Philipp Scheidemann
| Philipp Scheidemann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| F�dt | 26. juli 1865[1][2][3][4] Kassel[5][6] | ||
| D�d | 29. nov. 1939[1][2][3][4] (74 �r) K�benhavn[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Hauptfriedhof Kassel Kassel | ||
| Signatur | |||
 | |||
Philipp Scheidemann (f�dt 26. juli 1865 i Kassel, d�d 29. november 1939 i K�benhavn) var en tysk politiker (SPD) som var ansvarlig for proklamasjonen av republikken den 9. november 1918, og ble den f�rste regjeringssjefen under Weimarrepublikken. Den regjering han ledet bestod av den s�kalte Weimarkoalisjonen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Scheidemann gikk i l�re som boktrykker i Kassel. Hans familie levde i fattigdom etter hans fars d�d, og som 18-�ring gikk han inn i fagforeningen og den hemmelige sosialdemokratiske partiorganisasjonen.
I 1895 ble han redakt�r av Mitteldt. Sonntagszeitung i Gie�en og senere for en rekke partiutgivelser i N�rnberg.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Han ble i 1903 medlem av Riksdagen for det sosialdemokratiske partiet, og ble hurtig en av partiets ledende politikere.[8] Under f�rste verdenskrig var Scheidemann sammen med Friedrich Ebert leder av partiets majoritetsfraksjon, som gikk inn for � gi regjeringen krigsbevilgninger, samtidig som den oppfordret til forhandling om en kompromissfred. Da det sosialdemokratiske partiet for f�rste gang fikk plass i en f�deral regjering under prins Maximilian av Baden i oktober 1918, ble Scheidemann medlem av regjeringen som minister (Staatsekret�r) uten portef�lje.[8]
Etter keiserens abdikasjon den 9. november trakk prins Maximilian seg som kansler til fordel for Ebert. Selv om den nye regjeringen �nsket � st�tte et konstitusjonelt monarki, trolig under en av keiserens s�nnes�nner, var Scheidemann bekymret for en mulig arbeiderrevolusjon i Berlin og proklamerte derfor at landet var republikk fra balkongen p� Riksdagsbygningen, uten � konsultere andre medlemmer av kabinettet.[8] Denne beslutningen viste seg � v�re ugjenkallelig.
Statsminister
[rediger | rediger kilde]Scheidemann fortsatte � v�re medlem av den provisoriske regjeringen de neste seks m�nedene, og etter at Ebert ble valgt til president av den forfatningsgivende forsamlingen i Weimar i februar 1919, ble Scheidemann hans etterf�lger som regjeringssjef, i koalisjon med Deutsche Demokratische Partei og Det katolske sentrumspartiet.[8] Han hadde tittelen statsminister (Ministerpr�sident) i motsetning til den tradisjonelle kansler-tittelen. Scheidemann trakk seg i juni sammen med DDPs statsr�der i protest mot Versaillestraktaten, og ble aldri igjen medlem av regjeringen.
Senere virke
[rediger | rediger kilde]Han var overborgermester i Kassel fra 1920 til 1925, og deretter igjen riksdagsmann. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i 1933 dro han i eksil, og d�de i Danmark kort etter utbruddet av annen verdenskrig.
Philip Scheidemann d�de i K�benhavn, men hans jordiske levninger ble i 1954 overf�rt til en �resgrav i den gamle delen av Kassels hovedkirkeg�rd (ty: Hauptfriedhof).[8]
Se ogs�
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, bes�kt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorit�s BnF, data.bnf.fr, bes�kt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 54843[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id scheidemann-philipp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шейдеман Филипп, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kittel, Manfred (2005). «Scheidemann, Philipp Heinrich». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 9. oktober 2015.