Universets storskalastruktur

Med universets storskalastruktur mener man strukturen p� universet, de store delene, hvordan de forholder seg til hverandre og hvordan de er oppdelt.

Romtiden

Romtid er en sammensl�ing av rommet og tiden til en enhet, der tiden danner en ekstra fjerde dimensjon sammen med rommets tre vanlige dimensjoner; lengde, bredde og h�yde. Et punkt i den firedimensjonale romtiden kalles en hendelse. Det er i dette �nettet� strukturen ligger i.

Bakgrunnsstr�lingen

Den st�rste strukturen i universet er bakgrunnsstr�lingen som kan beskrives som �Big Bangs etterklang�. Bakgrunnsstr�lingen finnes i hele universet og virket lenge � v�re konstant, men sonden WMAP, sendt opp av NASA i 2001, har vist at det finnes sm� svingninger i str�lingen. WMAP oppdaget at temperaturen varierer noe. Disse sm� forskjellene kommer av at massen ikke var jevnt fordelt i universet fra starten av. Bakgrunnsstr�lingen kan gi oss et bildet av hvordan universet s� ut da det var sv�rt ungt, og ved hjelp av informasjonen fra WMAP har man ogs� kunnet fastsette universets alder til ca. 13,7 milliarder �r. Fra begynnelsen av hadde bakgrunnsstr�lingen en temperatur p� 3 000 Kelvin, men i takt med universets ekspansjon har dopplereffekten gjort slik at bakgrunnsstr�lingen har blitt r�dforskj�vet og kj�lnet ned til rundt 3 K. Strukturen er imidlertid fortsatt den samme.

Strukturer i st�rrelsesorden

En galakse med stor masse i sentrum som holder den sammen

Galakser

Galakser er store ansamlinger av stjerner, planetsystemer, gass og st�v som holdes sammen av gravitasjon, ofte med et sort hull i sentrum. Det finnes mange ulike typer eller former av galakser. Eksempelvis Melkeveien, som solsystemet ligger i, er en spiralgalakse.

Galaksehoper

Selv galaksene er ordnet i hoper. V�r galakse, Melkeveien, er en del av en galaksehop som kalles den lokale gruppen med minst 25 andre galakser. Av dem er de fleste dverggalakseer. Det finnes ogs� to galakser som er relativt store spiralgalakser og to elliptiske galakser. Galaksehopen strekker seg over ca. 3 millioner lys�r, men det er en relativt liten galaksehop. Rundt omkring oss finnes det galaksehoper med tusenvis av galakser som strekker seg over et mye st�rre omr�de. Et eksempel er Comahopen som er sf�risk med en diameter p� ca. 10 millioner lys�r.

Superhoper

Hoper av galaksehoper kalles superhoper. Den lokale gruppen inng�r i en superhop som heter den lokale superhopen. Denne superhopen har en st�rrelse p� ca. 65 millioner lys�r. Det finnes imidlertid mye st�rre enn superhoper. Den store veggen er en sv�rt stor struktur i universet. Det er en vegg av galaksehoper som er 500 millioner lys�r lang, 200 millioner lys�r bred og 16 millioner lys�r tykk.

Strukturell fremtid

Hvordan strukturen i universet kommer til � se ut i fremtiden avhenger av hvordan universet utvikles. For universets fremtid finnes det ulike teorier som gir ulike utviklinger i hvordan strukturene forandres.

Big Chill

Ved Big Chill gj�r universets akselerasjon at galaksene som i dag er p� vei i ulike retninger drar fra hverandre. Dette vil ikke f�re til noen direkte strukturendring, bare at hver enkelt del vil bli mer isolert. De vil senere sveve ut i tidsrommet til alt lys og alt varme i universet er forsvunnet, derav navnet Big Chill.

Big Rip

Ved Big Rip er �rsaken til universets ekspansjon m�rk energi som �ker jo mer universet ekspanderer. Denne kraften er motvirkende til gravitasjonen og ettersom den blir sterkere bryter den opp de kreftene som holdes sammen av gravitasjonen. Dette i forhold til st�rrelsen p� strukturen. F�rst vil superhopene brytes opp, s� alle galaksehopene og til slutt ogs� alle molekylene som holdes sammen av gravitasjon. Under disse omstendighetene vil alle storskalastrukturer forsvinne fullstendig.

Big Crunch

Big Crunch er et scenario hvor universets ekspansjon avtar, for s� � stanse opp f�r det drar seg sammen igjen. Det medf�rer at galaksehopene, galaksene og stjernene kommer n�rmere og n�rmere hverandre helt til all materie er samlet i ett punkt igjen. Alle strukturer vil da forsvinne inn i en singularitet.

Se ogs�

• Kosmos
• Big Bang
• Kosmologi

Referanser

Autoritetsdata