Petroleum
Petroleum (fra latin: petroleum, til petra, �stein, klippe� og oleum, �olje�)[1] er en samlebetegnelse som brukes om r�olje ofte med naturgass, eller om mineralolje. Den er en tykk, m�rk brun eller gr�nn brennbar v�ske eller gass som best�r av en kompleks blanding av forskjellige hydrokarboner, for det meste av metan, og kan variere mye i utseende, sammensetning og renhet.
Oljealderen
[rediger | rediger kilde]Oljealderen kan sies � ha startet i 1858, da vognmakeren James Miller Williams (1818-90), opprinnelig fra New Jersey, ved en tilfeldighet fant olje da han boret etter vann p� eiendommen sin i Ontario i Canada,[2] der det piplet fram tykk olje fra bakken. Denne planla Williams � selge som lampeolje. Under boring etter vann traff han p� olje p� 15 meters dyp. Oljespruten skal ha st�tt 15 meter til v�rs, og funnet kan hevdes � markere starten p� den moderne oljealderen.[3]
Forekomster
[rediger | rediger kilde]Petroleum finnes i s�kalte reservoarbergarter i de �vre lag av jordskorpen. For at et reservoar skal v�re �konomisk l�nnsomt � utvinne, m� bergarten v�re por�s nok til � inneholde mye olje, samtidig som den m� v�re permeabel (gjennomtrengelig) slik at petroleumen kan str�mme mot br�nnen. P� norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret m� ha en s�kalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen best�r av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. En norsk oljeforsker vurderer at det finnes rundt 500 milliarder fat av hver av de tre typer felter: offshore (til havs), konvensjonell p� land (onshore), og ukonvensjonell onshore.[4]
Det aller meste av petroleumen som er dannet p� norsk sokkel, er ikke akkumulert i felter, men spredd i sedimentene eller hevet til overflaten og tapt. Ved utvinning av petroleumsressurser bores det ned i reservoaret, og olje/gass str�mmer opp p� grunn av reservoartrykket.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Organisk geokjemi
Petroleum dannes av plante- og dyreplankton ved bakteriell nedbrytning over tid med h�yt trykk og h�y temperatur. Det organiske materialet danner en m�rk leire som etter hvert utvikler seg til en kildebergart.
Etter hvert som kildebergarten overlagres med sedimenter og trykket �ker, siver petroleum ut av kildebergarten og samler seg i mer por�se bergarter som sandstein eller kalkstein. Hvis denne por�se bergarten er forseglet med forkastninger eller en takbergart, dannes etter hvert et reservoar for olje og gass.
Ved opphenting fra dypere lag under stort trykk, vil trykket avta, og gassen frigj�res. Denne blir da enten brent eller lagret.
Kjemisk sammensetning
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Organisk geokjemi
Petroleum kan klassifiseres etter:
- Molekylstruktur
- Densitet
- Viskositet
- Destillasjonskurve
- Krystallisasjonspunkt og st�rkningspunkt
- Flammepunkt og brennverdi
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Petrokjemi
Petroleum utvunnet fra jordskorpen er en viktig energikilde, ikke minst som drivstoff for forbrenningsmotorer. I tillegg er petroleum råmateriale i petrokjemisk industri for tusenvis av kjemiske produkter slik som løsemidler, kunstgjødsel og plastprodukter.
Fra midten av 1800-tallet overtok petroleumslampe med veke for råoljelampene, som hadde vært i bruk fra slutten av 1700-tallet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «petroleum», NAOB
- ^ «James Miller Williams»
- ^ Illustrert Vitenskap, nr. 15, 2008, side 76-87
- ^ «Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten». Teknisk Ukeblad. 22. april 2017. Besøkt 25. april 2017.