Serbergran
| Serbergran | |||
|---|---|---|---|
 Serbergran i et arboretum i Finland
| |||
| Nomenklatur | |||
| Picea omorika (Panč.) Purk. | |||
| Populærnavn | |||
| serbergran[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Slekt | Picea | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  EN — Sterkt truet | |||
| Fremmedartslista:[3] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Serbergran (vitenskapelig navn Picea omorika) er en sjelden bartreart. Den tilhører granslekten innenfor furufamilien.
Serbergrana vokser vilt i et lite område i det vestlige Serbia og den østlige delen av Bosnia-Hercegovina. Utbredelsen er begrenset til dalen til elva Drina. Det viktigste området for arten er mellom Višegrad og Srebrenica på begge sider av grensen mellom de to landene.[2]
Den serbiske botanikeren Josif Pančić ble i 1855 fortalt om omorika, et sjeldent tre som vokste i dette området. Han gjorde mange forsøk på å finne dette treet, men lyktes ikke før i 1875. Tsjekkeren Emanuel Purkyně beskrev serbergran som en egen art i 1877.[4]
Serbergran blir 30–50 m h�y. Krona er smal og pyramideformet. Stammen er tynn, og maksimal diameter i brysth�yde er 72 cm. Veksten er sv�rt rask. N�lene er flattrykt, 1–2 cm lange og opptil 2 mm brede. Konglene er eggeformede, 2–6 cm lange og 2–3 cm brede. Nye kongler er purpurfargede, mens fjor�rets kongler er lysebrune.[4][5]
De naturlige voksestedene ligger 800–1500 moh, som regel i nordskr�ninger. Arten vokser nesten utelukkende p� kalkgrunn. Typiske voksesteder har h�y luftfuktighet, jevnt fordelt nedb�r over �ret, mye sn� og lav vintertemperatur. Den kan danne rene bestander, men vokser som regel sammen med andre tr�r, som europeisk edelgran, vanlig gran, svartfuru, b�k, osp, rogn, s�lvasal, eik og europahumleb�k.[2]
Serbergran er en pionerart som vokser fram etter skogbrann eller andre omveltninger. Arter som t�ler mer skygge, som vanlig gran, europeisk edelgran og b�k, fortrenger den etter at det har g�tt en tid.[4]
Serbergran er vanlig plantet i hager i Norge,[5] men brukes lite som skogstre. Arten er bare kjent forvillet fra ett sted n�rt Ringsaker kirke.[6]
Treslaget brukes litt i treindustrien og til papir, men vokser sakte sammenlignet med sitkagran og vanlig gran. Arten er derimot popul�r i hager og parker p� grunn av vekstformen, de tette n�lene og fordi den t�ler mange ulike typer jord. Serbergran t�ler ogs� mye luftforurensning og blir plantet i industriomr�der og i sentrum av storbyer. Den kan krysse seg b�de med svartgran og sitkagran.
Serbergran er sv�rt sjelden i vill tilstand og er i sakte tilbakegang. Den er derfor r�dlistet internasjonalt av IUCN.[2]
I pliocen, i mellomistidene og i de f�rste interstadialene i siste istid vokste serbergran, eller n�re slektninger, side om side med vanlig gran i store deler av Europa. De utd�dde formene regnes av og til som en egen art, P. omoricoides. Forholdene i den n�v�rende mellomistiden m� v�re ugunstige for serbergran, og den har ikke klart � spre seg fra det lille refugiumet p� Balkan.[4][7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ �Artsdatabankens artsopplysninger�
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Bes�kt 14. april 2023.
- ^ a b c d M. Mataruga m.fl. (2011). �Picea omorika�. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Bes�kt 28. april 2015.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fl�istad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). �Karplanter. Vurdering av �kologisk risiko for serbergran Picea omorika som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.
- ^ a b c d Jelena M. Aleksić (juli 2008). doktoravhandling (Genetic Structure of Natural Populations of Serbian Spruce (Picea omorika (Panč.) Purk.)). Universität für Bodenkultur Wien. – [1]
- ^ a b A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 140–141. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ «Serbergran (Picea omorika)». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 28. april 2015.
- ^ P. Corrado og D. Magri (2011). «A late Early Pleistocene pollen record from Fontana Ranuccio (central Italy)». Journal of Quaternary Science. 26 (3): 335–344. Bibcode:2011JQS....26..335C. ISSN 1099-1417. doi:10.1002/jqs.1459.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Serbergran i Encyclopedia of Life
- (en) Serbergran i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Serbergran hos Artsdatabanken
- (sv) Serbergran hos Dyntaxa
- (en) Serbergran hos ITIS
- (en) Serbergran hos NCBI
- (en) Serbergran hos The International Plant Names Index
- (en) Serbergran hos Tropicos
- (en) Kategori:Picea omorika – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Picea omorika – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Picea omorika – detaljert informasjon på Wikispecies
