Revy

Norges første faste revyteater, Chat Noir i dets nåværende plassering i Klingenberggata i Oslo.

Foto: Kjetil Ree

Revy er en teaterforestilling som er sammensatt av flere numre, eksempelvis sketsjer, monologer, stand-up eller sanger, som regel med aktuelle temaer. Revytradisjonen stammer fra midten av 1800-tallet, men har hatt litt forskjellig utvikling i Frankrike, England, Tyskland og USA, mens den i de skandinaviske landene har vært nokså lik.

Tidligere var revy den viktigste arenaen for norske komikere, og den har gitt oss stjerner som Leif Juster og Arve Opsahl. Revyvisene med sine tekster var og er også vanlige innslag i revyer, fra storhetstiden for revyvisene har vi navn som Einar Rose og Lalla Carlsen.

Revyene har parallelt og seinere utviklet seg til blant annet musikalske show, litterære og politiske kabareter, stand up-komikk og teatersport.

De viktigste profesjonelle teatrene for revy i Norge har blant annet vært Chat Noir (Oslo), Edderkoppen teater (Oslo), Dizzie Showteater (Oslo), Latter (Oslo), Hjorten (Trondheim), Ole Bull Scene (Bergen) og Stavangeren (Stavanger).

På samme måte som de beslektede musikkteaterformene operette og musikal forener varietéen musikk, dans og tekst til en helhetlig forestilling. Men i motsetning til de andre teaterformene har den ikke noen gjennomgående handling. I stedet har den et generelt tema som fungerer som motto for en rekke numre som byr på alt fra solofremføringer til danseensembler.

I dag fremføres varietéforestillinger først og fremst i tradisjonelle varietéteatre som Lido, Moulin Rouge og Friedrichstadt-Palast Berlin, men også som shows i Las Vegas.

Historikk

Skandinavisk revytradisjon har sin opprinnelse i fransk 1800-tallsrevy, da med inspirasjon både fra den litterære kabareten og den mer storslåtte utstyrsrevyen som slo igjennom med opprettelsen av Folies-Bergère i Paris 1869. Fra siste halvdel av 1800-tallet ble det sporadisk satt opp revyer i Oslo. Den første registerte forestilling som har likhetstrett med en revy ble satt opp i daværende Kristiania i 1848 på nyttårsaften. Forestillingen fikk navnet Nyttårsaften 1848-49, og det var den danske skribenten Erik Bøgh som under et kort norgesopphold skrev og fikk oppført den. Forestillingen ble senere også vist i København.

Den første helnorske revyen ble oppført på Møllergatens teater i 1872 og bar tittelen: ”Ola Glommen”. Den første store suksessen var forestillingen Tutti Frutti som ble satt opp på Eldorado i 1893. Den gikk 101 ganger for fulle hus i et lokale som rommet 2000 mennesker.

Det var dog først da Victor Bernau i 1917 tok over Bokken Lassons litterære kabaret på Chat Noir at Norge fikk sitt første faste revyteater.

Amatørrevyer

Amatørrevyene har en sterk lokal forankring i Norge, og det finnes en stor mengde revyer knyttet til lokalsamfunn, bedrifter, skoler og universiteter. Revyen fungerer som folkets talerstol med en satirisk snert.

I Norge finnes to organisasjoner som arbeider med faglig utvikling av det frivillige revymiljøet. Norsk Revyfaglig Senter og HATS-kompetansesenter for revy og teater.

En del av amatørrevyene, og da primært lokalrevyene, møtes annet hvert år til konkurranse på Norsk Revyfestival på Høylandet i Nord-Trøndelag, der også Norsk Revyfaglig Senter ligger. I mellomår arrangeres det regionale revyfestivaler, der et nummer blir kvalifisert til NM på Høylandet. De regionale festivalene som arrangeres fra 2010-tallet er: Oslofjorden revyfestival som arrangeres annethvert år i Horten i Vestfold for revyentusiaster fra hele Østlandet, Humorfestivalen i Hemne, Gapskrattfestivalen i Tresfjord, Nord-Norsk Revyfestival på Ørnes, Berre Galskap på Fitjar, Stavanger Revyfestival og Fylkesrevyfestivalen i Finnmark, som arrangeres hvert år i Lakselv.

Skolerevyer

Skolerevy er betegnelsen på revyer satt opp av skoleelever, ofte blir en av skolens gymsaler eller auditorier brukt som scene. Skolerevyene har vært springbrettet for mange av Norges mest kjente skuespillere og komikere. De har en høyere stjerne og er ofte mer gjennomarbeidet enn russerevyer, selv om dette ikke n�dvendigvis betyr at de holder et h�yere niv�. Skolerevytradisjonen har vart nesten like lenge som de profesjonelle revyene, og blant de eldste regul�re revyene finner vi Bragerevyen/Bragiaden i Troms� (f�rste premiere 1930). Fagerborgrevyen i Oslo hadde sin f�rste premiere 1922 og var lenge den eldste skolerevyen i landet, frem til de hadde sin siste forestilling januar 2014 i forbindelse med skolens nedleggelse.

Skolerevy st�r spesielt sterkt i Oslo og Akershus. Aftenposten anmelder samtlige revyer, og konkurransen er hard og budsjettene store. Skolerevyene i Oslo og Akershus m�tes etter hver sesong til en Revykavalkade hvor hver revy viser sitt beste nummer. Her deler ogs� Aftenposten ut Revyprisen til �rets revy. Skolene i Asker og B�rum konkurrerer ogs� om Budstikkas revypris. Budstikka anmelder alle skolene i Asker og B�rum, akkurat som lokalavisene under Ditt Oslo anmelder Oslo-revyene.

Skolerevyene i Oslo og Akershus har v�rt og er viktige for rekrutteringen til norsk kultur og underholdning, og har v�rt utgangspunktet for akt�rer og bakmenn som:

• Grefsenrevyen med Linn Sk�ber, �ivind Blunck, Sven Nordin, �sleik Engmark, Wenche Myhre, Kjersti Holmen, Alex Ros�n, Jon Schau, Geir Kvarme, Jon �igarden, Siw Anita Andersen, Siri Kristiansen og Magnus Devold
• Nordstrandrevyen med Erik Bye, Petter Schjerven, Odd-Magnus Williamson, Steinar Sagen, Tore Sagen, Tom Sterri, �ystein Sunde og �yvind Loven
• Fossrevyen med Henriette Steenstrup, Silje Torp, Markus Ekrem Neby, Fridtjof Josefsen, Mathias Luppichini, Egil Skurdal, Maria Haukaas Mittet, Kim Kolstad, Jannike Kruse og Ine Hoem
• Persbr�tenrevyen med Thomas Giertsen, Trond-Viggo Torgersen, Henrik Elvestad og J�rgen Evensen
• Nissenrevyen med Jakob Oftebro, Anders Bye, Jon Niklas R�nning, Rigmor Galtung og Ina Svenningdal
• Ulsrudrevyen med Kristopher Schau og Egil Hegerberg
• Ullernrevyen med Espen Eckbo
• Fagerborgrevyen med Sigrid Bonde Tusvik
• Lambertseterrevyen med Kristian �deg�rd
• Manglerudrevyen med Cecilie Steinmann Neess
• Elvebakkenrevyen med Jacob Sch�yen Andersen
• Handelsgymrevyen med Christian Mikkelsen
• Bj�rnholtrevyen med Henrik Fladseth
• Nadderudrevyen med Lars Berrum
• Skirevyen med Martin Lepper�d og Steinar Klouman Hallert

Dessuten har en rekke skuespillere, produsenter, tekstforfattere, regiss�rer og andre i underholdningsbransjen i Norge erfaring fra Oslo- og Akerhus' skolerevyer.

Andre byer har ogs� skolerevytradisjon. Eksempelvis er det ogs� et stort skolerevymilj� i Troms�, og i Bergen fant Peter Brandt Ylvis-br�drene da de spilte skolerevy p� Fana Skoleteater ved Fana gymnas.^{[trenger referanse]} En del skoler andre steder i landet arrangerer dessuten russerevyer.

Studentrevyer

Fra studentrevyen Maxis! i 1909

Studentrevyene har lange tradisjoner i Norge, b�de Studentersamfundets Theater i Oslo og Elevforeningene ved NLH (n� Norges milj�- og biovitenskapelige universitet) i �s og Trondhjems Tekniske L�reanstalt i Trondheim satte opp revyer og cabareter allerede fra midten av 1800-tallet. Fra begynnelsen av 1900-tallet skjedde imidlertid en forandring, da revyene gikk fra � v�re sm�, interne arrangement til � bli de store inntektsmaskinene for studentsamfunnene og elevforeningene. Blant de store revyer fra denne tiden, er revyen Maxis! fra Oslo i 1909 en av de mest kjente. Denne revyen spilte f�rst for 25 fulle hus i Oslo, f�r den reiste p� sin kystturn�, blant annet til Bergen, og til slutt endte opp med � bli satt opp av det nyopprettede Studentersamfundets Teater (senere Studentersamfundets Interne Teater) ved Studentersamfundet i Trondhjem i 1913. Den spilte ogs� i Trondheim for fulle hus, og reddet med dette Samfundet fra �konomisk kollaps.

Studentrevyen fikk med dette god grobunn i Trondheim, og i 1917 ble UKErevyen, den lengste sammenhengende revytradisjonen i Norge, innstiftet. Revyen "Baccarat", satt opp og skrevet av Studentersamfundets Teater ved Studentersamfundet i Trondhjem, spilte for fulle hus en uke h�sten 1917, og var sentrum i den f�rste Studenteruken.

I dag finnes Studenteruker i en eller annen form ved de aller fleste l�resteder i landet, og ved mange av dem er fremdeles en UKErevy sentral. De st�rste av disse revyene er i dag UKErevyene ved UKA i Trondheim, UKA i �s og UKEN i Bergen. Alle disse UKErevyene trekker over 10 000 mennesker, og er med sine inntekter i millionklassen meget viktige for � sikre den videre driften av sine respektive studentsamfunn og elevforeninger.

Utenom UKErevyene, arrangeres det ogs� utallige foreningsrevyer ved de ulike l�restedene. I Trondheim har for eksempel mange av Linjeforeningene en revy, og i �s arrangerer sangkorene og foreningene tilknyttet Studentsamfunnet i �s sine revyer hvert �r.

Hver h�st i partalls�r m�tes norske studentrevyer til NM for studentrevy, som arrangeres under UKA i �s. Alle norske studentrevyer kan melde seg p�, og vinneren herfra g�r videre til NM i revy p� Norsk revyfestival p� H�ylandet i Nord-Tr�ndelag.

Lokalrevyer

Det finnes en rekke lokalrevyer i Norge som har innslag med lokal, regional og nasjonal tematikk, disse er som regel drevet av lokale entusiaster og settes ofte opp med faste mellomrom. Et eksempel p� en slik gruppe er Lillestr�m Teaterselskab. Gruppen stammer fra Romerike Teater som var aktiv p� 70-tallet. Fra 1995 drev gruppen med familieteater, musikaler og farser, og det er f�rst de siste 10-12 �rene at de har utviklet seg til Lillestr�m's eget revyteater: Lillestr�mrevyen. I Arendal har Idrettsklubben Grane arrangert Granerevyen siden begynnelsen av 1920-tallet. Revyen har blitt arrangert kontinuerlig siden oppstarten, kun avbrutt av revyforbudet i krigs�rene.

Flere komikere har sin bakgrunn fra lokalrevyer, blant annet Arthur Arntzen.

Kjente revyartister og -grupper

Det er en lang rekke sangere, skuespillere, komikere, tekstforfattere, musikere og komponister som har blitt kjent gjennom popul�re revyer, kabareter og show. Disse revyene har ofte blitt formidlet til et st�rre publikum gjennom turneer, fjernsynsopptredener, radioinnslag og plateutgivelser.

Norske Bokken Lasson Arild Feldborg Arvid Nilssen Kari Diesen Ernst Diesen Lalla Carlsen Carsten Carlsen Per Kvist Einar Rose Leif Juster Inger Jacobsen The Monn Keys Per Asplin Nora Brockstedt Arve Opsahl Rolf Just Nilsen Norma Balean Alfred N�ss Einar Schanke Egil Monn-Iversen S�lvi Wang Elisabeth Granneman Harald Heide-Steen jr. Rolv Wesenlund Elsa Lystad Dizzie Tunes Grethe Kausland Benny Borg Dag Fr�land Wenche Myhre 3 Busserulls Tramteatret Great Garlic Girls Lattergalen A/S Dameteater og S�nn Lompelandslaget. Lars Klevstrand �ystein Sunde �ivind Blunck Hege Sch�yen Nils Vogt Mia Gundersen Dag V�gs�s Brit Elisabeth Haagensli Tom Sterri Sven Nordin Rune Andersen Hilde Lyr�n Linn Sk�ber Ylvis Raske Menn

Svenske Ernst Rolf Kar de Mumma Karl Gerhardt Povel Ramel Nils Poppe Hasse Alfredsson Tage Danielsson Monica Zetterlund Martin Ljung Hasse Ekman Grynet Molvig Thomas von Br�mssen Sten-�ke Cederh�k Magnus H�renstam Eva Rydberg Peter Flack Galenskaparna och After Shave Emil Norlander Danske Osvald Helmuth Lulu Ziegler Dirch Passer Ove Sprog�e Eddie Skoller Franske Maurice Chevalier Edith Piaf Jacques Brel

Revyteatre

Norske

• Chat Noir (Oslo)
• Edderkoppen teater (Oslo)
• Dizzie Showteater (Oslo)
• ABC-teatret (Oslo)
• Hjorten (Trondheim)

Revyviser

Her er noen eksempler p� kjent norske revyviser:

• "Maren i Myra" (tidlig 1900-tallet) tekst Alv Schiefloe, melodien er tradisjonell
• "P� Youngtorgets basar" (1913) av Karen Sofie Hanssen, framf�rt av Jens Hetland
• "Serru serru" (1927) fremf�rt av Einar Rose
• "N� g�r'n p� gummis�ler" (1928) tekst Finn B�, melodi Lasse Flagstad, fremf�rt av Einar Rose

• "Klonken" (slutten av 1920-tallet) tekst Arne Svendsen, melodi Sigurd O. Westbye, fremf�rt av Einar Rose / Victor Bernau
• "Marsjkonkurransen" (1932) tekst Finn B�, melodi Fred Gilbert, fremf�rt av Lalla Carlsen
• "Reservebaronen" (1933) tekst Finn B� fremf�rt av Victor Bernau
• "Visen om Vigeland" (1939) av Bias Bernhoft og Arild Feldborg, fremf�rt av Einar Rose
• "Trikkevisa" eller "Bare d�tt p�!" (1942) tekst Finn B� og Bias Bernhoft, melodien versene Aim� Maillart, melodi refreng Jarom�r Vejvoda, fremf�rt av Arvid Nilssen
• "Det holder det, sa Gundersen" (1948) tekst Arne Svendsen, melodi av Kolbj�rn Svendsen, fremf�rt av Carsten Byhring
• "P� Enerhaugen" eller "Enerhaugvisa" (1960) tekst Alfred N�ss, melodi Henrik Blichmann, fremf�rt av Arvid Nilssen
• "Bare jeg har snus i asken" tekst Arne Svendsen, melodi Ernst Rolf
• "Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg" (1927) tekst Arne Svendsen, melodi Kolbj�rn Svendsen, fremf�rt av Einar Rose
• "E’ hel ei, e’ halv ei" (1955) av Arne Svendsen, fremført av Lalla Carlsen
• "I går var det bursdagen min" av Karen Sofie Hanssen, fremført av Einar Rose
• "Aldri hatt så moro" av Arne Svendsen

Se også

• Kabaret
• Varieté
• Vaudeville
• Burlesk
• Stand up-komedie
• Teatersport
• Show
• Sketsj
• Monolog
• Vits
• Sang
• Musikal
• Sirkus

Eksterne lenker

• Norsk revyfaglig senter
• HATS-kompetansesenter for revy og teater
• Nord-Norsk Revyfestival, Ørnes
• Oslofjorden revyfestival
• Revyskolen Solbakken folkehøgskole
• Revyweb, samleside for Norges skolerevyer