Nedbør
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Nedb�r er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate. Den har formene regn og sn� samt de spesielle utgavene sludd, hagl, graupel og yr. Nedb�r er en sv�rt viktig del av vannets kretsl�p, og er kilden til mesteparten av ferskvannet p� Jorda. I fagkretser er det uenighet om hvorvidt kondensering som dugg eller rim skal regnes som nedb�r.
Nedb�rtyper omfatter type og fase av nedb�r som faller fra atmosf�ren til bakken. Regn oppst�r etter tre ulike meteorologiske modeller: Konvektiv, stratiform og orografisk regn. Frossen form av nedb�r omfatter sn�, is, sludd, hagl og graupel. Precipitation intensity is determined either by rate of fall, or by visibility restriction.
Dannelse av nedb�r
[rediger | rediger kilde]
Kondensasjon
[rediger | rediger kilde]Nedb�r blir dannet n�r relativ varm og fuktig luft stiger. N�r luften blir avkj�lt begynner vanndamp � kondensere p� kondensasjonskjerner og danner skyer. N�r skydr�pene har blitt store nok kan to prosesser f�re til nedb�r, koalesens og Bergeronprosessen.
Koalesens
[rediger | rediger kilde]Koalesens skjer n�r vanndr�per kolliderer og vokser sammen til st�rre dr�per, eller n�r vanndr�per fryser til p� en iskrystall. P� grunn av luftmotstanden er vanndr�pene i en sky mer eller mindre stasjon�re. Sammen med luftturbulens kolliderer vanndr�pene og danner st�rre dr�per. Koalesensprosessen fortsetter fram til dr�pene er blitt s� store at luftmotstanden ikke kan holde p� dem lenger og de faller ut av skyene som nedb�r.
Bergeronprosessen
[rediger | rediger kilde]Bergeronprosessen er en prosess der underkj�lte vanndr�per fryser til p� iskrystaller. N�r disse iskrystallene vokser og blir tunge nok, vil de begynne og � falle og �ke massen sin ved koalesens med andre iskrystaller og vanndr�per. Denne prosessen er avhengig av temperatur, siden underkj�lte dr�per bare eksisterer i skyer som er under frysepunktet. P� grunn av den store temperaturforskjellen mellom sky og jordoverflate, kan iskrystallene smelte og bli regn f�r den n�r bakken.
Nedb�rformer
[rediger | rediger kilde]
Konvektiv nedb�r
[rediger | rediger kilde]Konvektiv nedb�r oppst�r fra konvektive skyer, for eksempel cumulonimbus eller cumulus congestus, som byger. Siden konvektive skyer ikke har s� stor horisontal utstrekning vil ikke en enkelt byge dekke et stort omr�de, men de kan til gjengjeld ha sv�rt kraftig intensitet. Konvektiv nedb�r er vanligst i tropene. Hagl er alltid et tegn p� konveksjon. P� mildere bredder er konvektiv nedb�r assosiert med kaldfronter (ofte bak fronten), bygelinjer og varmfronter med store mengder fukt.
Stratiform nedb�r
[rediger | rediger kilde]Stratiform nedb�r, ogs� kjent som storskala nedb�r eller frontnedb�r, oppst�r ved at luften sakte stiger sammen med synoptiske systemer som kaldfronter eller foran varmfronter.
Orografisk nedb�r
[rediger | rediger kilde]Orografisk nedb�r oppst�r p� losiden av fjell n�r st�rre luftstr�mmer kommer mot en fjellkjede og blir hevet opp i h�yden. Lufta blir adiabatisk avkj�lt og kondenserer. I omr�der av verden med forholdsvis vedvarende vindretning vil klimaet p� vindsiden av fjellet ofte v�re vesentlig forskjellig fra klimaet p� lesiden av fjellet. P� vindsiden vil fjellene f�re til orografisk nedb�r, mens lesiden ofte blir liggende i en regnskygge med f�nvind i tillegg. Et eksempel p� denne effekten finnes s�r i Norge der Vestlandet har et vesentlig v�tere klima enn �stlandet.
M�ling av nedb�r
[rediger | rediger kilde]Nedb�r m�les med ulike typer nedb�rm�lere, og angis vanligvis i millimeter (med en desimal). Tallet viser til hvor h�yt vannet i flytende form vil st� over bakken om det ikke synker i jorda, renner vekk eller fordamper. En millimeter nedb�r tilsvarer en liter per kvadratmeter. Nedb�r som sn� eller sludd smeltes til vann, f�r en m�ler mengden.
Nedb�rm�linger skjer manuelt eller automatisk. For manuell m�ling kan en i prinsippet bruke en hvilken som helst beholder med rette vegger. Til offisielle m�linger brukes ei spesiallagd oppsamlingsb�tte med en �pningsflate p� 200-225 cm� (ulike modeller). Mange steder p�monteres b�tta en vindskjerm. Denne kan kompensere noe for vind som gj�r at nedb�ren treffer i skr� vinkel, slik at for lite nedb�r samles opp. Noen nedb�rm�lere har en spesiell oppsamler for den tida av �ret da nedb�ren i hovedsak kommer som sn�.
Den oppsamlede nedb�ren blir 1-4 ganger i d�gnet helt over i m�lebeger, der en tydelig kan lese av mengden. P� v�rstasjoner blir nedb�ren m�lt til samme tid over hele verden, klokka 06 UTC og klokka 18 UTC. Noen f� av disse m�ler ogs� klokka 12 og 00 UTC. Nedbørstasjoner måler stort sett nedbør bare én gang i døgnet. I Norge har dette tradisjonelt skjedd klokka 8 klokketid (uansett årstid), men en går nå i økende grad over til å måle klokka 06 UTC også på disse stasjonene. Stasjoner i nettverket til Meteorologisk institutt rapporterer inn innmålt mengde enten i sanntid eller ved ukentlige samlemeldinger.
I værstatistikk brukes betegnelsen nedbørdøgn på 24 timer fram til klokka 06 UTC den oppgitte datoen. Dette betyr at nedbør som faller på dagtid, bokføres på påfølgende dato.
Automatiske nedbørmålinger skjer på ulike vis. Den vanligste er ved at ei oppsamlingsbøtte veies kontinuerlig, og at vekten konverteres til millimeter. Automatstasjoner gir dermed gjerne timesverdier av nedbør.
Snøfall er vanskelig å måle i kraftig vind, fordi opptil 80 % av snøen kan blåse forbi måleren. Norske forskere har utviklet en formel for korreksjon av vindpåvirkede målinger. Formelen gir kraftselskapene anledning til å regulere vannkraften bedre etter forventet forbruk og produksjon.[1][2]
Dugg og rim
[rediger | rediger kilde]Dugg og rim vil avsettes i måleren og gi støy.
Nedbør i Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge er det mest nedbør på Vestlandet. Sør-Norge ligger midt i vestavindsbeltet, og mange av lavtrykkene som kommer inn mot Europa passerer i nærheten av Sør-Norge. Frontsystemene disse bringer med seg kommer ofte inn mot Vestlandet. I tillegg vil fjellene som deler Sør-Norge på langs føre til orografisk nedbør i vest. Fra september til januar regner det omtrent 2 av 3 dager på Vestlandet og i løpet av et år får enkelte steder over 3000 mm nedbør.
Nordover i landet er det derimot mye mindre nedbør, hovedsakelig fordi temperaturen er lavere her og luften kan ikke holde på så mye fuktighet som lenger sør. Østlandet har også mye mindre nedbør enn i vest, mest fordi fjellene som deler Sør-Norge fører til en regnskyggeeffekt på østsiden. De nordlige dalstrøkene på Østlandet er blant de tørreste områdene i landet på grunn av fjell både i vest og i nord.
Årlige nedbørnormaler
[rediger | rediger kilde]- Brekke i Sogn 3575 mm
- Bergen 2250 mm
- Kristiansand 1380 mm
- Stavanger 1180 mm
- Tromsø 1031 mm
- Oslo – Blindern 763 mm
- Alta 400 mm
- Lærdal 491 mm
- Skjåk 278 mm
Global nedbør
[rediger | rediger kilde]Figuren til høyre viser månedsvis nedbør gjennom året.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nå vet vi hvor mye det har snødd forskning.no
- ^ Wolff, M. m.fl.: Measurements of wind-induced loss of solid precipitation: description of a Norwegian field study Arkivert 2014-05-03, hos Wayback Machine.. Hydrology Research Vol 44 No 1, pp 35–43 (2013) doi:10.2166/nh.2012.166
