Suffragist
- M� ikke forveksles med suffragette
Suffragist var en betegnelse p� forkjempere for kvinnelig stemmerett, hovedsakelig i engelskspr�klige land. Suffragist er det eldste og mest generelle begrepet, og betegnet medlemmene i den tradisjonelle kvinnestemmerettsbevegelsen som arbeidet for lovreformer gjennom parlamentariske kanaler, kontakt med politikere og publisistisk virksomhet.
Suffragistbevegelsen startet i USA med kvinnesaksm�tet p� Seneca Falls i 1848, og fikk en mer organisert form fra 1860-�rene. Elizabeth Cady Stanton, Susan B. Anthony og Carrie Chapman Catt var blant de fremste lederne for suffragistbevegelsen i USA. I Storbritannia var Millicent Fawcett suffragistbevegelsens viktigste lederskikkelse. Suffragistene i USA og Storbritannia inspirerte blant andre Gina Krog til � starte den norske kvinnesaksbevegelsen og Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1880-�rene. NKF og den norske kvinnestemmerettsbevegelsen pleiet n�r kontakt med amerikanske og britiske suffragister. I 1904 ble Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen dannet som den viktigste internasjonale suffragistorganisasjonen.
Begrepet suffragist st�r i motsetning til begrepet suffragette, som ble brukt om en radikal fl�y av stemmerettsforkjempere i britisk historie p� begynnelsen av 1900-tallet. Suffragister omfattet b�de kvinner og menn, og arbeidet gjennom reformistiske virkemidler for lovendringer, mens suffragettene var en radikal og militant fl�y som ans� at det var n�dvendig � bryte loven i sin aksjonisme.[1][2] Suffragistbevegelsen distanserte seg sterkt fra suffragettene, og Millicent Fawcett s�rget for at suffragettene ble nektet medlemskap i Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen. Mens suffragist er et kj�nnsn�ytralt ord er suffragette en hunkj�nnsform. B�de suffragist og suffragette stemmer fra latin suffragium, stemme(rett)), som er opphavet til det engelske begrepet for stemmerett, suffrage.
Forskjellen p� suffragister og suffragetter
[rediger | rediger kilde]Begrepet suffragist betegnet generelt en forkjemper for kvinners stemmerett i USA, Storbritannia og andre engelskspr�klige land. Suffragistbevegelsen kan f�res tilbake til kvinnesaksm�tet p� Seneca Falls i 1848, og i 1860-�rene dannet Elizabeth Cady Stanton og andre liberale kvinnesakskvinner National American Woman Suffrage Association. De amerikanske suffragistene med Stanton og Anthony i spissen var, sammen med Millicent Fawcett, ogs� forbilder for Gina Krog da hun stiftet Norsk Kvinnesaksforening i 1884.[3]
Suffragistbevegelsen m� ikke forveksles med suffragettene. Suffragette er et begrep som er spesifikt knyttet til Storbritannias historie og som betegnet en radikal fl�y av stemmerettsforkjempere tidlig p� 1900-tallet. Disse ans� at det var n�dvendig � bryte gjeldende lover for � fremme sine synspunkter, i motsetning til suffragistene, som tok avstand fra lovbrudd. I Storbritannia dannet stemmerettsforkjempere i 1897 organisasjonen National Union of Women's Suffrage Societies (NUWSS). I 1903 br�t en gruppe kvinner med NUWSS fordi de mente at strategien med � holde seg innenfor gjeldende lovverk ikke f�rte frem. S�rlig var de frustrert over NUWSS' leder Millicent Fawcett. I spissen for utbryterne var Emmeline Pankhurst. Hun etablerte en ny organisasjon kalt Women's Social and Political Union (WSPU).[1] Suffragistene i b�de Storbritannia og andre land holdt avstand til de britiske suffragettene, som ble nektet medlemskap i International Woman Suffrage Alliance.[4] Mens suffragist er et kj�nnsn�ytralt ord som kunne brukes om kvinner og menn som arbeidet for kvinners stemmerett, er suffragette en hunkj�nnsform.
Internasjonale konferanser
[rediger | rediger kilde]Forkjemperne av stemmerett for kvinner s� det som viktig � st�tte og inspirere hverandre p� tvers av landegrensene.
Den engelske suffragistbevegelsen med Millicent Fawcett i spissen inviterte i 1909 til en internasjonal konferanse i London. Konferansen som deltagerne selv omtalte som �The Fifth Conference of the International Woman Suffrage Alliance� eller �First Quinquennial International Woman Suffrage Alliance Meeting� fant sted fra 26. april til 1. mai 1990, og samlet delegater fra tyve ulike land. Senere har historikere p�pekt at �The Fourth Conference of the International Woman Suffrage Alliance� er en riktigere betegnelse.[5]
Kjente suffragister
[rediger | rediger kilde]- Millicent Fawcett (1847–1929)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «100 Women: Suffragists or suffragettes - who won women the vote?». BBC News (på engelsk). 6. februar 2018. Besøkt 10. april 2021.
- ^ «Lecture : Who were the Suffragists and Suffragettes?» (PDF). Castleford Academy. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2021. Besøkt 10. april 2021.
- ^ Aslaug Moksnes (1984). Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 52), Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-15356-6
- ^ Jill Liddington, The Long Road to Greenham, 1989, s. 63
- ^ «Collection: Constitution of the International Woman Suffrage Alliance in the Woman's Rights Collection, 1909 | HOLLIS for». hollisarchives.lib.harvard.edu. Harvard Library : Hollis Archives. Besøkt 10. april 2021. «Overview : Constitution adopted at the London convention of the International Woman Suffrage Association, a loose international union of suffragists. These records are part of the Woman's Rights Collection. | Dates : 1909»