Hopp til innhold

Sprengstoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Advarselssymbol for sprengstoff

Sprengstoff er et kjemisk stoff (eller blanding av flere stoffer) der ekstremt h�ye forbrenningshastigheter utnyttes til sprengninger.

Noen sprengstoffer er f�lsomme overfor slag, f.eks. glyserolnitrat (nitroglyserin), mens andre f�rst eksploderer n�r de blir utsatt for en mindre eksplosjon fra en tennsnor eller detonator.

Alminnelig krutt betegnes normalt ikke som sprengstoff, da det skal fordemmes, det vil si sperres inne i et hardt skall f�r det kan frembringe en kraftig eksplosjon.

Ulike typer sprengstoff

[rediger | rediger kilde]

Eksempler p� sprengstoffer:

Anvendelsesomr�der

[rediger | rediger kilde]

Sprengstoff kan blant annet anvendes innen f�lgende omr�der:

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

At et sprengstoff er mer eller mindre �brisant� betegner i hvilken hastighet stoffet utvikler gass, det vil si hvor raskt det detonerer. Brisant sprengstoff er for eksempel TNT. Brisant sprengstoff er ikke brukbart i skytev�pen, p� grunn av den sv�rt hurtige detonasjonen, men brukes som sprengstoff i for eksempel granater og miner.

Laveksplosiver

[rediger | rediger kilde]

Et laveksplosiv er et sprengstoff med lav brisans. Eksplosjonen beveger seg langsommere gjennom stoffet enn lydens hastighet.[1] Det mest kjente laveksplosivet er uten tvil svartkrutt, men også korditt er et laveksplosiv.[2] Et slikt stoff vil ikke være avhengig av å bli omgitt av en hylse for å eksplodere heller enn å brenne, men vil ikke produsere en sjokkbølge slik høyeksplosiver vil så lenge det ligger åpent.

Høyeksplosiver

[rediger | rediger kilde]

Høyeksplosiver er en type sprengstoff der sjokkfronten beveger seg gjennom sprengstoffet raskere enn lydens hastighet – altså supersonisk hastighet. Høyeksplosiver detonerer med en hastighet på alt mellom tre til ni km/s. Høyeksplosiver brukes ofte innen gruvearbeid, demolering, og for militære formål.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Craig M. (2012). «Low Explosives & Powders». Pyronfo.com. Arkivert fra originalen 22. november 2015. Besøkt 22. november 2015. 
  2. ^ Freemantle, M. (2013). Gas! Gas! Quick boys : how chemistry changed the First World War (Pocket utg.). Stroud: The History Press. ISBN 0750953756. Besøkt 22. november 2015.