Hopp til innhold

Presse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se ogs� Wikipedia:Presse.

Presse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon som er offentlig tilgjengelig.

Det tradisjonelle begrepet henviser til industrien rundt aviser og b�ker, men det har kommer flere medier som kommer under begrepet.

Industrien tar seg av utvikling, skriving, markedsf�ring, produksjon(Trykking) og distribusjon av medier som

Det er viktig � skille mellom idealiserte beskrivelser om hva pressen b�r v�re, hvilke idealer den b�r etterstrebe � leve opp til, og en beskrivelse av den reelle pressens praksis. Pressen har et samfunnsoppdrag, men samtidig er nyhetsmediene �konomiske virksomheter som skal gi fortjeneste til sine eiere


Presse som massemedium

[rediger | rediger kilde]

Et viktig kjennetegn ved pressen som massemedium er at den gir leseren tre valg:

  • Leseren kan velge mellom flere aviser.
  • Leseren kan velge stofftype
  • Leseren kan selv velge hvor og n�r den skal brukes.

Presse i Norge

[rediger | rediger kilde]

Norge har ei sterk og variert presse. Norge har det st�rste konsumet av aviser per innbygger. Variasjonen innenfor pressen ser vi ved at det er mange forskjellige aviser og forskjeller n�r det gjelder opplag, ressurser og politisk overbevisning. �rsaken til den ivrige avislesingen skyldes mange faktorer, men den viktigste elementet er kanskje at vi har et variert utvalg. Pressest�tten s�rger for et rikt mangfold av lokalaviser, regionale aviser samt at vi har flere sterke nasjonale aviser. Alle disse har hvert sitt nedslagsfelt.

Se ogs�: Norsk avishistorie

De f�rste avisene ble etablert p� slutten av 1700-tallet. Generelt fikk alle partiene aviser p� de fleste stedene i landet. En virkelig stor ekspansjon av antall aviser og dekning startet rundt 1900. Norge hadde vel 260 aviser ved andre verdenskrigs start og under halvparten, 114 da krigen sluttet. Pressebildet f�r krigen bar preg av stor avistetthet og politisk bredde. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn. Avisoppgj�ret etter andre verdenskrig dreide seg dels om de tapene aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette � komme ut fikk som f�lge av at det ble f�rre aviser p� markedet. Etter andre verdenskrig fikk vi an langt mer allsidig presse med en rekke magasiner, �kt interesse for fagblader og nye genre som tegneserier.

Se ogs�

[rediger | rediger kilde]