Nanna Lindefjeld-Hauge
| Nanna Lindefjeld-Hauge | |||
|---|---|---|---|
| F�dt | Nanna Ingeborg Lindefjeld 30. okt. 1896  N�tter�y | ||
| D�d | 12. okt. 1978 (81 �r) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, oversetter, kunstmaler, l�rer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| S�sken | Alfhild Skau | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nanna Ingeborg Lindefjeld-Hauge (f�dt 30. oktober 1896 p� N�tter�y, d�d 12. oktober 1978) var en norsk lektor, oversetter og forfatter som ble mest kjent for boken Antikkens guder og helter, en bok som utkom f�rste gang i 1947.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Nanna Lindefjeld-Hauge tok spr�klig historisk embetseksamen i 1926, og supplerte med fransk som fjerde fag i 1946. Hun gjennomf�rte studiereiser til England i 1920, 1925 og 1938. Hun tok dessuten utdannelse i tegning og maling, som elev av Anders Castus Svarstad.
Yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Hun hadde kortvarige lektorvikariater i Kongsberg og Stavanger samt ett �r som ansatt ved folkeskolen i Fjotland. Da hun var arbeidsl�s i 1926, reiste hun til Marokko og arbeidet som guvernante der. I 1927-1929 var hun vikarierende lektor ved Drammens latinskole, og i perioden 1929-1937 var hun adjunkt i Moss. Deretter virket hun som lektor i Moss, med unntak av skole�ret 1946-1947, da hun var l�rer i engelsk og fransk ved Oslo Spr�kskoles ettermiddagsgymnas. Hun tok endelig avskjed fra l�reryrket i 1957.[1]
Forfatterliv
[rediger | rediger kilde]Hennes f�rste bokutgivelse kom i 1919, med ungpikefortellingen Seks dage, som utkom p� Aschehoug forlag. Boken skildrer en kvinnelig students seks ferieadager p� en lensmanng�rd p� landet. Bokens omslag var utf�rt av Johan Bull.[2]
I 1946 vant hun ekstraprisen i en nordisk romankonkurranse med den psykologiske romanen Ekko av en stemme. Konkurransen ble arrangert av forlaget A/B Ljus, og hennes bidrag ble innlevert under psevdonymet Bj�rg Hamre.[3] Forlaget led imidlertid s� store �konomiske tap i forbindelse med utgivelsen av vinnerbidraget at de ikke fikk r�d til � utgi Lindefjeld-Hauges roman.[4]
Lindefjeld-Hauge ble mest kjent for sin bok Antikkens guder og helter, som utkom p� Cappelen forlag i 1947. Boken best�r av mytologiske skisser og fritt fortalte sagn, som er supplert med register over navn og slekter. Den vant stor popularitet, og utkom i mange opplag, ogs� etter forfatterens d�d.
Hun skrev flere reisebrev og bidrag i ukeblad, og oversatte to skuespill fra svensk for Stavanger faste scene. Blant hennes oversatte b�ker er Racines Fedra, utf�rt i metrisk oversettelse, med innledning om Racine og tragedien ved Nanna Lindefjeld-Hauge.[5] Hun var medlem av Kunstnerforeningens malergruppe.
Familie
[rediger | rediger kilde]Nanna Lindefjeld-Hauge var datter av l�rer Martin Thobias Alfsen Lindefjeld[6] og Elisabeth Ulrikke Nielsen, og s�ster av kunstmaleren Alfhild Skau. Hun ble 10. juli 1942 gift med konservator Thomas Hauge.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1919: Seks dage, Aschehoug, Kristiania
- 1946: Ekko av en stemme (ikke utgitt)
- 1947: Antikkens guder og helter, Cappelen, Oslo
Stipender og utenlandsopphold
[rediger | rediger kilde]- 1920: England
- 1925: England, med stipend fra International Federation of University Women
- 1926-1927: Marokko, som guvernante
- 1939: England
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Pedersen, Einar (1967). Fra Moss middelskole til Moss gymnas. [Moss interkommunale h�gre skole]. s. 118.
- ^ Express 1919.11.25. Norge, M�re og Romsdal, Kristiansund. 1919. s. 1.
- ^ Gjengangeren 1946.08.20. Norge, Vestfold og Telemark, Horten. 1946. s. 3.
- ^ Agder 1962.11.28. Norge, Agder, Flekkefjord. 1962. s. 1.
- ^ Nielsen, Borgny Olaas (1960). Kvinnen og samfunnet. Oslo: Biblioteksentralen. s. 15.
- ^ Folketelling 1891 for 0722 N�tter�y herred, Tellingskrets: 008 Tellingskrets 8: Tor�d skolekrets �stre, Bosted land: 083 Skolehus
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 141. ISBN 8257900109.
- Studentene fra 1917. Bokkomit�en. 1947. s. 164-165.