Norges helsevesen

Norges helsevesen deles inn i prim�rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Det er Norges kommuner som har ansvaret for prim�rhelsetjenesten samt fysioterapi i sitt geografiske omr�de.

Ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge er inndelt i fire regioner, som hver har et regionalt helseforetak:

• Helse Nord
• Helse S�r-�st
• Helse Vest
• Helse Midt-Norge

Utgiftene til helsevesenet utgjorde i 2018 360 milliarder kroner, noe som tilsvarer 68 000 kroner per innbygger, eller 10,2 % av bruttonasjonalprodukt. I 1939 var under 1 % av BNP offentlige utgifter til helsetjenester. St�rsteparten av utgiftene gikk til medisinsk behandling og rehabilitering, men pleie og omsorgstjenesten tok ogs� en stor del av utgiftene. Mange private tilbydere av helsetjenester f�r helt eller delvis sin virksomhet finansiert av det stat og kommune. Fylkeskommunene har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten.

Kvaliteten p� det norske helsevesenet regnes som god,^{[trenger referanse]} men det er vanskelig � finne m�lemetoder som viser den totale kvaliteten p� et lands helsevesen. En indikator er spedbarnsd�delighet; her sk�rer Norge godt.

Bemanning

I 2016 var 380 000 mennesker sysselsatt i virksomheter som leverte helsetjenester. I 2019 hadde Norge 4,7 leger og 17,7 sykepleiere per tusen innbyggere. Det er den h�yeste sykepleierbemanningen blant OECD-landene og i det �verste sjikt for leger. Til sammenligning hadde �sterrike 5,2 leger per tusen innbyggere.

Henvisningsplikt

Etter innf�ring av fastlegeordningen i 2001 ble det innf�rt henvisningsplikt, det vil si at pasienter som skulle til spesialist m� ha henvisning fra en allmennpraktiserende lege. Dette er hensiktsmessig for � ha kort ventetid hos spesialister, og at prim�rlegene selv l�ser de problemene som kan l�ses lokalt.

Stortinget vedtok h�sten 2005 � gi manuellterapeuter og kiropraktorer fullmakt til � henvise til pasienter til spesialist.

Nasjonal e-helsel�sning

Nasjonale e-helsel�sninger gir innbyggerne og helsepersonell muligheten til � f� tilgang til, se, bruke og dele helseinformasjon p� en trygg m�te. Helsepersonellets adgang til informasjon om pasientene er knyttet til tjenstlig behov og regulert i eget regelverk. De nasjonale e-helsel�sningene er viktige for at helse- og omsorgstjenesten kan oppfylle sitt s�rge-for-ansvar, og det er l�sninger som b�r benyttes av alle relevante akt�rer i tjenesten for at de skal v�re effektive. De gir gevinster for innbyggerne, helseforetak, kommunene og private akt�rer i sektoren, og l�sningene ivaretar nasjonale hensyn som det ikke er mulig og/eller hensiktsmessig � ivareta p� annen m�te. Eksempler p� nasjonale e-helsel�sninger er Kjernejournal, E-resept, Helsenorge og Helsenettet med grunndata og Helse-ID.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Ole Georg Moseng Det offentlige helsevesen i Norge - Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850, 2003 ISBN 9788215003481
• Aina Schiøtz Det offentlige helsevesen i Norge - Folkets helse - landets styrke 1850-2003, 2003 ISBN 9788215003498
• Ånen Ringard https://www.fhi.no/publ/2014/det-norske-helsesystemet-2013/ Ny oversikt over det norske helsesystemet] – omtale av rapporten «Norway – Health system review», Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Autoritetsdata