knut Hamsun kr 220.000 for N�rholm, tilsvarende �rsl�nnen til de 58 folkeskolel�rerne i distriktet.[8] Hans kone Marie Hamsun f�lte ingen glede, og beskrev i erindringsboken Regnbuen �de fattigslige jordlappene mellom knattene med pisket furu, den vesle kollete kua som plutselig heter ei kjyr, som om hun var god for to, og de magre strendene og skj�rene, som alt sammen burde v�re ganske rimelig i innkj�p�.

Familien fikk vite at det snart ville komme elektrisitet til distriktet, men i virkeligheten gikk det tre �r. Hamsun bygde p� huset, flyttet p� rom, satte opp s�yler ved inngangen og lette etter den riktige dypr�de fargen til stueveggene. Han insisterte p� empirem�bler, og Marie som heller ville ha det praktisk og bekvemt, klaget over at familien hadde mye � sitte p�, men ingenting � sitte i. Hamsun satte opp en liten skrivestue til seg selv i Hasseldalen, et kvarters gange unna, men flyttet det senere litt n�rmere hovedhuset.[9]

Se ogs�

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ �G�rdskart - NIBIO�. gardskart.nibio.no. Bes�kt 12. mars 2021. 
  2. ^ �Arkivert kopi�. Arkivert fra originalen 27. juni 2009. Bes�kt 30. juli 2009. 
  3. ^ http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS137358%4031105=on
  4. ^ �Arkivert kopi�. Arkivert fra originalen 26. juli 2011. Bes�kt 22. desember 2010. 
  5. ^ Danmarks Adels Aarbog 1902: Wunkesen (u/ Leve). s 248.
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juli 2011. Besøkt 22. desember 2010. 
  7. ^ The History of Storegra Farm: From the Ice Age to the Present. Geir Åsen, Norsk Fortidsgranskning
  8. ^ Anne Hege Simonsen: Kjærlighet og mørke (s. 157), forlaget Res Publica, Oslo 2018, ISBN 9788282 260718
  9. ^ Anne Hege Simonsen: Kjærlighet og mørke (s. 158-62)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]