Hopp til innhold

Norges helsevesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norges helsevesen deles inn i prim�rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Det er Norges kommuner som har ansvaret for prim�rhelsetjenesten samt fysioterapi i sitt geografiske omr�de.[1]

Ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge er inndelt i fire regioner, som hver har et regionalt helseforetak:

Utgiftene til helsevesenet utgjorde i 2018 360 milliarder kroner, noe som tilsvarer 68 000 kroner per innbygger, eller 10,2 % av bruttonasjonalprodukt.[2] I 1939 var under 1 % av BNP offentlige utgifter til helsetjenester.[3] St�rsteparten av utgiftene gikk til medisinsk behandling og rehabilitering, men pleie og omsorgstjenesten tok ogs� en stor del av utgiftene.[2] Mange private tilbydere av helsetjenester f�r helt eller delvis sin virksomhet finansiert av det stat og kommune. Fylkeskommunene har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten.[1]

Kvaliteten p� det norske helsevesenet regnes som god,[trenger referanse] men det er vanskelig � finne m�lemetoder som viser den totale kvaliteten p� et lands helsevesen. En indikator er spedbarnsd�delighet; her sk�rer Norge godt.

Bemanning

[rediger | rediger kilde]

I 2016 var 380 000 mennesker sysselsatt i virksomheter som leverte helsetjenester.[2] I 2019 hadde Norge 4,7 leger og 17,7 sykepleiere per tusen innbyggere. Det er den h�yeste sykepleierbemanningen blant OECD-landene og i det �verste sjikt for leger. Til sammenligning hadde �sterrike 5,2 leger per tusen innbyggere.[4]

Henvisningsplikt

[rediger | rediger kilde]

Etter innf�ring av fastlegeordningen i 2001 ble det innf�rt henvisningsplikt, det vil si at pasienter som skulle til spesialist m� ha henvisning fra en allmennpraktiserende lege. Dette er hensiktsmessig for � ha kort ventetid hos spesialister, og at prim�rlegene selv l�ser de problemene som kan l�ses lokalt.

Stortinget vedtok h�sten 2005 � gi manuellterapeuter og kiropraktorer fullmakt til � henvise til pasienter til spesialist.[5]

Nasjonal e-helsel�sning

[rediger | rediger kilde]

Nasjonale e-helsel�sninger gir innbyggerne og helsepersonell muligheten til � f� tilgang til, se, bruke og dele helseinformasjon p� en trygg m�te.[6][7] Helsepersonellets adgang til informasjon om pasientene er knyttet til tjenstlig behov og regulert i eget regelverk. De nasjonale e-helsel�sningene er viktige for at helse- og omsorgstjenesten kan oppfylle sitt s�rge-for-ansvar, og det er l�sninger som b�r benyttes av alle relevante akt�rer i tjenesten for at de skal v�re effektive. De gir gevinster for innbyggerne, helseforetak, kommunene og private akt�rer i sektoren, og l�sningene ivaretar nasjonale hensyn som det ikke er mulig og/eller hensiktsmessig � ivareta p� annen m�te. Eksempler p� nasjonale e-helsel�sninger er Kjernejournal, E-resept, Helsenorge og Helsenettet med grunndata og Helse-ID.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Braut, Geir Sverre (17. mars 2020). �helsevesenet�. Store medisinske leksikon. Bes�kt 20. november 2020. 
  2. ^ a b c �68.000 kroner per innbygger i helseutgifter i fjor�. ABC Nyheter (p� norsk). 14. mars 2019. Bes�kt 14. mars 2019. 
  3. ^ Nylenna, Magne (12. juni 2003). �Norsk offentlig helsevesen jubilerer�. Tidsskrift for Den norske legeforening (p� norsk). ISSN 0029-2001. Bes�kt 20. november 2020. 
  4. ^ «Health at a Glance 2019  : OECD Indicators». OECD. s. Tabell 1.6. Besøkt 4. november 2020. 
  5. ^ Lov om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut)
  6. ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---ny-e-helselov-og-endringer-i-ikt-standardforskriften/id2675404/
  7. ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/f69d072272894eff9b453a741f736601/e-helselov---horingsnotat.pdf

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata