N.F.S. Grundtvig

Nikolai Frederik Severin Grundtvig
Maleri av Grundtvig i Den Hirschsprungske Samling i K�benhavn
F�dt		8. sep. 1783 Udby
D�d		2. sep. 1872 (88 �r) K�benhavn
Beskjeftigelse		Lyriker, historiker, filosof, teolog, skribent, salmedikter, pastor, politiker, titulærbiskop, filolog
Embete		Medlem av Landstinget (1866–1866) medlem av Den grundlovgivende Rigsforsamling (1848–1849) medlem av Folketinget (1848–1852) medlem av Folketinget (1853–1853) medlem av Folketinget (1854–1855) medlem av Folketinget (1855–1858)
Utdannet ved		Københavns Universitet Aarhus Katedralskole
Ektefelle		Elisabeth Christina Margrethe Blicher (1818–1851) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Ulse Church) Marie Toft (1851–1854) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Brøndbyvester Church) Asta Grundtvig (1858–1872)
Søsken		Otto Grundtvig
Barn		Svend Grundtvig Johan Grundtvig Asta Marie Elisabeth Frijs Grundtvig Frederik Lange Grundtvig Meta Grundtvig
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Claras Kirkegård
Utmerkelser		Ridder av Dannebrogordenen (1840)
N.F.S. Grundtvig på Commons

Nikolai Frederik Severin Grundtvig, best kjent som N.F.S. Grundtvig, (født 8. september 1783, død 2. september 1872) var en dansk prest, forfatter, filosof, historiker, salmedikter, folkeopplyser og politiker.

Han er en av de mest betydningsfulle personer i dansk historie, og for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. I Norge er han særlig kjent som salmedikter og som mannen bak folkehøgskolen.

Bakgrunn

Grundtvig var yngste sønn av sognepresten Johan Ottosen Grundtvig i Udby sogn ved Vordingborg, og og hans kone Catherine Marie Bang. Grundtvig hadde tre brødre - Otto, Jacob og Niels - og en søster, Ulrikke Eleonora. Jacob (1775-1800) og Niels (1777-1803) døde begge kort etter ankomst til Fort Christiansborg, den dansk-norske kolonien på Gullkysten, mens Otto (1772-1843) ble prest i Gladsaxe. Ulrikke Eleonora (1782-1805) døde av sykdom. Som niåring ble N.F.S. Grundtvig sendt til Vejle der han fikk privatundervisning som forberedelse til latinskolen i Århus. Han tok en god eksamen derfra og tok deretter fatt på teologistudiet i København. Som student leste han mye, spilte iblant hasard og tok en utmerket embedseksamen uten å ha vist noen større interesse for faget. Hans fetter Henrik Steffens inspirerte ham til å skrive selv, og da Steffens døde mange år senere, priste Grundtvig sin fetter i en dråpa som «lynildsmannen» som hadde vekket hans åndelige bevissthet.

Grundtvig var preget av opplysningstidens kristendomsforståelse, men som huslærer på Egeløkke herregård på Langeland i 1805 forelsket han seg så håpløst i husets frue, Constance Leth, at han åpnet seg for romantikkens filosofi og diktning, slik han hadde møtt den hos Henrik Steffens, Adam Oehlenschläger, Goethe og Schelling. Han så for seg å vekke det danske folk ved hjelp av norrøn mytologi og kristendommen, som han jevnstilte: «Høye Odin, hvite Krist, slettet ut er eders tvist, begge sønner av Allfader». I 1808 forlot han Egeløkke og dro til København der han arbeidet som lærer, skrev om norrøn mytologi, og ble kjent for innskriften på minnestøtten på Sjællands odde for de falne fra linjeskipet «Prinds Christian». Da hans far ba ham bli hans kapellan, måtte Grundtvig først ordineres, og det skjedde med prøveprekenen «Hvi er Herrens ord forsvundet af hans Hus?» 17. mars 1810 stod han 26 år gammel i den nesten tomme Regenskirken i København og angrep samtidens prester for deres dårlige prekener. Det var ikke lenger Kristi ord som ble forkynt, bare �forfengelig snakk om alskens sm�ting p� jord�. I stedet gjaldt det � �mandigen svinge ordets kraftige sverd mot synd og vantro, uten � akte p� tidens lettsindige spott�. Etterp� utga Grundtvig prekenen, og vakte da slik oppsikt at en gruppe k�benhavnske geistlige klaget ham inn for kanselliet for � ha kritisert prestestanden. Til sist m�tte universitetets rektor gi ham en reprimande for den samme prekenen som sensor, professor P.E. M�ller, hadde gitt karakteren �utmerkelse�.

I alt dette oppstyret utsatte Grundtvig � dra hjem til foreldrene. Han ble hjems�kt av eksistensielle sp�rsm�l, �som en hammer som knuser klipper�, om han selv var en kristen? Grundtvig var bipolar og fant seg snart fanget i angstanfall og hallusinasjoner som f�rte ham til randen av galskap. Venner s�rget for at han kom hjem til Udby, der han gradvis gjenfant roen og troen. Denne krisen i 1810/11 ble et skille som sendte livet hans i en ny retning. I 1812 utga han Verdenskr�nike der han kritiserte opplysningstiden som �det ravgale (= spr�ytegale) �rhundre�, der folk angivelig regnet det for �opplysning� � forkaste troen. Igjen vakte hans ytringer stor oppsikt og for�rsaket en rekke feider. Det ble vanskeligere for ham � holde prekener, siden mange prester ikke ville se ham. Selv tok han avstand fra b�de pietister og rasjonalistiske prester.

Fra 1810 og frem til farens d�d i 1813 bodde Grundtvig som hans kapellan i sitt barndomshjem i Udby, i de rommene som i dag vises frem som hans minnestuer.

Grundtvigs minnestuer i Udby, der han vokste opp og bodde flere �r som voksen.

Reformator

I �kende grad viet Grundtvig seg til et kall der han opplevde seg selv som kirkens reformator. Sammen med to andre unge teologer, A.G. Rudelbach og J.C. Lindberg begynte han i mars 1825 � utgi Teologisk Maanedsskrift, der kampen mot rasjonalismen og �opplysningens ukristelighet� er klart formulert. Grundtvig var skremt over at opplysningstiden var opptatt av menneskelivets og moralens verdi uten � se det fra evighetens synsvinkel. Han ville l�se samtidens teologer fast til en holdning de var i ferd med � forlate, til fordel for rasjonalismen med sin tolkning av bibelske skrifter og kirkens dogmer s� de lot seg forst� med fornuften. Moralen ble ansett som forankret i religionen, men det ble ogs� lagt vekt p� �Christendommens historiske Sandheder�, slik som apostlenes beretning om Jesu liv. Grundtvig selv hadde gjort �en makel�s oppdagelse�, idet han hadde f�tt for seg at �kirken� var en realitet f�r Bibelen. Ut fra dette synspunktet kunne ikke han lenger vise til Bibelens ord som garantist kristendommens troverdighet.

I 1826 utga skriftteologen, professor H.N. Clausen, verket Catholicismens og Protestantismens Kirkeforfatning, L�re og Ritus. Clausen hevdet her at protestantismen bygger p� Bibelens ord som avdekker Jesu �nd, mens katolisismen bygger p� en kirkelig autoritetstro som Clausen tok avstand fra. Bare noen uker senere utga Grundtvig et tilsvar, Kirkens Gienm�le. Egentlig interesserte han seg lite for Clausens verk, men s� det som en anledning til � presentere sitt eget prosjekt, � finne kirkens grunnvoll eller l�re, slik han fant den i den apostoliske trosbekjennelse. Han skrev at den var �et snurrig luftkastell, den protestantiske kirke professor Clausen g�r fruktsommelig med, og s� narraktig en tro har det neppe v�rt i verden, som at en bok p� �n gang kan v�re sine leseres kunnskapskilde og trosregel, og tillike kluten til � t�rke sko med�. Grundtvig var dypt skuffet over at Clausen ikke tok en �ndelig kamp mot ham, men i stedet anla injuriesak. Denne vant Clausen, og i oktober 1826 ble Grundtvig id�mt b�te og fremtidig sensur. I mai samme �r hadde han frasagt seg sin prestestilling, delvis i protest mot � m�tte preke det han oppfattet som �falsk l�re� i tr�d med statskirkens rammer. Et avgj�rende moment var ogs� at han ikke fikk tillatelse til � bruke sitt eget sanghefte ved feiringen av den danske kirkes tusen�rsfest i mai 1826.

Han fikk med �rene flere tilhengere, og i 1831 sendte rundt 150 av dem s�knad til kongen om � f� opprette en frimenighet med Grundtvig som prest. Dette ble avsl�tt, men Grundtvig fikk lov til � preke til aftensang i den da tyske Marmorkirken. Kirkelige handlinger fikk han ikke utf�re.

Grundtvig, 1820.

Frihet som livsbetingelse

I 1828 var Grundtvig i audiens hos kong Frederik 6. som spurte hva han arbeidet med for tiden. Svaret var �ingenting�, men han la til at han ingen planer hadde heller, om da ikke det behaget majesteten � sende ham til England for � granske angelsaksiske h�ndskrifter med tilknytning til Danmarks oldtid. Kongen s�rget for midler, og somrene 1829-31 tilbrakte Grundtvig i England. Han fikk stor sans for den engelske aktivitetstrangen som ga seg utslag i betydelig skipsfart og dampdrevne fabrikker. I dette s� Grundtvig et utslag av �Nordens kjempe�nd�, og kanskje denne �nden ogs� lot seg gjenopplive i Danmark? Han ans� engelskmennenes personlige frihet som det utl�sende for denne handlekraften, og stilte heretter krav om frihet p� alle omr�der: Pressefrihet, skolefrihet, kirkelig frihet:

Frihet la v�re v�rt l�sen i nord,

frihet for Loke s�vel som for Tor.

Som tidligere s�kte han sine kilder i norr�n mytologi, og mente her � finne svar p� hva et menneske er. �Folkesjelen� var Grundtvigs romantiske motvekt til den borgerlige, opplysningspregede selvforst�elsen med sin dyrkelse av fornuften og Schlegels opph�yelse av �jeg�-f�lelsen. Det ble et kall for Grundtvig � formidle norr�n mytologi som del av folkets levende historie. Slik mennesket har sin livskraft i sin �nd, bindes et folkeslag sammen av �folke�nden� som uttrykkes i dette folkets s�rlige myter, spr�k og historie. Myter var for Grundtvig ikke bare overtro, men uttrykk for det folkets h�yeste �ndelige forestillinger, og for et livssyn der menneskelivet oppfattes som en kamp mellom det edle mot det usle. I Haandbog i Verdenshistorie, der f�rste bind utkom i 1833, presenterte han sitt nye menneske- og historiesyn. Historiens m�l var for ham �forklaring av menneskelivet�, et brudd med hans tidligere lutherske bibeltroskap. N� mente han at menneskelivet hadde hatt verdi ogs� f�r kristendommens komme, og at et sant menneskeliv er forutsetningen for � oppn� et kristent liv: �Menneske f�rst og kristen s��. I Vartovbogen 1947 skrev biskop Henning H�irup (1909-95) en avhandling kalt �Menneske f�rst-. En Grundtvig-Holberg Studie� der han p�viser at Grundtvig kan ha hentet dette fra Ludvig Holberg, som i Moralske Tanker fra 1744 skrev at �B�rn maa gi�res til Mennesker, f�rend de blive Christne�, noe Holberg trolig har l�nt fra Hans Egedes bok Det gamle Gr�nlands Nye Perlustration fra 1741. Egede skrev her med tanke p� sin misjonsvirksomhet at �Folk maa f�rst gi�res til fornuftige Mennisker, f�rend man kand gi�re dem til Christne Mennisker�.

Salmene

Grundtvig var sv�rt misn�yd med opplysningstidens Psalmebog. I anledning tusen�rsfesten i 1826 for Ansgars misjonsreise til Danmark, skrev han flere salmer, deriblant �Den signede dag�, men disse ble vraket av biskop Frederik M�nter som fant Grundtvigs salmer uforst�elige og smakl�se. If�lge Grundtvig skal salmer v�re lovsanger som jubler over at vi �alt er g�tt fra d�den til livet�. Her prises ikke bare frelsen, men ogs� dette jordiske livet. P� 1830-tallet dukket stadig flere av salmene hans opp i hefter som ble brukt i grundtvigske menigheter. Da presten Gunni Busck (1798-1869) i 1835 hjalp Grundtvig �konomisk, kunne han leie seg et hus ved Strandvejen nordover fra K�benhavn, der han trakk seg tilbake i ett �r og skrev salmer. Brorson skrev julesalmer, Kingo p�skesalmer, mens Grundtvig med sin lovprising av Hellig�ndens gjerning blant mennesker, er pinsens dikter. I 1837 utkom f�rste bind av Sangv�rk til den danske Kirke, men f�rst i 1856 ble Balles salmebok avl�st av en salmebok som inneholdt 70 salmer av Grundtvig. Den danner grunnlaget for den n�v�rende danske salmeboken, der rundt en tredjedel av salmene er Grundtvigs.

Folkeh�gskolebevegelsen

I forordet til Nordens Mythologi lanserte Grundtvig h�yskoleideen, som ble fulgt opp i en rekke skriv de neste tyve �r. Han skilte mellom �vitenskap� og �dannelse�. Vitenskap og l�rdom er uansett for et f�tall, og latin, matematikk, katekismepugg og eksamensjag, hele �guttevitenskapeligheten�, var i Grundtvigs �yne en d�d skole som vil forklare livet f�r det er levd. Det som trengs, er tvert om en �h�yskole for folkelig vitenskap og borgerlig dannelse�, rettet mot ungdom som er fylt 18 �r og p� vei ut i samfunnet. Det handlet ikke spesielt om � l�re noe yrke, men om � fokusere p� morsm�let og fedrelandets historie som skulle l�re ungdommen hva det betyr � tilh�re det danske folk, for � inspirere til fedrelandskj�rlighet og praktisk handling. Religion er kirkens oppgave; det menneskelige er noe annet som skolen skal ta seg av. I praksis fors�kte Grundtvig � f�re tankene ut i livet med et forslag om � omgj�re Sor� akademi til �H�iskolen i Soer�, men det fikk han ikke igjennom. Derimot ble en h�yskole opprettet i 1844 i R�dding. Denne skolen var imidlertid verken folkelig eller grundtvigsk de f�rste �rene, og pga den dansk-tyske krig flyttet den til Askov i 1865. I 1851 ble det stiftet en høyskole av Kristen Kold, som i stor grad er de danske høyskolenes far. Grundtvig selv gikk videre med et forslag om opprettelse av et felles nordisk universitet i Göteborg, der 200-300 nordiske vitenskapsfolk skulle samarbeide i et «makeløst gjestebud», som han kalte det.

Folkehøgskolen er på mange måter Skandinavias bidrag til verdenspedagogikken. Grundtvig selv kalles ofte for «folkehøgskolens far» (særlig i folkehøgskolebevegelsen), selv om han selv ikke grunnla noen skoler. Men han stod bak det tankegods som skolene ble etablert med som grunnlag. Den første folkehøgskolen ble etablert i Danmark i 1844, 20 år senere i Norge. I dag er det 80 folkehøgskoler i Danmark, like mange i Norge og 150 i Sverige.

Grundtvigs idé var en skole for livet, annerledes fra datidens latinskole. Han mente at menneskene skulle opplyses og var motstander av samtidens kirkefilosofi om at mennesket skulle ledes inn i lyset. Han mente at «opplysning» er noe annet enn «oppdragelse», og den nye skolen skulle ikke påtvinge elevene de ledende klassers kultur og synspunkter. For ham var samtalen det viktigste, kommunikasjonen mellom lærer og elev skulle være levende. Læreren vet mer enn eleven, men når det gjelder viten om det som er viktig for et menneskeliv, er elev og lærer likestilte.

Grundtvig utarbeidet en plan for opprettelse av et skolesystem som skulle bestå av to adskilte institusjoner: Folkehøgskole og universitet. Bærebjelken for de to institusjonene skulle være henholdsvis Folket og Mænneskeslægten.

Grundtvigbevegelsen i Norge

Utdypende artikler: Folkehøgskolebevegelsen i Norge og Norsk utdanningshistorie

Enkelte norske lærere og folkeopplysere gikk på seminar i Danmark og tok med seg Grundtvigs ideer til Norge. Ole Vig kom i kontakt med Grundtvigbevegelsen i Trøndelag. Sommeren 1851 fikk han mulighet til å besøke Sorø Akademi i Danmark, hvor han møtte Grundtvig. Senere reiste han rundt i norske bygder og talte om hans ideer, og han var med på å starte folkehøgskolebevegelsen i Norge.

Grundtvigs tanker preget åndslivet i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Spesielt var Venstre pådriver for disse frilynte og folkelige ideene, og Venstres leder Viggo Ullmann arbeidet som lærer ved flere folkehøyskoler.

Kulturkanonen

«De levendes Land» er tatt opp i den danske kulturkanonens lyrikkantologi.

Se også

• Danne-Virke
• Danskeren
• Nyaars-Morgen
• Kirkens Gienmæle
• Grundtvigianismen

Eksterne lenker

Nikolai Frederik Severin Grundtvig – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

• Grundtvig på nettet
• Grundtvig-Byen
• Kalliope: Grundtvigs originaldigte
• Ugle.dk: Gamle Danske Sange – med tekst af N. F. S. Grundtvig
• Lønne Højskole: Grundtvig i Højskolesangbogen
• Arne Lægaard, 3g i 1991: Skolen for livet! om Grundtvig
• Grundtvig i den globale grøft Sitat: «...Højskolerne brød med den traditionelle Grundtvig omkring 1945...siger Ole Vind...»
• Forskning.no: Grundtvig ble dømt til livsvarig sensur
• Digitaliserte bøker av Grundtvig hos Nasjonalbiblioteket.
• Grundtvigianismen på norsk, artikkel hos Norgeshistorie.no