Paul Hausser

Paul Hausser
Født	7. okt. 1880; Brandenburg an der Havel
Død	21. des. 1972 (92 år); Ludwigsburg
Beskjeftigelse	Offiser, militært personell
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Waldfriedhof München
Medlem av	Schutzstaffel; Sturmabteilung
Utmerkelser	Albrechts-ordenen; Fredriksorden; NSDAPs partimerke i gull; Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd
Troskap	Nazi-Tyskland, Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken
Våpenart	Waffen-SS
Militær grad	SS-Oberst-Gruppenführer, Generaloberst
Deltok i	Første verdenskrig, andre verdenskrig
	Paul Hausser på Commons

Paul Hausser (født 7. oktober 1880 i Brandenburg an der Havel i Brandenburg i Tyskland, død 21. desember 1972 i Ludwigsburg i Bayern) var en tysk SS-general under andre verdenskrig tilknyttet Waffen-SS. Han var offiser i den keiserlige hær under første verdenskrig.

Han markerte seg etter krigen som en ivrig forsvarer av Waffen-SS og var aktiv i SS' veteranorganisasjonen HIAG.

Liv og virke

Bakgrunn og utdanning

Hausser ble født i en prøyssisk militær familie. Hans far Kurt Hausser var major i den keiserlige tyske hær.

Han gikk inn i hæren i 1892 og til 1896 var han på kadettskole i Köslin. Fra 1896 gikk han p� kadettakademiet i Berlin-Lichterfelde, der han fikk eksamen i 1899.

Tidlig milit�r karriere

Den 20. mars 1899 ble han utnevnt til l�ytnant og tilknyttet 155. infanteriregiment, som var stasjonert i Ostrowo ved Posen. Den 1. oktober 1903 ble han adjutant for regimentets 2. bataljon og gjorde tjeneste i den stilling inntil 1. oktober 1908. Han ble bemerket for sine milit�re evner^{[trenger referanse]} og gikk p� det pr�yssiske milit�rakademi i Berlin fra oktober 1908 og til avgangseksamen den 21. juli 1911.

Fra 1912 (og ogs� under f�rste verdenskrig) hadde han en rekke generalstabsposter. Han forble ansatt i den sterkt reduserte tyske etterkrigsh�ren (Reichswehr), hvor han i 1927 ble utnevnt til oberst. I mellomkrigstiden n�dde han graden generall�ytnant i Reichswehr f�r han ble pensjonert den 31. januar 1932.

Som pensjonist sluttet han seg til veteranorganisasjonen Stahlhelm og ble leder av dens avdeling i Brandenburg-Berlin i 1933. Stahlhelm ble snart underordnet SA, og med SAs fall sommeren 1934 kom Stahlhelm under SS.

I november 1934 ble han overf�rt til SS-Verf�gungstruppe og tildelt SS-F�hrerschule Braunschweig. I 1935 ble han inspekt�r for SS-Junkerschule og ble forfremmet til Brigadef�hrer i 1936.

Andre verdenskrig

Hausser gjorde tjeneste under invasjonen av Polen i 1939 som observat�r i den blandede h�r/SS panserdivisjon Kempf. I oktober 1939 ble SS-VT etablert som en motorisert infanteridivisjon med Hausser som sjef. Han ledet divisjonen, som senere ble omd�pt til 2. SS Division Das Reich under slaget om Frankrike i 1940 og i de f�rste faser av operasjon Barbarossa, den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941. For sin innsats i Sovjetunionen ble Hausser tildelt Jernkorsets ridderkors i 1941 og eikel�v i 1943. Han fikk senere ogs� sverd for sin innsats i Normandie.

Han ble alvorlig s�ret i Russland, og mistet et �ye. Etter � ha kommet seg overtok han kommandoen av det nydannede SS-panserkorps (som senere ble omd�pt til II. SS-panserkorps i juni 1943), og i motstrid mot en direkte ordre fra Hitler trakk han sine tropper tilbake fra Kharkov for � unng� � bli omringet, for senere � gjenerobre byen i mars 1943.^{[trenger referanse]} Han var sjef for SS-panzerdivisjonene 1., 2. og 3. under panserslaget ved Kursk.

Etter slaget ble II. SS-Panzerkorps omdannet med SS-Panzerdivisjonene 8. og 10. og f�rst sendt til Italia og deretter til Frankrike. Der ledet Hausser korpset i den f�rste fase av invasjonen i Normandie. Da Friedrich Dollmann, sjefen for 7. arm�, ble drept, ble Hausser ny sjef. Han ble s�ret ved Falaise, men ble hos sine tropper, inntil han ble hardt s�ret av et skudd gjennom kjeven.

Paul Hausser ble som en av fire forfremmet til SS-Oberstgruppenf�hrer der Allgemeine-SS und Generaloberst der Waffen-SS i august 1944 og ledet Heeresgruppe G fra 28. januar til 3. april 1945.

Ved krigens opph�r var han tilknyttet Feldmarschall der Luftwaffe Albert Kesselrings stab.

Etter krigen

Ved N�rnberg-prosessen forsvarte han iherdig Waffen-SS og benektet at det hadde v�rt involvert i omfattende krigsforbrytelser.^{[trenger referanse]} Medlemmer av Waffen-SS hadde v�rt �Soldaten wie andere auch� (1966) -- soldater som ogs� andre.

Paul Hausser ble internert i Dachau i 1945, men ble ikke anklaget for krigsforbrytelser.

Senere etter andre verdenskrig var han aktiv i veteranorganisasjonen HIAG som arbeidet for rehabilitering og Waffen-SS-veteranenes status.

Se ogs�

Myten om det rene Wehrmacht

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002668, bes�kt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c https://nuremberg.law.harvard.edu/documents/250508-affidavit-concerning-dr-sixs?mode=image&q=Paul+Hauser; Nuremberg Trials Project.

Litteratur

Andreas Schulz, Günter Wegmann: Deutschlands Generale und Admirale: Die Generale der Waffen-SS und der Polizei Band: 2; Biblio-Verl., 2003 aus der Reihe: Deutschlands Generale und Admirale; Hrsg. von Dermot Bradley in Verbindung mit Markus Rövekamp. Unter Mitarb. von Ernest Henriot; ISBN 3-7648-2592-8, S. 79–90.
Hellmuth Auerbach: Waffen-SS. In: Wolfgang Benz (Hrsg.): Legenden, Lügen, Vorurteile. Ein Wörterbuch zur Zeitgeschichte. dtv, München 1992, ISBN 3-423-03295-2.
Heinz Höhne: Der Orden unter dem Totenkopf – Die Geschichte der SS, Orbis Verlag 2002, ISBN 3-572-01342-9.
Guido Knopp: Die SS. Eine Warnung der Geschichte, Goldmann, München 2003, ISBN 3-442-15252-6. (Der Abschnitt Waffen-SS stammt von Sönke Neitzel)
Samuel W. Mitcham jr.: SS-Oberst-Gruppenführer und Generaloberst der Waffen-SS Paul Hausser; in: Gerd R. Ueberschär (Hrsg.): Hitlers militärische Elite Bd. 1, Primus Verlag, Darmstadt 1998, ISBN 3-89678-083-2, Seite 89–96.
Wolfgang Schneider: Die Waffen-SS. Rowohlt Berlin, Berlin 1998, ISBN 3-87134-387-0.
George H. Stein: Geschichte der Waffen-SS. Athenäum und Droste, Königstein und Düsseldorf 1978. ISBN 3-7610-7215-5.
Gerhard Schreiber: Deutsche Kriegsverbrechen in Italien. Täter, Opfer, Strafverfolgung. Beck, München 1996, ISBN 3-406-39268-7.
Enrico Syring: Paul Hausser - „Türöffner“ und Kommandeur „seiner“ Waffen-SS in: Ronald Smelser/Enrico Syring (Hrsg.): Die SS. Elite unter dem Totenkopf. Schöningh, Paderborn 2000, ISBN 3-506-78562-1, S. 190–207.
Bernd Wegner: „My Honour is Loyalty“ The SS as a Military Factor in Hitler's Germany. In: Deist, Wilhelm (Hrsg.): The German Military in the Age of Total War. Berg, Leamington Spa 1985, ISBN 0-907582-14-1 S. 220-239.
Bernd Wegner: Hitlers Politische Soldaten. Die Waffen-SS 1933–1945. 6. Auflage, Schöningh. Paderborn 1999, ISBN 3-506-77502-2.

Eksterne lenker

(en) Paul Hausser – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Paul Hausser i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Hannes Haschke: Paul Hausser und die Waffen-SS – Soldaten wie andere auch? Diplomarbeit an der Historisch-Kulturwissenschaftlichen Fakultät der Universität Wien, 2009

[hash-6f5aaa4e85bea849f3cf94a7ecd47672e85322af-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002668, bes�kt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2b07782427485427102f63f2bf37d126698d367a-2] Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-2b07782427485427102f63f2bf37d126698d367a-v2-3] ttps://nuremberg.law.harvard.edu/documents/250508-affidavit-concerning-dr-sixs?mode=image&q=Paul+Hauser; Nuremberg Trials Project.

[1]

[2]

[3]