Skogbruk

Et tog som transporterer tømmer ved Oslo sentralstasjon

Foto: Tommy Gildseth

Skogbruk er i snever forstand utnytting av skog til produksjon av tømmer (sagtømmer og massevirke), papir (massevirke), brensel og annet. Til skogbruksfaget hører også skogplanting eller annen foryngelse, og skogskjøtsel for å øke framtidig avkastning, så vel som skogsdrift og tømmertransport.

I vid forstand er også skogbruk all bruk av skog som jakt, fiske og friluftsliv og tilrettelagte opplevelser, så vel som andre økosystemtjenester fra skog som for eksempel klimapåvirkning, vannhusholdning, erosjonsvern, bevaring av biologisk mangfold og landskap.

Skogproduksjon

Skogproduksjon (skogskjøtsel) handler om stell av skog fra foryngelse og fram til hovedhogsten. Dette omfatter foryngelsesfasen, ungskogfasen og produksjonsfasen som ender opp med hogst av gammelskogen. Hogsten er samtidig starten på et nytt skogomløp. De ulike fasene omhandler forskjellige tiltak: Foryngelsesfasen tar for seg foryngelse av skog, ungskogfasen og produksjonsfasen tar for seg bestandspleie. Ved omløpets slutt foretas hovedhogsten. I løpet av produksjonsfasen, og senest når hogst skal skje, må foryngelsesmåten planlegges slik at riktig hogstform velges.

Skogbrukets produkter

Skogbrukets produkter er først og fremst alt som selve trestammen og trevirket i den kan brukes til. I dag blir tømmeret sortert til enten spesialtømmer, sagtømmer, massevirke eller energivirke alt etter hva slags kvalitet virket har. I Norge er det Norsk Virkesmåling som foretar en nøytral kvalitetsbedømming på vegne av selger og kjøper av tømmer. Greiner og topper (GROT) kan også brukes til energiformål (bioenergi). Stammevirke brukes også mye til ved. Om stokken har spesielle kvaliteter, kan den sorteres som spesialtømmer som brukes til for eksempel kryssfinér, stolper eller lafting.

Sagtømmer er den del av treet som sendes til et sagbruk for videre bearbeiding til planker og bord. Resten av stokken kalles massevirke og blir videre behandlet mekanisk eller kjemisk. Ved mekanisk behandling blir t�mmeret brukt til � lage for eksempel fiber- eller sponplater. Ved kjemisk behandling produseres blant annet cellulose til papirindustrien.

Det er en �kende bruk av treprodukter som bindemiddel . Lignin blir brukt i blant annet betong, asfalt, maling og iskrem. Vanillin, som gir smak til blant annet vaniljeis og vaniljesukker, er ogs� utvunnet fra lignin. Videre kan det fremstilles tekstiler som viskose og kullsyre til brus fra cellulose. I Norge skjer dette i hovedsak hos Borregaard som er verdens lendende akt�r innen ligninbaserte binde- og dispergeringsmidler og et av verdens mest avanserte bioraffinerier.

Skogbruk og milj�

Se ogs�: Skog og klima

� drive en skogbruksn�ring medf�rer naturinngrep med konsekvenser, enten det er gjennom �pne eller lukkede hogstformer. Det har konsekvenser for biologisk mangfold og for klima, b�de i stor og liten skala. Artssammensetningen endrer seg, arter som har levd i skygge under tr�r, vil ofte bli erstattet av arter som t�ler mer lys. Som et eksempel vil ei halvskyggeplante som bl�b�r erstattes av den mer lyskrevende smyla. N�r skog plantes og denne vokser til, vil smyla bli erstattet av bl�b�r igjen. Hogst vil p�virke lokalklimaet ved at refleksjon av solenergi (albedo) er st�rre fra en hogstflate enn fra tett skog. I forbindelse med globale klimaendringer ses skog og klima i sammenheng. Gjennom fotosyntesen tar tr�r opp CO₂ og bidrar p� den m�ten til � redusere mengden CO₂ i atmosf�ren. Skogen p�virker alts� b�de lokalt og globalt klima, og er en viktig faktor for naturmilj�et.

Skog i vekst tar gjennom fotosyntesen opp CO₂ (karbondioksid) fra luften, binder det og avgir oksygen. Karbonet forblir bundet i trevirket til tr�rne d�r og r�tner, eller til treprodukter brennes eller r�tner. Da frigj�res det og g�r tilbake til atmosf�ren. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca. 700 kg CO₂ pr. kubikkmeter. N�r skogen slutter � vokse, stopper nettobindingen og n�r skogen er i nedbrytningsfasen, frigj�res CO₂ (og metan) frem til ny skog er etablert p� arealet.

Norge

Utdypende artikkel: Skogbruk i Norge

Norges skoger kan deles inn p� flere m�ter. Skogbruket i Norge definerer to skogtyper; temperert lauvskog, og boreal barskog som prim�rt er en barskog med innslag av lauvskog. Disse to typene blir igjen inndelt i vegetasjonstyper som gir et mer presist bilde av den aktuelle skogen basert p� de arter som finnes p� stedet.