Neogen

Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning
Neogen		0 Slam
Paleogen
Kritt
		100 Kalkstein
Jura
Trias		200 Sandstein 251
Perm
Karbon		300 Skifer Kalkstein Sandstein (r�d)
Devon
		400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys)
Silur
Ordovicium
Kambrium
		500 Sandstein

Neogen er en periode som sammen med paleogen og kvart�r utgj�r jordens nytid (kenozoikum). Neogen begynte for 23,03 millioner �r siden og sluttet for 2,588 millioner �r siden. Tidligere ble jordens nytid delt i terti�r og kvart�r, men denne inndelingen er n� forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av terti�rperioden, mens neogen omfatter yngre terti�r. Mange geologer har ment at kvart�r ikke skal anerkjennes som en egen periode, og at neogen strekker seg helt fram til n�tiden. I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at kvart�r skal regnes som en egen periode og at grensen mellom neogen (pliocen) og kvart�r (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner �r siden og ikke ved 1,805 millioner �r, som tidligere ble brukt.

Epoker

Epokene som neogen deles i, er miocen og pliocen. Skillet g�r ved 5,333 millioner �r.

Tektonikk

I den alpidiske fjellkjedefoldingen, som fortsatt vedvarer og som er en konsekvens av det afrikanske skjoldets drift mot det europeiske, ble og blir Alpene til et h�yfjell. Ogs� Himalayas dannelse fortsatte inn i neogen og vedvarer i dag. �rsaken i dette tilfellet er Indias driftbevegelse mot Asia.

Bergarter

De fleste av dagens leire-, sand-, grus-, moreneavleiringer og andre l�smasser er dannet i l�pet av neogen.

Klima

Klimaet har variert sterkt i neogen, men har generelt v�rt kaldere enn i de forutg�ende periodene. Mens Antarktis trolig har v�rt isdekt gjennom hele neogen, inntraff de f�rste nedisninger p� den nordlige halvkula for ca. 2,5 millioner �r siden. Siden da har den nordlige halvkula hatt en serie p� 30–40 istider med ca. 100 000 �rs mellomrom, b�de p� det nordamerikanske og det eurasiske kontinent.

Planteliv

I begynnelsen av neogen forsvant mye av de store l�vskogene som hadde preget paleogen, og ble erstattet av �pne sletter. Gress spredte seg til disse omr�dene og ble en dominerende gruppe. Pr�rier og gressdekkede stepper med sine s�regne dyregrupper er biomer som f�rst ble etablert i neogen. Disse omr�dene utgj�r i dag de st�rste terrestriske biomene p� jorda. Det er i dag i det hele tatt vanskelig � finne omr�der der det gror planter hvor ikke ogs� gress inng�r i vegetasjonen.

Plantelivet eller lignet i det store og hele p� dagens. P� grunn av klimavariasjonene varierte vegetasjonen imidlertid mye, fra tundra til regnskog med de plantegrupper man forventer � finne slike steder.

Dyreliv

Med etableringen av de store gresslettene dukket det opp mange grupper som var tilpasset denne kosten, blant annet antiloper. Klovdyr erstattet hovdyr i mange omr�der, og mange av de gamle hovdyrgruppene forsvant. Mer moderne hester med h�ye tannkroner for � tygge gress, dukket opp.

De f�rste mennesker opptr�dte i denne perioden.

Kilder

• Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
• Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

Eksterne lenker

• (en) Neogene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Palaeos.com – «The Neogene».