Richters skala

Richters skala er en logaritmisk lokalmagnitudeskala som ble etablert for � sammenligne styrken av ulike jordskjelv i California. Den ble utviklet av Charles Francis Richter og Beno Gutenberg ved California Institute of Technology, USA, i 1935.

Metoden anses som foreldet: Den ble faset ut i l�pet av 1970-tallet. Det er vanligvis ikke Richters skala som brukes for � m�le styrken til jordskjelv, det er nesten alltid momentmagnitude som brukes. At det i meldinger om jordskjelv i mange massemedier likevel tales om �... p� Richters skala�, er dette som regel � oppfatte av en tilf�yelse til den daglige melding fordi den journalistiske bearbeidelse foretas av ikke-fagfolk.

Definisjon

Richters skala baserer seg p� st�rste m�lte amplitude m�lt p� en Wood-Anderson seismograf, plassert i California og n�yaktig 100 km fra jordskjelvets episenter. Skalaen er logaritmisk, og definert slik at et jordskjelvopptak m�lt til $M_{\mathrm {L} }$ = 5.0 på Richters skala har 10 ganger større maksimalutslag enn et opptak med $M_{\mathrm {L} }$ = 4.0. Denne måten å beregne styrken på ble utviklet for å skille mellom de mange små skjelvene fra de få store i California på denne tiden.

Lokalmagnituden $M_{L}$ på Richters skala er definert ved:

$M_{\mathrm {L} }=\textstyle {\log _{10}(A)}$

der $A$ er største målte utslag målte i µm på en Wood-Anderson-seismograf plassert 100 km fra episenteret.

Richters skala er en lokalmagnitudeskala. Det vil si at den kun er gyldig i et bestemt område, og for Richters skala er det California. Årsaken til denne svakheten er at man sjelden har seismografer plassert akkurat 100 km fra episenteret, og at man da må bruke grunnfjellets materialegenskaper for å regne seg fram til hvordan utslagene ville vært dersom seismografen sto litt nærmere eller litt lengre fra episenteret.

Nullpunktet i skalaen ble definert som «en bevegelse i jorden som p� 100 kilometers avstand kunne registreres av en Wood-Andersen-seismograf med et utslag p� 1 mikrometer�. Nullpunktet er alts� en meget svak bevegelse i jordskorpen – p� den tiden nesten ikke m�lbar – men poenget var at man ikke skulle beh�ve � forholde seg til negative verdier, selv om skalaen ogs� st�tter dette. Moderne m�leinstrumenter kan registrere skjelv med negative verdier p� Richters skala.

Svakheter

Richters skala har mange svakheter n�r det gjelder � sammenligne jordskjelvstyrker. Svakhetene kommer av at Richters skala bare tar utgangspunkt i en variabel.

Det finnes ingen direkte sammenheng mellom Richters skala og jordskjelvets energi. Richters skala bryr seg bare om det st�rste utslaget, og dermed vil et kort jordskjelv med ett stort utslag gi st�rre magnitude enn et langvarig jordskjelv med lavere maksimalutslag, selv om det kan frigj�res mer energi i det sistnevnte. Det er dermed heller ingen direkte sammenheng mellom Richters skala og momentmagnitude, som er et direkte m�l p� jordskjelvets energi og er den st�rrelsen som vanligvis blir brukt.

Et jordskjelv kan ha flere forskjellige $M_{\mathrm {L} }$. En seismograf plassert 100 km s�r for episenteret kan gi en helt forskjellig graf enn en seismograf plassert nord for skjelvet. Det kan skyldes jordskjelvets bruddretning, spesielle fjellformasjoner eller andre uheldige forhold.

Richters skala tar i praksis ikke st�rre verdier enn ~6,8. Dette fordi s� store skjelv vil ha st�rre utslag enn en Wood-Anderson seismograf kan klare � m�le, og fortsatt v�re n�r nok episenteret. For eksempel vil en lokalmagnitude $M_{\mathrm {L} }$ = 7.0 tilsvare et utslag p� seismografen p� 10 m.

Andre m�leskalaer

Magnitude

Det finnes mange andre m�l for magnitude $M$. Den mest brukte er momentmagnitude. For � beregne momentmagnitude tar man inn den frigjorte energien og gir ut en logaritmisk skala, som ofte gir omtrent samme tall som Richters skala. Momentmagnituden ble definert slik for � legge til rette for en glattere overgang da Richters skala ble faset ut p� 1970-tallet. Dersom et jordskjelv har en momentmagnitude p� 5.0 har det ~32 ganger mer energi enn ett med momentmagnitude 4.0.

Tabellen under sammenligner Richters skala ($M_{\mathrm {L} }$) og momentmagnitude ($M_{\mathrm {w} }$) for jordskjelv i California.

Dato	Seismisk moment ($M_{\mathrm {0} }\times 10^{25}$)	Richters skala ($M_{\mathrm {L} }$)	Momentmagnitude ($M_{\mathrm {w} }$)
11. mars 1933	2	6,3	6,2
19. mai 1940	30	6,4	7,0
1. juli 1941	0,9	5,9	6,0
21. oktober 1942	9	6,5	6,6
15. mars 1946	1	6,3	6,0
10. april 1947	7	6,2	6,5
4. desember 1948	1	6,5	6,0
21. juli 1952	200	7,2	7,5

Intensitet

Magnitudeskalaene er ment � v�re m�l p� energien som utl�ses i jordskjelvets sentrum. I mange tilfeller oppleves dette som misvisende, da den energien som utl�ses ved et jordskjelv ikke alltid tilsvarer graden av �deleggelse. Det er flere faktorer som spiller inn, bl.a. hvordan jorden beveger seg i forhold til det aktuelle terrenget. For � m�le den opplevde styrken til et jordskjelv har det blitt utviklet intensitetsskalaer, som Rossi-Forel-skalaen og Mercalliskalaen. Disse er bedre egnet til � m�le de humanit�re konsekvensene av et jordskjelv.

Se ogs�

• Momentmagnitude
• Europeisk makroseismisk skala
• Mercalliskalaen
• Rossi-Forel-skalaen
• Jordskjelv
• Seismologi
• Seismograf
• Liste over jordskjelv