Urban V
| Urban V | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Guillaume Grimoard 1310[1][2][3][4]  Château de Grizac (Le Pont-de-Montvert) | ||
| Død | 19. des. 1370[5][6][7] Avignon[8] | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Søsken | Angelic de Grimoard | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Abbey of St. Victor | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Pave Urban V (født 1310 på Château Grisac i Gévaudan i Frankrike, død 19. desember 1370 i Avignon), født Guillaume Grimoard, var pave 1362–1370. Han var benediktiner, og selv etter sitt valg til pave fortsatte han å følge Benedikts regel, og levde enkelt. Hans livsstil vant ham ikke alltid støttespillere blant dem som var vant til et mer overdådig levnet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Guillaume de Grimoard[9] ble f�dt p� slottet Grizac til en slekt som tilh�rte ridderadelen. Han inntr�dte i benediktinerordenen som munk i klostret i Chirac.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet i Chirac, studerte deretter teologi ved universitetene i Toulouse, Montpellier, Paris og Avignon, der han tok doktorgtafrm i 1342. Han fikk snart et ry som den beste kanonisten i sin samtid, og innehadde professorater i Montpellier, Toulouse og Paris. Samtidig gjorde han ekklesiastisk karriere. Guillaume de Grimoard ble abbed f�rst i Germanusklosteret i Auxerre, og en bulle fra �r 1363 vitner om at han deretter var abbed i klosteret Saint-Victor i Marseille. Han vat likeledes prior av Notre-Dame du Pr� og abbed i pave Klemens VIs ber�mte hus.
Da han havnet i pavens hushold begynte hans diplomatiske karriere, og han utf�rte flere av disse med fremgang.
Pave
[rediger | rediger kilde]I Avignon, p� vei tilbake fra Napoli, hvor han hadde blitt sendt som pavelig legat, ble han valgt til pave Urban V (28. september 1362) som etterf�lger til pave Innocent VI (1352–1362). Hans valg av navnet Urban begrunnet han med at alle paver som hadde b�ret dette navn hadde v�rt helgener.
Urban utstedte i 1362 bullen In coena Domini (ogs� kalt �Nattverdsbullen�) mot kjettere.
Som pave var han en streng foresatt, som avviste kardinalenes pomp og luksus, gjennomf�rte store reformer i rettsforvaltningen og sterkt fremmet utdannelse og l�rdom. Likesom pave Benedikt XII avviste Urban enhver nepotisme. Petrarca jublet over hans valg til pave. Pave Urban gikk energisk frem mot misforhold i sine omgivelser og innen kirken.
Urban arbeidet med kraft for korstogene. Han gav korset til kongene av Danmark, Frankrike og Kypros, bistod Peter I av Kypros de Lusignan i krigen mot tyrkerne og som hadde for en tid herreveldet over Alexandria.
Han var en fransk patriot, noe som innvirket negativt p� den universelle kirke. Han grunnla universitetet i Krakow og universitetet i Wien, og beskyttet flere universiteter. Han approberte birgittinerordenen, og helgenerkl�rte sin gudfar Elz�ar av Sabran. I det nordlige Italia huserte Bernabo Visconti med sine r�vrrskarrr og hjems�kte ogs� pavens besittelser trass i bannlysning og et mot ham rettet korstog. Den tysk-romerske keiser trykte p� paven � avslutte det fornedrende �fangenskap i Avignon� og vende tilbake til Roma, likesom ogs� andre, som Katarina av Siena og skalden Petrarca, oppfordret ham til.
Ettersom urolighetene og lovl�shetenr i Italia begynte � roe seg, modnet beslutningen om virkelig � vende tilbake til Roma. I 1367 forlot Urban Avignon og gjorde sitt h�ytidelige inntog i Den evige stad. Kardinal Gil �lvarez de Albornoz kunne overlate hele Kirkestaten til ham, men denne d�de samme �r. Urban kunne derfor ikke lenger f�le seg trygg i Italia og s� sine interesser i Frankrike truet.
Han gav derfor etter for overtalelser fra de franske kardinalene og begav seg 1370 halvt flyktende atter til Avignon, til tross for b�nner fra kirkens velgj�rere og andre fromme personer, blant dem den hellige Birgitta, som advarte paven at om han dro tilbake til Avignon skulle han snart d�. I en bulle erkl�rte Urban at grunnen til � forlate Roma var for � kunne virke for hele kirken.
D�d, begravelse, underberetninger
[rediger | rediger kilde]Paven levde ikke lenge etter sin gjenkomst til Avignon. Han ble f�rst begravet i kirken Notre-Dame des Doms i Avignon, men ble senere flyttet til klosterkirken St. Victor i Marseille, hvor han hadde f�tt bygget en gravplass til seg selv.[10]. Der ble oppgitt at flere mirakler fant sted etter at pavens levninger var kommet dit.
Saligk�ring
[rediger | rediger kilde]Valdemar Atterdag krevde at Urban V skulle kanoniseres, noe som pave Gregor XI lovde s� tidlig som i 1375, men dette skjedde ikkre trass i l�fter som ble gitt, p� grunn av tidenes uro. Imidlertid ble han saligk�ret flere �rhundret etter, i 1870 av pave Pius IX (1846–1878). Hans minnedag markeres 19. desember, hans d�dsdag (himmelske f�dselsdag), som bestemt allerede i 1414 p� et generalkapittel i benediktinerordenen som da tok det for gitt at helligk�ring var n�rt forest�ende,[11] men i erkebisped�mmet Toulouse markeres i stedet den 7. november.[12]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi var:
- Kardinal Andouin Aubert (?-1363) *bispeviet 1349?
- Pave Urban V (1310-1370) *1362[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118803514, bes�kt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ �kumenisches Heiligenlexikon, oppf�rt som Urban V., �kumenisches Heiligenlexikon ID U/Urban_V.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclop�dia Catalana, oppf�rt som Urb� V, Gran Enciclop�dia Catalana-ID 0068571[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, oppf�rt som Urbanus PP., VcBA-ID 495/43899[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclop�dia Britannica Online, Encyclop�dia Britannica Online-ID biography/Blessed-Urban-V[Hentet fra Wikidata]
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 210, bes�kt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ katolsk hierarki ID grimoard[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, bes�kt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Richard P. McBrien, Lives of the Popes, (HarperCollins, 2000), 243.
- ^ Baluze (1693), I, ss. 413 og 417.
- ^ Chaillan, pp. 216-217.
- ^ Propre du dioc�se de Toulouse. Pour la liturgie des heures. Editions Privat, Toulouse, 2000, ISBN 2-7089-6809-2
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bgrimoard.html, lest 23. februar 2023
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Albanès, Joseph Mathias Hyacinthe (1897). Actes anciens et documents concernant le Bienheureux Urbain V Pape: sa famille, sa personne, son pontificat, ses miracles et son culte (på French og latin). Paris: Picard.
- Baluze [Baluzius], Etienne [Stephanus] (1693). Vitae paparum Avenionensium, hoc est, Historia pontificum romanorum qui in Gallia sederunt ab anno Christi MCCCV. usque ad annum MCCCXCIV. (på latin). Tomus primus. Paris: apud Franciscum Muguet.
- Baluze, Etienne (1693). Vitae Paparum Avenionensium, Hoc est Historia Pontificum Romanorum qui in Gallia sederunt ab anno Christi MCCCV usque ad annum MCCCXCIV (på latin). Tomus secundus. Paris: Muguet.
- Baronio, Cesare (1872). Augustin Theiner, red. Annales ecclesiastici: A. D. 1-1571 denuo excusi et ad nostra usque tempora perducti ab Augustino Theiner. Tomus vigesimus sextus (26). [1356-1396]
- Chaillan, Marius (1929). La vieille Église de Saint-Victor de Marseille et le Pape Urbain V: Documents des Archives Vaticanes avec 25 planches hors texte. (på French og latin). Marseille: Tacussel.
- Gibbs, Robert (2011), "Bologna and the Popes: Simone dei Crocefissi's Portraits of Urban V," in: Frojmovic, Eva, red. (2011). A Wider Trecento: Studies in 13th- and 14th-Century European Art Presented to Julian Gardner. Leiden-New York: Brill. s. 166–189, at 168–177. ISBN 978-90-04-22651-7.
- Gregorovius, Ferdinand (1906). History of the City of Rome in the Middle Ages. Volume VI, part 1. London: Bell.
- Gregorovius, Ferdinand (1906). History of the City of Rome in the Middle Ages. Volume VI, part 2. Bell.
- Lecacheux, Paul (1897). «La première légation de Guillaume Grimoard en Italie (Juillet- Novembre 1352)». Mélanges d'Archéologie et d'Histoire. 17: 409–440. doi:10.3406/mefr.1897.8146.
- Muratori, Lodovico Antonio (1838). Annali d'Italia ed altre opere varie di Lodovico Antonio Muratori ... (på italiensk). Volume IV. 1358-1687. Milan: Tip. de fratelli Ubicini.
- Prou, Maurice (1887). Étude sur les relations politiques du pape Urbain v avec les rois de France Jean II et Charles V (1362-1370) (på French og latin). Paris: F. Vieweg.
- Rendina, Claudio (1994). I papi. Storia e segreti. Rome: Newton Compton.
- Renouard, Yves (1970). The Avignon papacy, 1305-1403. Hamden CT USA: Archon Books. ISBN 978-0-208-01156-5.
- Rollo-Koster, Joëlle (2015). Avignon and Its Papacy, 1309–1417: Popes, Institutions, and Society. New York-London: Rowman & Littlefield Publishers. ISBN 978-1-4422-1534-4.
- Thibault, Paul R. (1986). Pope Gregory XI: the failure of tradition. Lanham, MD USA: University Press of America. ISBN 978-0-8191-5463-7.
- Vones, Ludwig (1998). Urban V. (1362-1370): Kirchenreform zwischen Kardinalkollegium, Kurie und Klientel (på tysk). Stuttgart: Anton Hiersemann. ISBN 978-3-7772-9826-9.
