Hopp til innhold

Rugby union

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rugby union er en lagidrett som er én av to versjoner av rugby som stammer fra fotballregler benyttet ved den private kostskolen Rugby School i byen Rugby, England. Den andre versjonen er rugby league.

To lag spiller mot hverandre med 15 spillere hver på banen, og målet er å skåre flest poeng. I spillet brukes en oval ball som kan bæres, kastes bakover eller til sidene. Ballen kan sparkes i alle retninger. Motstandere forsøker å hindre ballbærer ved å takle ham eller henne ved bruk av kropp og armer.

Enkel oversikt

[rediger | rediger kilde]
Takling

På voksennivå varer en rugby union kamp i 80 minutter (2 x 40 minutter). I sluttspillkamper eller cupkamper brukes ekstraomganger på 2 x 10 minutter hvis stillingen er uavgjort etter full tid. Hvis det fortsatt er uavgjort etter tilleggs-tiden spilles 20 minutter hvor det første laget som skårer poeng vinner kampen. Laget med flest poeng ved spillets slutt vinner. Klokken stoppes ved alvorlige skader eller hvis dommeren skal snakke til spillere eller sjekke en hendelse under kampen. Dermed varer en kamp som regel lenger enn de angitte 80 minutter.

En hovedregel i rugby er at ballen kan sparkes med bena i hvilken som helst retning, men kan bare føres bakover eller sidelengs i forhold til spillets retning med andre deler av kroppen. For å hindre ballbærer i å nå frem til motstanderens mållinje kan motstanderen takle ballbærer. Dette gjøres lovlig ved å ta tak med armene rundt ballbærers kropp, under halsnivå, og dra ham/henne ned i bakken. Når taklingen er fullført, dvs. når ballbærer ligger på bakken, må ballbærer slippe ballen. Dersom begge spillerne ligger på bakken oppstår en ruck. Ingen spillere som deltar i en ruck har lov til å ta i ballen med hendene, og ballen kan kun føres ut av andre medspillere som har gått inn i rucken med bena.

Lineout mellom Irland og Georgia

Hvis ballen går ut over sidelinjen får laget som ikke rørte ballen sist anledning til å kaste ballen inn gjennom en lineout (innkast). I et lineout må ballen kastes i en rett vinkel på sidelinjen. Regelbrudd straffes enten ved penalty eller en scrum. En scrum utføres ved at 8 spillere fra hvert lag stiller opp mot hverandre i en bestemt formasjon og dytter hverandre skulder mot skulder. Laget med ballfordel mater så ballen inn mellom lagene i scrumen, og lagene prøver deretter å dytte hverandre bakover for å få tak i ballen. Spillerne har også anledning til å sparke eller rulle ballen mot sine medspillere – dvs. bakover – med bena.

Hvis dommeren ser et alvorlig regelbrudd kan et gult eller rødt kort gis til en spiller. Et gult kort medfører 10 minutters utvisning, noe som på engelsk betegnes med sin bin. Et rødt kort medfører en utvisning som varer resten av kampen.

Lag og posisjoner

[rediger | rediger kilde]
En standard formasjon i rugby union som viser hver posisjon og deres draktnumre.

Hvert lag starter kampen med 15 spillere og vanligvis åtte innbyttere.[1] Spillerne er delt inn i åtte forwards og sju backs.

Hovedansvaret for forwards er å vinne og holde på ballen. Disse spillerne er som regel store og sterke og deltar i scrum og line-out. De omtales samlet som pack, særlig når de deltar i scrum.[2]

Front row
Front row består av tre spillere; to props (loosehead prop og tighthead prop) og en hooker. Ansvaret til de to props er å støtte hooker under en scrum, å støtte den som hopper under en line-out og sørge for styrke og kraft i en ruck og maul. En hooker er en viktig posisjon i angrep og forsvar og er ansvarlig for å vinne ballen under en scrum. En hooker kaster som regel inn ballen ved en line-out. Hook betyr krok på norsk og under en scrum huker spilleren tak i ballen med det ene benet og sparker eller ruller den bakover til egne spillere.[2]

Second row
Second row består av to lock eller lock forward. Disse er vanligvis de høyeste spillerne på laget og er spesialisert som hoppere under en line-out. Hovedrollen er å hoppe eller bli løftet av medspillere for å ta i mot ballen ved egen line-out eller stjele balle fra det andre laget ved deres line-out. En lock har også en viktig rolle ved en scrum siden de står rett bak de tre i front row og skal sørge for kraft framover.[2]

Back row
Back row (må ikke forveksles med en back) er den tredje og siste raden av posisjoner av forwards og kalles ofte loose forwards (norsk løse forwards). Back row består av to flanker (flanker er engelsk éntall for posisjonen), blindside og openside og nummer 8. Nummer 8 har ikke et eget navn i motsetning til de andre spillerne. De to flanker danner den siste raden i en scrum og nummer 8 står bak disse. Nummer 8 sin rolle under en scrum er å ta i mot ballen når den har blitt ført bakover fra deres hooker. Alle tre i en back row har mobile posisjoner i et angrep og kan delta over hele angrepslinjen. Nummer 8 er en viktig spiller for å lenke sammen forwards og backs i angrep.[2]

Rollene til en back er å skape muligheter for og å skåre poeng. Spillerne i disse posisjonene er vanligvis smarte, kreative, raske og bevegelige. En stor forskjell mellom backs og forwards er at backs har sv�rt gode ferdigheter i � sparke ballen med stor presisjon.[2]

Half-backs
Half-backs best�r av to posisjoner; scrum-half og fly-half. Scrum-half er den spilleren som legger ballen inn for laget ved en scrum. I kampen er han en viktig lenke mellom backs og forwards og vanligvis den som mottar ballen etter en line-out, scrum og ruck. Ballen blir ofte gitt videre til fly-half som er en avgj�rende spiller i lagets strategi og den som styrer spillet n�r laget angriper. En fly-half er ofte den som sparker ved penalty og conversion og m� ha stor presisjon i sitt spill.[2]

Three quarters
Det er fire three quarters posisjoner; inside center, outside center og venstre og h�yre wing. De to center har ansvar for � takle motstander n�r de forsvarer seg og m� bruke fart og styrke i angrep for � bryte gjennom motstanderens forsvar. En wing er vanligvis plassert p� utsiden av hver center. Deres hovedoppgave er � avslutte angrepene ved � sk�re en try. Vingene er normalt de raskeste spillerne p� laget og bruker sin fart for � unng� taklinger.[2]

Fullback
Det er �n fullback som vanligvis er den bakerste spilleren p� laget og st�r ofte mange meter bak neste spiller. Hans oppgave n�r laget forsvarer seg er � ta i mot ballen n�r motstander sparker under �pent spill og � stoppe en motstander som har brutt gjennom forsvarsrekken. N�r en fullback har mottatt ballen etter et spark, er det den som starter lagets angrep. Han l�per ofte s� langt som mulig med ballen og pr�ver � finne �pninger i motstanderens lag, eller sparker ballen tilbake i et omr�de hvor det ikke er noen motstandere. De to viktigste egenskaper for en fullback er evnen til � fange en ball og � sparke ballen med presisjon.[2]

Dette er en oversikt for de viktigste reglene i kampen. For hele regelverket, se i kapittelet �eksterne lenker�

Luke McAlister sparker en conversion

Poeng kan sk�res p� flere m�ter:

  • En try som gir 5 poeng. For � klare dette m� et lag f�re ballen p� lovlig vis til m�lomr�det bak motstanderens m�l og trykke den ned i m�lomr�det med hvilken som helst del av kroppen. Det kan ogs� d�mmes penalty try som gir 5 poeng selv om ballen ikke er lagt i bakken. Dette skjer hvis motstanderlaget har ulovlig hindret en spiller i � sk�re en try og dommeren vurderer det som sannsynlig at spilleren ville klart � sk�re en try om den ikke ville blitt hindret ulovlig.
  • En penalty (straffespark) som gir 3 poeng. For enkelte regelbrudd kan et straffespark gis av dommeren. Laget som f�r id�mt et straffespark kan da enten velge � sparke ballen utover sidelinjen og fortsette med innkast der eller pr�ve � sparke ballen mellom stengene og over tverrliggeren i motstanderens m�l. Et straffespark tas ved � plassere ballen p� bakken og ved hjelp av sand eller en plastskive holde den ovale ballen i en posisjon som gj�r at den kan sparkes med presisjon.
  • En conversion som gir 2 poeng. Dette er et spark som gis etter en try og gir muligheten til � sk�re 2 ytterligere poeng ved � sparke ballen i motstanderens m�l. Frisparket m� tas p� h�yde med det stedet p� kortlinjen som try ble sk�ret, men man kan dra ballen s� langt tilbake p� banen som man �nsker. Dette gj�r at det er en fordel � sk�re try s� n�r midten som mulig, det vil si bak m�lstengene.
  • En drop goal som gir 3 poeng. Dette kan utf�res n�r som helst i spillets gang, men ballen m� f�rst slippes/droppes i marken f�r spilleren sparker den og den kan ikke r�re bakken f�r den passerer mellom m�lstengene og over tverrliggeren.
Oversikt for en bane i rugby union med markerte felt og avstander.

Rugby spilles p� en rektangul�r bane, ofte en bane som ogs� brukes til fotball. P� banen er det et m�l i hver ende av banen. M�let best�r av stenger i et H-m�nster; de to vertikale stengene st�r med 5,6 meters avstand, og en tverrligger er plassert 3 meter over bakken. Bak stengene er det et m�lomr�de som er mellom 10 og 22 meter langt. Linjen som m�lene st�r p� kalles try-line. M�lene kan st� maksimalt 100 meter fra hverandre og banen kan ikke v�re mer enn 70 meter bred.[3] Linjen som er markert med tallene �22� kalles twenty two og er av viktig betydning ved sparking av ballen, noe som blir forklart grundigere i kapitlet for �sparking og kasting av ballen�.

Kampens struktur

[rediger | rediger kilde]

Det avgj�res ved myntkast om hvem som skal ta avspark. Kampen starter med et drop kick fra midtlinjen p� banen og ballen m� sparkes minst forbi motstanderens 10-meter linje og ballen kan ikke g� direkte utover sidelinjen. Hvis dette skjer, kan det laget som skal motta ballen velge at det bli nytt avspark eller at de f�r en scrum p� midtlinjen. Laget som skal ta i mot ballen ved avspark m� st� bak sin 10-meter linje, men begge lag kan kjempe om � ta imot ballen ved avspark.[4]

Kampen er delt inn i to omganger p� 40 minutter hver og lagene bytter side etter pausen som varer 15 minutter. Dommeren kan stoppe tiden ved skade eller hvis han skal snakke med spillere, noe som gj�r at omgangene vanligvis varer lengre enn 40 minutter. Hvis de 40 minuttene er utl�pt og ballen fortsatt er i spill, fortsetter omgangen inntil ballen er d�d, det vil si g�r ut over sidelinjen eller kortlinjen.

I turneringer med utslagrunder hvor det m� k�res en vinner av kampen, vil det bli spilt to ekstraomganger av 10 minutter hver hvis det st�r uavgjort etter 80 minutter. Hvis det fortsatt er uavgjort etter ekstraomganger, g�r kampen til sudden death i inntil 10 minutter. Hvis det fortsatt ikke er en vinner, avgj�res kampen ved en sparkekonkurranse fra midtlinjen.[5]

Sparking og kasting av ballen

[rediger | rediger kilde]

Det er bare lov � kaste ballen sideveis eller bakover. Hvis ballen blir kastet framover eller den treffer en spiller utenom bena og g�r framover, blir det avbl�st og motstanderlaget f�r en scrum. Det er lov � sparke ballen i alle retninger, men bare spillere som stod bak den som sparket ballen og den som sparket den har lov til � kjempe om ballen f�r den lander. Hvis en spiller som st�r foran den som sparket tar ballen, blir det avbl�st for offside.

Hvis ballen g�r utover sidelinjen etter et spark i �pent spill blir det lineout til motstanderlaget. Det er for�vrig to regler som avgj�r hvor line-out skal tas fra:[6]

  • Hvis ballen sparkes fra bak egen 22-meter linje, kan ballen g� direkte utover sidelinjen og lineout skjer fra stedet hvor ballen krysset linjen i luften.
  • Hvis ballen sparkes fra et annet sted p� banen og den treffer bakken f�r den g�r utover sidelinjen, vil en lineout skje fra stedet hvor ballen krysset sidelinjen. Hvis den derimot g�r direkte utover sidelinjen, vil en lineout skje p� samme h�yde p� banen som hvor spilleren stod da han sparket ballen.

Ved en penalty eller free-kick, kan ballen sparkes direkte utover sidelinjen.

Det er bare lov � takle en spiller som holder ballen. Det er ikke lov � takle over skuldrene. En spiller m� alltid bruke hendene ved en takling og det er ikke lov � skyve, takle med skuldrene eller � sparke krok med beina. Brudd p� disse reglene kan medf�re gult eller r�dt kort.

D�dball

[rediger | rediger kilde]
Irland og Georgia kjemper om ballen ved en line-out. Hver lag l�fter opp en spiller som pr�ver � f� tak i ballen

En Lineout er en form for innkast n�r ballen har g�tt utover sidelinjen. Begge lag stiller opp et likt antall spillere i en linje, vinkelrett fra sidelinjen. Laget som sist ber�rte ballen f�r den gikk ut, kaster inn ballen igjen. Unntaket er hvis ballen ble sparket ut etter en penalty eller free-kick; da er det laget som sparket ballen som kaster den inn igjen. Et lag kan ogs� ta et raskt innkast hvis de vil. Dette skjer som regel n�r det ikke er motstandere i n�rheten.[6]

En scrum i rugby union.

En scrum er en omstart av spillet p� en sikker m�te etter en mindre forseelse som n�r ballen blir kastet framover eller en spiller er offside. En scrum dannes ved at �tte spillere binder seg sammen i tre rekker i en 3-4-1 formasjon. Begge lag stiller seg opp og presser mot hverandre. Etter signal fra dommeren n�r han mener scrumen er stabil, kan laget som har ballen rulle den inn fra siden i omr�det mellom de to lagene. Lagene vil pr�ve � presse det andre bakover og vinne ballen. Hvis det skjer ulovlighet under en scrum, vil det bli d�mt free-kick. Laget som f�r free-kick kan sparke ballen utover sidelinjen og fortsette med line-out, men ikke sparke for poeng, i motsetning til n�r det blir d�mt en penalty.[7]

Ulovligheter og straff

[rediger | rediger kilde]

Siden rugby er en hard sport, er det strenge regler for hva som ikke er lov. Det er tre dommere i kampen; en hoveddommer og to linjedommere samt videod�mming i de fleste kamper i de �verste divisjonene og landskamper. Videod�mming kan brukes til � sjekke situasjoner under kampen som dommerne ikke f�r med seg i spillets gang.[8] Dommerne kan kommunisere seg i mellom og har ogs� kontakt med den som er ansvarlig for videod�mmingen.

Dommeren kan dele ut gult og r�dt kort til spillere. Gult kort betyr at spilleren m� forlate banen i 10 minutter og kalles ofte sin-bin. R�dt kort betyr at spilleren m� forlate kampen for godt og kan ogs� medf�re utestengelse. En spiller kan f� gult kort hvis dommeren anser forseelsen som alvorlig, eller hvis spilleren gjentatte ganger har utf�rt ulovligheter. Et r�dt kort gis ved sv�rt alvorlige hendelser som kan v�re skadelig for motspilleren[9] eller som f�lge av to gule kort til samme spilleren.

Her er noen utvalgte ulovligheter og reaksjonen fra regelverket (dommeren kan gi spilleren kort for alle disse ulovligheter hvis det anses som en alvorlig ulovlighet):[10]

  • Takle en spiller som er i luften - Penalty kick
  • Offside - Penalty kick eller scrum;
  • Obstruksjon - Penalty kick
  • L�pe foran medspiller som har ballen - Penalty kick
  • Sl� motstander - Penalty kick
  • Farlig takling - Penalty kick
  • L�fte en motstander opp i lufta og legge den i bakken - Penalty kick
  • F� en scrum til � falle sammen med vilje - Penalty kick
  • Vise d�rlig sports�nd - Penalty kick

Ballen er oval-formet og har m�lene 280-300 mm lang, 740-770 mm i omkrets m�lt p� langs, 580-620 mm i omkrets m�lt p� tvers og den kan veie mellom 410 og 460 gram. Ballen var tidligere laget av l�r, men er i nyere tid laget av et syntetisk materiale.[11]
Skoene er ganske like dem som blir brukt i fotball med knotter. Knottene kan v�re av metall eller plast, men kan ikke ha skarpe kanter eller furer.
Utstyr for beskyttelse er valgfritt og strengt regulert. Den mest vanlige er tannbeskytter som blir brukt av nesten alle spillere. Annet utstyr som blir brukt er hodebeskyttelse i mykt materiale og ikke mer enn 10 mm tykk, myke skulderbeskyttere og leggbeskyttere. Bandasje eller tape kan brukes for � st�tte eller beskytte skader; noen spillere bruker tape rundt hodet for � beskytte �rene ved en scrum eller i kamp om ballen. Noen typer fingerhansker er tillatt for � bedre grepet om ballen. For kvinner er det tillatt med brystbeskyttelse.[12]

Rugby union i verden

[rediger | rediger kilde]

Rugby union for kvinner

[rediger | rediger kilde]

Emiliy Valentine skal v�re den f�rste jente som har spilt rugby. If�lge hennes memoarer spilte hun i 1887 en kamp for skolelaget i Enniskillen, Nord-Irland.[13] [14] Det finnes vage rapporter om rugby-kamper for kvinner i Frankrike og New Zealand p� 1800-tallet, men en av de f�rste som er dokumentert er fra 16. desember 1917 mellom langene Cardiff Ladies og Newport Ladies siden det ble tatt bilde av laget fra Cardiff f�r kampen deres.[14]

Womens's Rugby Football union som var ansvarlig for kvinners rugby i England, Skottland, Irland og Wales ble stiftet i 1983 og er det eldste forbundet. I 1994 ble det erstattet av egne forbund for hvert av de seks landene som deltar i seksnasjonersturneringen. Det f�rste verdensmesterskapet for kvinner ble arrangert i 1991.[15] Siden 1994 har det blitt arrangert hvert fjerde �r. Det finnes n� flere internasjonale turneringer og nasjonale serier for kvinne-rugby.[16]

Store turneringer

[rediger | rediger kilde]

Den viktigste turneringen er Verdensmesterskapet i rugby union for menn som arrangeres hvert fjerde �r. Per 2016 er det New Zealand som har vunnet det flest ganger og er regjerende mester etter de vant finalen i 2015.

Andre viktige turneringer for landslag er Seksnasjonersturneringen hvor England, Frankrike, Irland, Italia, Skottland og Wales deltar. Denne turneringen arrangeres �rlig.

P� den sydlige halvkule er det turneringen The Rugby Championship som er den viktigste hvor Argentina, Australia, New Zealand og S�r-Afrika deltar. Denne arrangeres ogs� �rlig.

Det finnes ogs� flere turneringer for klubblag. I Europa er det European Rugby Champions Cup som er den mest prestisjefulle. Det er de beste klubbene fra landene i Seksnasjonersturneringen som deltar her.

Varianter

[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere varianter av den fullkontakt rugby med 15 spillere. De to vanligste forskjellene er antall spillere p� banen eller redusert kontakt mellom spillerne. Sjumannsrugby er en den eldste varianten og ble spilt for f�rste gang i 1883. Spillet foreg�r raskere med f�rre spillere p� banen og de to omgangene varer bare i sju minutter hver. Det finnes ogs� en variant med 10 spillere p� hvert lag, men den er ikke s� utbredt.

Siden rugby er en fysisk hard sport med mange taklinger, finnes det mange varianter for � introdusere spillet for barn med mindre fysisk kontakt i kampen. De to vanligste er Touch rugby og Tag rugby.[17]

  • Touch rugby: spilleren som har ballen blir �taklet� n�r motstanderen ber�rer spilleren med begge hender
  • Tag rugby: spillerne har to strimler av t�y eller plast som er festet i et belte. N�r ett av dem blir dratt ut av en motspiller, regnes det som en takling

Se ogs�

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Laws of the Game Rugby Union, 3 Numbers of Players - The Team laws.worldrugby.org (en) Lest 14. april 2016
  2. ^ a b c d e f g h A beginners guide to rugby union passport.worldrugby.org (en) Lest 14. april 2016
  3. ^ Laws of the Game Rugby Union - The Ground laws.worldrugby.org/ Lest 14. april 2016
  4. ^ Laws of the Game Rugby Union - Time laws.worldrugby.org/ Lest 14. april 2016
  5. ^ What if the World Cup Final is a draw – all revealed! Arkivert 24. april 2016 hos Wayback Machine. www.rugbyworld.com/ Lest 14. april 2016
  6. ^ a b Laws of the Game Rugby union - Touch and Lineout laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  7. ^ Laws of the Game Rugby union - Scrum laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  8. ^ Laws of the Game Rugby union - Match officials laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  9. ^ Dangerous tackles (high tackles) laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  10. ^ Laws of the Game Rugby union - Foul Play laws.worldrugby.org Lest 14. april 2016
  11. ^ Laws of the Game Rugby union - The Ball laws.worldrugby.org Lest 15. april 2016
  12. ^ Laws of the Game Rugby union - Players' Clothing laws.worldrugby.org Lest 15. april 2016
  13. ^ Valentine was first lady of rugby news.bbc.co.uk (en). Lest 18. april 2016
  14. ^ a b The remarkable Emily Valentine www.scrumqueens.com (en). Lest 18. april 2016
  15. ^ World Cup www.scrumqueens.com (en). Lest 18. april 2016
  16. ^ Tournaments www.scrumqueens.com (en). Lest 18. april 2016
  17. ^ gymnos.cappelendamm.no/ Gymnos tema Rugby. Lest 18. april 2016

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]