Seiling

Seiling er bevegelsen hvor et fartøy drives ved hjelp av vindkraft. Det er vanligst å seile med en seilbåt, men det finnes også fartøyer på hjul, skøyter eller brett som benytter vind for å bevege seg. Seiling som idrett er en gren i de Olympiske sommerleker og det konkurreres her i flere forskjellige båttyper og klasser, samt brett og kiting. Seiling har lange tradisjoner i Norge og andre kyst-nasjoner.

Seiling kan bedrives som idrett enten individuelt, eller med flere. Individuell aktivitet assosieres ofte med jolleseiling for barn og unge, men også for voksne. En konkurranse innenfor seiling kalles regatta. Den største kjølbåtklassen for regatta i Norge i dag er Albin Express med flere enn 100 aktive båter. Den største båtklassen tilsammen i Norge i dag er Optimist.

Seiling i Norge er organisert av Norges Seilforbund. Det ble stiftet 1. februar 1970 under et konstituerende Seilting i Oslo Militære Samfunn. Seileraktivitet ble imidlertid utført i lang tid før forbundets stiftelse, og det finnes nedtegnelser som viser at de første seilregattaer i Norge fant sted helt tilbake til 1850-årene. De første seilforeningene ble stiftet på 1860-tallet. Kongelig Norsk Seilforening (KNS) fungerte som landsforbund inntil Norges Seilforbund ble stiftet. Kronprins Harald var forbundets første leder.

Jolleseiling er den aktiviteten innen seiling som tiltrekker seg flest ungdommer. De begynner med Optimistjolle de første årene (fram til de blir 15), eller RS Feva dersom de vil seile en tomannsjolle. Deretter Zoom 8, Europajolle eller Laser hvis man ønsker å seile enpersonsjolle, 29-er hvis man ønsker å prøve seg i topersonsjolle. I disse klassene seiles det Norges Cup'er. Dette er en serie av regattaer som seiles overalt i Norge (forskjellige steder hver gang) og som sammenlagt teller som uttak til internasjonale mesterskap som VM, EM eller JNoM (junior Nordisk Mesterskap).

Seilteknikk

Uansett hva slags seilb�t eller fart�y man bruker, er det et par ting som er universelle.

Kurser

Ingen seilb�ter kan seile rett mot vinden (�vind�yet�), og for alle b�ter er det en grense i hvor mange grader opp mot vinden den kan seile f�r man f�r innslag i seilene, og farten avtar. Denne sektoren varierer fra b�ttype til b�ttype, og kan ogs� variere fra hver enkelt b�t, etter hvordan den er trimmet.

De forskjellige kursene en b�t kan ha er delt opp i fem, etter vinkel mot vinden:

Kryss (rett forbi vind�yet)
Skarp sl�r (mellom kryss og sl�r)
Sl�r (omtrent 90� p� vinden)
Rom sl�r (mellom sl�r og platt lens)
Platt lens (180� grader p� vinden - medvind)

Seilene er justert slik at vinden bl�ser lettest gjennom seilet p� hver kurs. P� kryss er seilet strammet langt inn, p� sl�r er det omtrent halvveis ute og p� platt lens er seilet omtrent 90� ut fra b�ten. Om man seiler negativt er b�tens kurs i forhold til vinden over 180� og seilene er sluppet ut mer enn 90�, slik at man kunne seilt samme kurs ved � jibbe seilene og stramme de inn. Negativ seiling gj�r ofte b�ten mer ustabil, men kan gi h�yere fart.

Seilets funksjon

Et seil kan drive en b�t fram p� to m�ter, avhengig av hvordan vinden treffer og passerer seilet.

N�r en b�t lenser treffer vinden seilet rett p� den ene siden, og dytter dette, og dermed b�ten, med vindens retning.
N�r en b�t krysser eller sl�rer treffer vinden masta og seilets forlik f�rst, og deles p� hver side av seilet. Vinden i le av seilet har en lenger vei � bevege seg og akselererer. Som Newtons tredje bevegelseslov sier dytter da vinden seilet og b�ten i motsatt retning, alts� fremover. Det samme prinsippet skjer p� en flyvinge for � skape l�ft. B�tens kj�l er ogs� formet som et seil, men symmetrisk. Siden en b�t alltid driver litt av, str�mmer vannet ulikt forbi kj�len og det samme draget oppst�r der, men i motsatt retning.

Kryss

En seilb�t kan ikke seile rett mot vindens retning, men med dagens seil kan disse trimmes p� en m�te slik at man kan seile med en nok s� skarp vinkel opp mot vinden. Dette kalles � krysse. N�r b�ten da seiler oppover seiler den alltid for en �hals�. Det er enten styrbord hals, eller babord hals. N�r en b�t seiler for styrbord halser, betyr det at b�tens storseil f�r vinden inn fra styrbord. P� babord halser, f�r storseilet vinden inn fra babord.

For � krysse og komme fram dit man �nsker m� man snu b�ten fra � seile p� den ene halseren, til den andre. Dette kalles � g� over stag eller � sl�. Dette gj�res ved � styre b�ten opp mot vind�yet, gjennom vind�yet, og ned p� n� hals ved hjelp av b�tens fart f�r man�vreringen begynte.

En halser er ofte favorisert over den andre. En regattabane kan v�re lagt litt skjevt i forhold til vindens retning, eller vinden kan ha dreid, noe som gj�r at den ene halseren vil ha en skarpere vinkel mot merket man skal rundt om man tar utgangspunkt i midten av banen eller startlinja. Dersom man seiler for for eksempel styrbord halser, og vinden dreier mot styrbord kalles det en lifter: Du �l�ftes� oppover, og seiler en skarpere kurs. Dersom du seiler for styrbord halser, og vinden dreier mot babord og du m� seile en lavere kurs, kalles det en header. Om man sl�r etter en header, kommer man ut med en skarpere kurs. En header er alltid en lifter p� motsatt halser, og omvendt.

Sl�r

N�r en b�t seiler sl�r f�r den vinden inn fra tvers p� b�ten. En skarp sl�r er en kurs skarpere opp mot vinden, mens en rom sl�r er en kurs lenger ned fra vinden. For de aller fleste b�ter er sl�r den raskeste kursen, og man har muligheten til � komme opp i plan uten � surfe ned en b�lge. N�r en b�t sl�rer kan man ogs� styre kursen fritt, den blir ikke begrenset av vind�yet slik den blir p� kryss. Om en b�t har genaker eller spinnaker brukes denne ofte p� sl�r.

En ulempe p� sl�r om man seiler jolle er at b�lger kan bryte inn i b�ten, eller for�rsake b�ten � kullseile.

Lens

En b�t lenser n�r den seiler med vinden tiln�rmet lik rett bakfra. En platt lens er i seg selv den tregeste av de tre hovedkursene, men med tanke p� at man seiler kortere enn en kryss-legg merkes ikke dette like godt. Ved en skarpere lens/rom sl�r bruker de b�tene som har genaker eller spinnaker, denne for � �ke farten. Om en b�t har fokk eller genoa, kan denne inverteres, alts� settes ut p� motsatt side av storseilet for � utnytte arealet bedre. Lens er ikke n�dvendigvis den letteste kursen, for den krever absolutt mest konsentrasjon og oppmerksomhet. Hvis man ikke f�lger med under en lens i mye vind og b�lger kan man lett miste kontrollen, hvertfall i jolle. N�r en b�t lenser og kommer p� en av kantene i en b�lgedal, slik at bauen p� b�ten peker nedover, kan man f� en surf. Da �ker farten raskt, og b�ten blir med b�lgen mens den ligger i b�lgedalen. For � igangsette en surf er det vanlig � �pumpe� ett eller flere av seilene for � f� litt ekstra fart og kraft.

For � endre halser p� lens er det vanlig � jibbe istedenfor � sl�. Dette kan enklest gj�res ved � med h�ndkraft dra storseilet over fra den ene siden til den andre. B�ten endrer halser, men passerer ikke vind�yet. Siden vinden omtrent hele tiden har tak i seilet i en jibb, er det sv�rt mye krefter i en slik man�ver. Om man ikke f�lger med og vet n�yaktig n�r en jibb kommer, kan man risikere � bli truffet av bommen i det den passerer over b�ten. Bommen svinger sv�rt fort over b�ten.

Det finnes flere begreper innenfor jibbing. Disse er ofte for mer dramatiske og farligere jibber. En av de kalles d�dsrull (Death roll) p� engelsk.

Negativ lens er en metode som brukes for � seile fortere p� lens. Ved � falle av slik at b�tens vinkel p� vinden blir st�rre enn 180 grader, kan man f� vinden til � str�mme gjennom seilet fra akterliket mot masteliket, alts� motsatt vei av vanlig. Dette kan �ke b�tens fart, men b�ten blir mer ustabil, og ved et vindkast kan seilet jibbe fort og uventet.

B�ttyper

Seilb�ter

Seilskip

Kj�lb�ter

Joller

Entypeklasser

I entypeklasser seiler alle like båter. Klasser som seiles i Norge:

Seilbrett

Formula
RS:X

E-seiling

E-seiling er et simuleringsspill som er seilingens svar på e-sport og blir mer og mer populært over hele verden. Dette er en aktivitet på tvers av aldersgrupper og man kan seile hele året. Man kan seile for å ha det gøy eller for å bli en bedre seiler. Det avholdes regattaer og norgesmesterskap.^[1]

Referanser

^ «E-seiling -kom i gang.». www.norgesseilforbund.org. Besøkt 13. januar 2023.

Se også

Regatta – Konkurranse innen seiling.
Joller for flere båttyper.
www.kappseiling.no
Seil
Seilbåt
Brettseiling

Lærebøker

Søkbar digitalkopi av Seiling for begynnere av John Driscoll, utgitt av Schibsted 1995

[1] «E-seiling -kom i gang.». www.norgesseilforbund.org. Besøkt 13. januar 2023.

[1]