Hopp til innhold

Sykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En brukssykkel med innstegsramme

En sykkel (fra gresk: kyklos, �hjul�) er et framkomstmiddel vanligvis best�ende av ett eller flere hjul festet i en sykkelramme, som f�reren plasserer seg selv p� og kan holde i bevegelse ved muskelkraft. Personen som opererer sykkelen kalles syklist og aktiviteten kalles sykling. En syklist p� en tohjulssykkel kalles ofte en rytter, s�rlig i konkurransesammenheng. Sykler finnes i mange forskjellige utgaver, b�de med ett, to, tre og fire hjul, som regel for �n, men i enkelte tilfeller ogs� for flere brukere. Tohjulssykkelen for �n bruker, der hjulene er montert i sykkelrammen – det ene foran det andre – er mest vanlig.

Den vanligste typen sykkel er tr�sykkel, mens l�pesykkel er mindre vanlig (bortsett fra som balansesykel brukt av sm� barn).

Sykler ble funnet opp p� 1800-tallet og popularisert p� 1900-tallet, og det finnes n� over �n milliard sykler over hele verden, dobbelt s� mange som antall biler. Sykkelen er det mest brukte transportmiddel i store deler av verden. Den er popul�r som rekreasjonsmiddel og er blitt tilpasset for bruk som leket�y for barn, treningsverkt�y for ungdom og voksne, milit�r- og politibruk, transporttjenester, milj�vennlig transportmiddel og konkurranseidrett.

De grunnleggende trekkene til sykkelen har ikke endret seg nevneverdig siden de f�rste kjededrevne versjonene ble introdusert rundt 1885. Detaljer er blitt forbedret, s�rlig ved fremveksten av moderne materialer og data-verkt�y for konstruksjon og produktutvikling. Dette har muliggjort en bred spredning av forskjellige spesialdesign for s�rskilte former for sykling.

Sykkelen har hatt sterk p�virkning p� samfunnet, b�de med tanke p� kultur og p� � fremme moderne avansert produksjons- og industri-prosesser. Mange komponenter som senere spilte en viktig rolle i utviklingen av bilen ble opprinnelig funnet opp for sykkelen, for eksempel kulelagre, luftfylte dekk, kjede-drevne tannhjul, eike-hjul mm.

Fartsrekorden for sykler er (pr. august 2019) 280,55 km/t, satt av briten Neil Campbell.[1]

Utviklingslinje for sykler.
Velosiped. Foto: Jarvin.

Sykkelen som oppfinnelse kan ikke krediteres �n bestemt person. Det foregikk en utvikling hvor pedaler, kjedetrekk og gir ble tilf�yd sparkesykkelen, som var den f�rste konstruksjonen som lignet n�tidens sykler.

Sparkesykkel

[rediger | rediger kilde]

Det er heller ikke sikkert hvem som oppfant sparkesykkelen. Det finnes angivelig tegninger laget av Leonardo da Vinci-eleven Giacomo Caprotti som forestiller en sykkel, men det er omstridt hvorvidt det er en forfalskning og om konstruksjonen faktisk kunne fungere som en sykkel. Andre kilder angir greven av Sivac som oppfinneren, da han i 1791 skal ha konstruert en sparkesykkel, men teorien er omstridt.

Modell av Karl von Drais' �l�pemaskin� fra 1817.
Foto: Andreas Praefcke.

Langt mer p�litelige er beretningene om tyske Karl von Drais, som i 1817 fant opp det som skulle bli kalt �dresinen�. Her var det snakk om en tohjulet sparkesykkel hvor syklisten satt overskrevs og sparket seg frem ved � sette bena p� bakken. Denne sykkeltypen ble angivelig produsert i flere tusen eksemplarer.

Den f�rste pedaldrevne sykkel

[rediger | rediger kilde]

Den f�rste pedaldrevne sykkelen ble konstruert av skotten Kirkpatrick Macmillan i 1839. Pedalene dro bakhjulet rundt ved hjelp av strenger og hadde ikke noe kjede. Denne typen ble plagiert av mange, men slo ikke bredt igjennom.

Velosiped

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Veltepetter

Rundt 1860 satte en franskmann pedaler rett p� forhjulet. For � kunne kj�re raskere, �kte man st�rrelsen p� forhjulet, og dermed ble den karakteristiske �veltepetteren� (velosipeden) utviklet. Velosipeden ble sv�rt utbredt, men sykkelen var enn� hovedsakelig et redskap for den �vre middelklassen. Ordet �velosiped� kommer fra fransk, sammensatt av de latinske uttrykkene velox (hurtig) og pes (fot).[2]

�Sikkerhetssykkelen�

[rediger | rediger kilde]

Sykkelen med kjedetrekk til bakhjulet ble funnet opp i 1879, men ble f�rst utviklet i en popul�r utgave i 1885. Denne typen var langt lettere � stige p� og av enn velosipeden, og ble derfor kjent som �sikkerhetssykkelen�. Ved � bruke forskjellig st�rrelse p� kjedets tannhjul var det fortsatt mulig � holde h�y fart. Det er grunnkonstruksjonen av denne sykkeltypen som stort sett tilsvarer dagens sykler.

Engelskmannen Joseph Lucas konstruerte i 1879 en oljelykt som kunne monteres p� akslingen. Den ble kalt en navlykt og var den f�rste egentlige sykkellykten. Mange forskjellige l�sninger dukket etterhvert opp, og b�de stearin- og karbidlykter ble brukt f�r den f�rste elektriske lykten s� dagens lys i USA i 1898.

Da pedal og kjede var blitt oppfunnet, var det i starten av 1896 registrert hele 4 296 patenter relatert til sykler. Sykkelaksjer ble s� etterspurt at Financial Times opprettet en egen, daglig spalte for disse. Aksjene gikk 260 % opp f�r den britiske sykkelboblen sprakk. Mer enn 80 % av de involverte virksomhetene gikk konkurs, men sykkelteknologien levde videre.[3]

Sykkelproduksjon i Norge

[rediger | rediger kilde]
Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid, 1939

Produksjonen av sykler i Norge begynte på 1890-tallet. Det er registrert over 1300 norske sykkelmodeller, men det antas at det kan ha blitt laget så mange som 2000 forskjellige modeller. I de drøyt hundre årene det ble laget sykler i Norge har det vært mellom 300 og 400 sykkelfabrikker.[4] Det er ikke blitt produsert sykler i Norge siden år 2000 da DBS-fabrikken i Sandnes ble lagt ned, og det meste av produksjonsutstyret ble solgt til Brasil.

Noen norske sykkel-merker:

Sykkelen i samfunnet

[rediger | rediger kilde]

Allerede fra begynnelsen av det 20. århundre ble sykkelen populær også blant andre enn den øvre middelklassen, selv om prisen for en sykkel oversteg månedslønnen for en ung pike på landet.

Sykkelen gav større bevegelsesfrihet i forhold til offentlige framkomstmidler som trikk, tog og buss. Da bil ikke var økonomisk mulig for så mange, var sykkelen det opplagte midlet til både person- og varetransport. Populariteten steg i en slik grad at trafikkbildet i byene var fullstendig preget av sykler fra 1920 til 1950.

Under andre verdenskrig (1940 – 1945) var bensinen rasjonert, og dette økte sykkelens betydning som transportmiddel. Sykkelen ble det viktigste transportmidlet og spilte en meget viktig rolle i tidens varetransport.

Først fra midten av 1960-årene ble bilen så utbredt at sykkelen kom til å stå i skyggen av biltrafikken. Sykkelbruken dalte i samme takt som biltrafikken vokste. Denne utviklingen varte helt frem til midten av 1970-tallet, da oljekrisen og en sterk miljøbevegelse var med på å gjøre sykkelen populær igjen.

Virkemåte ved bruk

[rediger | rediger kilde]

Fysikken bak å holde en sykkel i balanse – kjøredynamikk

[rediger | rediger kilde]
Sykler ligger skrått i svinger.

I motsetning til den typiske oppfatning, spiller gyroskopiske effekter bare en begrenset rolle i balansen og styringen av sykkelen.[5] Enhver rytter vil si at han aldri lener seg til sykkelen (som gyroskopkrefter kunne innby til), men at han alltid kontrollerer den.

En tohjulssykkel er prinsipielt stabil i bakover-forover-retningen (men den kan oppleve en fremover-roll ved forhjulsbremsing i nedoverbakke). Når sykkelen ikke ruller er stabilitet i sideretningen ikke gitt og det kan være vanskelig å holde balansen. Når sykkelen derimot ruller kan rytteren ved hjelp av styret bestemme nøyaktig hvor kontaktpunktet med bakken – sideveis i forhold til kroppens posisjon – skal være. Eksempelvis svinger rytteren kort mot høyre hvis han står i fare for å falle mot høyre; derved flyttes bakkekontakten mot høyre og det oppnås en loddrett, balansert posisjon igjen.

I svinger er den stabile posisjonen ikke helt loddrett, men finnes i en vinkel som er gitt av kombinasjonen av tyngdekraften og systemets sentrifugalkraft.

Styring skjer generelt ved en kombinasjon av tilført ubalanse og en litt forsinket gjenoppretting av den. Dette kan gjøres fordi tiden som ubalansen tar er mye kortere enn systemets tidskonstant (tiden som det tar å falle sidelengs). I denne korte tiden er sykkelens retning blitt endret og balansen til slutt blitt gjenopprettet. Matematisk kan man si at forhjulets kontaktpunkt mot bakken flyttes så langt til siden som integralet av avviket fra balansert vinkel og hastighet, tilsier. I høy fart er bevegelsen av styret langt mindre enn ved lav fart. Styringens detaljer utføres ubevisst av rytteren. Rytteren bruker en intuitiv tilbakekobling for styring; han korrigerer instinktivt, styrt av det faktiske avviket fra ønsket posisjon eller retning. Å trene opp dette instinktet er det samme som å lære å sykle.

Styreaksevinkelen (castervinkelen) mot bakken (sett fra siden) er som regel noe mindre enn 90 grader (altså plogvinkel), hvilket gjør at forhjulets bakkekontakt ligger bak forlengelsen av akselinjen. Dette er gjort slik for å øke sykkelens stabilitet. Styring og balansering kan da gjøres ved sideveis bøyning av overkroppen for å justere systemets tyngdepunkt uten bruk av hender på styret.

Ett-hjulssykkelen er lik tohjulssykkelen i sideretningen, men i tillegg må rytteren flytte punktet for bakkekontakten i kjøreretningen (fremover og bakover). For å oppnå dette er pedalene fastkoblet til hjulet og det er ingen frigang. Rytteren benytter gjerne pendling av tyngdepunktet bak-frem for økt kontroll også i sideretningen, ved å dreie på kjøreretningen.

Navn på sykkelkomponenter.

Konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Sykkelen består av en mengde løse komponenter sammenstilt til én fungerende enhet. En ufullstendig oversikt over forskjellige komponenter som benyttes på en sykkel kan sees i liste over sykkeldeler.

Hovedartikkel: Sykkelramme.

Sykkelrammen er sykkelens hovedkomponent, til hvilken hjul og andre komponenter er montert. Den vanligste typen ramme er den med diamantform.

Tradisjonelt ble sykkelrammer laget av rør av forskjellige typer stållegeringer, men nyere sykler er ofte laget av aluminiumsrør eller -blokker, titanrør eller forskjellige typer ikke-metalliske materialer, såsom karbonfiber- og kevlararmert epoksy.

Vekt er en svært viktig faktor for sykler, alt etter sykkelens formål. Enkle og billige rammer er ofte tyngre enn mer kostbare rammer, da det er krevende å redusere vekt samtidig som man opprettholder ønskede funksjoner av rammen, og da kunder kan ønske lettere sykler og derfor vil betale mer for redusert vekt. Det har vært bygget landeveissykler med så lav vekt som 3,5 kg.[6] Til sammenligning kan terrengsykkelrammer for utforsykling veie opptil fem kg, og komplette sykler som veier over 20 kg.

Diamantrammen har et overrør som er i veien for damers lange kjoler og skjørt, slik at en egen type ramme ble utviklet for å tillate bruk av slike klær. Overrøret ble fjernet og den kraftbærende konstruksjonen lagt ned mot pedalene. Sykler med slike rammer har tidligere blitt kalt damesykler, men brukes i dag av alle kjønn og omtales som sykler med innstegsramme. Sykler med innstegsramme er gjerne noe tyngre enn sykler med diamantramme (tidligere kalt herresykler) for å få tilsvarende styrke.

Sykkelhjulet

[rediger | rediger kilde]
36 eikers forhjul med trommelbrems.
Tverrsnitt av dekk, slange og aluminiumsfelg. Eikene og pumpenippelen er ikke tatt med.

Sykkelhjulet ser enkelt ut, men er en meget gjennomtenkt konstruksjon.

Hjulenes kombinasjon av lett vekt og stor styrke oppn�s i sideretningen ved at eikene er satt i en V-form sett bakfra i nedre halvdel av hjulet. Eikene strammes til ved hjelp av innstillbare muttere som vanligvis er plassert i felgen. Felgen blir slik utsatt for store statiske krefter som s�ker � gj�re den mindre. At felgen motsetter seg dette f�rer til store strekkrefter i eikene, og derved stor styrke i hjulet. En hovedsak er at eikene alltid er i spenn og at spennet forandres relativt lite om eiken er oppe (mye strekk) eller nede (mindre strekk).

Styrken i kj�reretningen, som er n�dvendig p� hjul som driver og p� hjul med navbrems, oppn�s p� tilsvarende vis ved at eikene ogs� er fordelt mellom begge sider av navet sett fra siden. Av den grunn krysser eikene hverandre.

Ujevnhetene i bakken ville v�re plagsomme for rytteren hvis ikke to mekanismer s�rget for � redusere virkningen av dem. Den ene er de luftfylte dekkene som demper rystelser for b�de sykkel og rytter, og samtidig reduserer slagkrefter til hjulene. Den andre er fj�rene i sykkelsetet (ikke alle sykler har avfj�ret sete), som utligner st�rre ujevnheter, men bare for rytteren. Det finnes ogs� fj�ringssystemer for for- og bakhjul p� noen mer moderne sykler. De �ker prisen og energiforbruket.

Vanlige hjulst�rrelser idag er 20", 24", 26", 29", 650C og 700C. Det benyttes ogs� andre hjulst�rrelser.

Hovedartikkel: Sykkeldekk.

Dekkene best�r av gummi med innlagte st�l- eller kevlarb�nd. P� sidene, ytterst, er b�nd plassert for at dekket skal passe til og sitte fast p� felgen. I dekket selv ligger tynnere b�nd for � hindre at dekket f�r ballongvirkning, alts� at det kan bl�ses opp. Mot bakken har dekket en profil som s�ker � �ke god bakkekontakt i forskjellige v�rtyper. Inni dekket kan det ligge en slange, som er et toroidformet, lufttett gummir�r. Fra denne kommer pumpenippelen ut gjennom felgen.

Etter �rtusenskiftet er det blitt popul�rt med slangel�se dekk/hjulsystemer, s�rlig innen terrengsykling. Her er dekket en del av slangen.

Lufttrykket, sammen med dekkenes st�rrelser, bestemmer kj�reegenskapene i vesentlig grad. Lavt trykk gir bedre demping og derfor mer komfort, men ogs� mer rullemotstand og d�rligere sporing. H�yere lufttrykk gir mindre friksjon og bedre retningskontroll. Landeveissykler har av disse grunner ganske smale dekk med meget h�yt lufttrykk; her spiller komfort mindre rolle.

Kraftoverf�ring og girsystem

[rediger | rediger kilde]

De fleste moderne sykler settes igang ved kraftoverf�ring fra pedaler via drev til bakhjul via et sykkelkjede.

Frihjulskobling

[rediger | rediger kilde]

Mange sykler har et frihjul i navet p� drivhjulet, som gj�r at hjulet kan trille uten � drive pedalene rundt. En ulempe med frihjul er at pedalene ikke kan drive hjulet baklengs. Derfor brukes frihjul f�rst og fremst p� tohjulssykler, som ikke skal rygge, og ikke p� etthjuls- og trehjulssykler.

Sykler med frihjulskobling kan ha pedalbremser. Disse aktiveres ved � tr� pedalene bakover. Dette er ikke forenlig med kjedegir, som de fleste moderne sykler har, fordi kjedestrammeren gir etter ved bakover-tr�kk.

Enkelte sykler, for eksempel banesykler, har fastnav, dvs. uten frihjulskobling. En rytter med en slik sykkel kan ikke avslutte rundbevegelsen med bena n�r sykkelen er i fart, da vil bakhjulet stoppe opp.

Girsystem for tr�sykkel

[rediger | rediger kilde]
Et kjedegirsystem med eksterne girarmer.
Hovedartikkel: Sykkelgir.
  • Kjedegir – Best�r av mekaniske armer som avsporer kjedet fra ett tannhjul, ved � dytte eller dra kjedet fra dette tannhjulet av �n st�rrelse til et tannhjul av en annen st�rrelse.
  • Navgir – Best�r av indre mekanismer slik konstruert at de gir rytteren flere giralternativer. Slike girssystemer benyttes for det meste p� bysykler, men det finnes ogs� et produkt som er laget for � t�le p�kjenningene ved terrengsykling, Rohloff Speedhub.
Hovedartikkel: Pedal (sykkel).

Det er vanlig ved aktiv sykling � s�rge for at f�ttene med mekaniske innretninger holder kontakten med pedalene. Slik kan den passive foten trekke i pedalen for � �ke drivkraften.

Tidligere benyttet man t�hetter, som omsluttet skoene og kunne strammes rundt skoene med en rem.

P� slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet ble det vanlig med klikk-pedaler. Disse gir en fast kobling mellom skoene og pedalene. Koblingen mellom sko og pedal kan selvf�lgelig oppheves for sikkerhets skyld ved spesielle bevegelser av foten, ofte skr�stilling.

Styrings- og sadelsystem

[rediger | rediger kilde]

Styret er koblet fast til hjulet via en styreaksling. Styret kan ha forskjellige former alt etter sykkelens type. Det kan v�re flatt eller med s�kalt �rise� (heving) og vinkel tilpasset posisjonen til rytterens hender. Landeveissykler og sykkelcross-sykler har som regel bukkehornsstyre.

Setet gir syklisten mulighet til � avlaste bena fra den statiske belastningen det er � holde kroppen oppe under sykling. Videre kan setet bidra til � dempe st�rre, langsommere bevegelser og styrke stabiliteten for kropp-sykkel-kombinasjonen. Hvis kj�ringen vil medf�re ubehagelig store bevegelser av setet i kj�reretningen, s�rlig over en skarp topp, kan rytteren reise seg fra setet den tiden st�tet tar. Ved � reise seg i pedalene opp steile bakker kan syklisten ogs� oppleve � f� �kt krafttilf�rsel til pedalene.

Dempergaffel og skivebremser.
Hovedartikkel: Brems (sykkel).

Det finnes prim�rt tre typer brems for sykkel: trommelbrems, felgbrems og skivebrems. Av hver type finnes det videre forskjellige varianter.

St�tdemping

[rediger | rediger kilde]

Terrengsykler har i tillegg oftest gaffel med st�tdemping foran, bak eller p� begge hjul. St�tdemping kan v�re behagelig, kan �ke trygghet ved sykling p� ujevnt underlag og heve fartsterskelen ved sykling i terreng.

Dempersystemet best�r av en fj�rende enhet (for eksempel luft, fj�r eller gummi) som absorberer slag og en dempende enhet (olje, luft), som reduserer farten og gj�r det mulig � justere farten p� den fj�rende enheten ved kompresjon og tilbakegang.

Dempersystem kan medf�re energitap hvis syklisten ikke er istand til � kontrollere tr�kket. S�rlig p� lengre grusritt og for uerfarne syklister kan dette v�re et problem. Enkelte dempersystemer har derfor s�kalt �lockout�, som kan benyttes for � blokkere vandringen n�r det er �nskelig. Hendelen som benyttes for � blokkere demperen kan v�re plassert p� selve gaffelen eller p� styret, en s�kalt �remote-lockout�.

Dempergafler for vanlige terrengsykler leveres med vandring p� 80 mm eller 100 mm. Det finnes dempergafler med vandring mellom 30 og 200 mm, f�rstnevnte for bysykling og sistnevnte for utforsykling.

Sykkeltyper

[rediger | rediger kilde]
Etthjulssykkel.
Tandemsykkel.
  • Terrengsykkel, f�rst og fremst tiltenkt sykling i terrenget, men blir ogs� mye brukt i andre sammenhenger. Syklene kjennetegnes ved kraftige dekk, sterke bremser, mange gir med stort spenn i utvekslingen og sm� rammer. Det er ogs� vanlig med dempere.
  • Hybridsykkel, en blanding mellom terrengsykkel og landeveissykkel, er lettrillende sykler som er beregnet p� � komme seg raskt fra A til B. Hjulene er p� 28", og dekkene er vanligvis smalere enn de som sitter p� terrengsyklene. Dekkene har heller ikke s� grove knaster, dette for � f� mindre friksjon og bedre trilleevne. Det er vanligvis ikke s� mange gir p� denne typen sykler som p� terrengsykler.
  • Utfor/frikj�ringssykkel, brukes til � kj�re freeride-konkurranser og droppe ned dropp (hoppe ned et lite �stup� eller ned fra spesiallaget stillas (�North-Shore�). Den originale terrengsykkelen er utgangspunkt for disse syklene. Rammen er forsterket, syklene har st�rre vandring i gaffelen, og som oftest en bakdemper med stor vandring. Syklene har gjerne ogs� hydrauliske skivebremser.
Liggesykkel.
Fraktesykkel, Shanghai.
  • Etthjulssykkel, sykler med ett hjul, hjulet drives med pedaler. Om pedalene ikke er montert i senter av hjulet kalles kj�ret�yet �Ultimate Wheel� forkortet til UW. Ultimate Wheel er uten noen norsk oversettelse. H�ye etthjulssykler bruker kjede. Utbredelsen i Norge er minimal, men �kende. Trubaduren Arnie Norse er en av dem som er kjent for � bruke etthjulssykkel, han spilte gitar og sang mens han syklet. L�ringskurven for � klare � sykle p� etthjulssykkel er sv�rt bratt. En god start er � sykle langs et gjerde p� et jevnt horisontalt underlag. Et anslag p� treningstid som trengs for en gjennomsnittlig tohjulssyklist er tre timer. Etter frigj�ring fra gjerdet er l�ringskurven betydelig slakere.
  • Tandemsykkel, en spesiell vri av den originale tohjulssykkelen. Man sitter to (eller flere) p� den, og begge kan v�re med p� � tr�kke sykkelen fremover.
  • Fraktesykkel, lastesykkel eller kassesykkel, laget for transport av last. Sykkelen har et lasterom som best�r av en �pen eller lukket kasse, en flat plattform eller en tr�dkurv, vanligvis montert over ett av hjulene, lavt bak forhjulet, eller mellom to parallelle hjul enten foran eller bak p� kj�ret�yet. Rammen og drivverket m� v�re konstruert for � h�ndtere belastninger st�rre enn de som er p� en vanlig sykkel.
  • Liggesykkel, sykler der man sitter bakoverlent eller ligger i stedet for � sitte rett opp og lene seg forover. De finnes b�de som to-, tre- og firehjulssykler. Liggesykler kan ogs� v�re overbygde for � redusere luftmotstanden, de kalles da velomobiler.
  • Veltepetter, opprinnelig kalt �velosiped�, kom f�r dagens sikkerhetsykler.
  • L�pesykkelen, den opprinnelige sykkelen, som bare holdt seg selv i gang i nedoverbakker.
  • Elsykkel, sykkel med elektrisk hjelpemotor.

Regelverk

[rediger | rediger kilde]

F�lgende utstyr er p�budt p� sykler i Norge:[7]

  • minst to bremser som virker uavhengig av hverandre, den ene p� forhjulet og den andre p� bakhjulet
  • r�d refleks bak (�katt�ye�)
  • hvit eller gul refleks p� pedalene
  • ringeklokke
  • lykt b�de foran og bak (ved sykling i m�rke/d�rlig sikt)
  • if�lge forskrift om krav til kj�ret�y er det ogs� p�bud om et unikt rammenummer for hver enkelt sykkel

Forhandlere har i dag ikke et p�lagt ansvar for at sykkelen er forskriftmessig ved salg, og mange sykler selges derfor uten det n�dvendige forskriftmessige utstyret.

Se ogs�

[rediger | rediger kilde]

Organisasjoner

[rediger | rediger kilde]

Sykkelproduksjon

[rediger | rediger kilde]

Ferdsels�rer for sykkel

[rediger | rediger kilde]

Litteratur om sykkel

[rediger | rediger kilde]
  • Georg Apenes: Hjulrytterne kommer, Cappelen, ISBN 82 02 14100 1i
  • Chauney Dunford The Bicycle Book - The definitive Visual History Dorling Kindersley 2016 ISBN 978-0-2412-2611-7
  • Heino D�ygaard. Den store sykkelboken: utstyr, reparasjon, turopplevelser. Spektrum, 2000.
  • Thor Hushovd og Dag Otto Lauritzen. Best p� sykkel!. Tango, 2010. ISBN 97882825400
  • Gustav Nielsen. Glade hjul: sykkelen i tekst og bilder. Pax, 1981. ISBN 82-530-1136-9.
  • Magne Brekke Rabben; Sykkelens historie i Norge Museumsforlaget Trondheim 2017 ISBN 9788283050493
  • Litteratur om cykler, cykling og cykeltrafik: en bibliografi over dansk litteratur 1886-1976, norsk og svensk litteratur 1965-1976 og et udvalg af tysk, engelsk og amerikansk litteratur 1965-1976 / udarbejdet af Erling Truelsen. K�benhavn, 1977. ISBN 87-980557-0-4.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Media, P. A. (18. august 2019). �British man sets new cycling speed record of more than 174mph�. The Guardian (p� engelsk). ISSN 0261-3077. Bes�kt 18. august 2019. 
  2. ^ �velosiped�. Bokm�lsordboka. Bes�kt 25. mars 2019. 
  3. ^ Ina Vedde-Fjærestad: «En boble som kan sprekke», Bergens Tidende 8. mars 2021
  4. ^ Karl Eirik Haug. «Nå børstes støvet av sykkelklassikerne». Dagens Næringsliv. Arkivert fra originalen 30. mars 2012. Besøkt 24. september 2012. 
  5. ^ Franco Normani. «Bicycle Physics». Real World Physics. Besøkt 25. mars 2019. 
  6. ^ vic. «Lightweight Bicycles - World's Lightest Road Bike at 7.6 lbs. (3,451 grams)». HubPages. Besøkt 25. mars 2019. 
  7. ^ «Forskrift om krav til sykkel». Lovdata. Besøkt 25. mars 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]