William Sverdrup
William Sverdrup | |||
---|---|---|---|
F�dt | 7. okt. 1809 | ||
D�d | 2. sep. 1872 (62 �r) | ||
Beskjeftigelse | Filosof, bibliotekar | ||
Embete | |||
Far | Georg Sverdrup | ||
Nasjonalitet | Norge |
William Frederik Benedict Peter Sverdrup (f�dt 7. oktober 1809 i K�benhavn, d�d 2. september 1872 i Kristiania) var en norsk prest.
Liv
[rediger | rediger kilde]William Sverdrup var s�nn av den klassiske filologen og professoren Georg Sverdrup og fetter av politikeren Johan Sverdrup. Han ble student i 1827 og cand. theol. i 1832. Fra 1834 var han ansatt som annen amanuensis ved universitetsbiblioteket. Fra 1840 var han residerende kapellan i Gran og fra 1847 garnisons- og sogneprest i Fredriksvern (dagens Stavern).
Han var gift med Elisabeth Treschow, datter av Willum Frederik Treschow.
Sigholt-saken
[rediger | rediger kilde]9. november 1849 begikk kapteinl�ytnant Johan Georg Sigholt selvmord, etter at han dagen f�r var blitt d�mt i h�yesterett for falske angivelser. Foranledningen var at Sigholt hadde levert anmeldelser mot flere av sine offiserskolleger. Ved begravelsen 12. november talte Sverdrup over skriftstedet �Hvo som er ren, han kaste den f�rste sten�. Sigholts motstandere blant offiserene tolket dette som rettet mot dem, og klaget over Sverdrup til biskop Arup. F�lgen var at Sverdrup ble irettesatt av biskopen og Kirkedepartementet. Da han i de neste �rene s�kte om ledige presteembeter, ble han hver gang avvist av biskopen og departementet. Han valgte derfor � g� av i 1865.
Verk
[rediger | rediger kilde]Han utga en Logik (1836) og en p�visning av D�dsstraffens Uretm�ssighed (1836). Utenom Niels Treschow var Sverdrups Logik den eneste norske utgivelsen innenfor filosofien p� lange tider. Boken ble anmeldt av Anton Martin Schweigaard i Den Constitutionelle[1], i en artikkel hvor Schweigaard benyttet anledningen til � legge fram sitt eget syn p� vitenskapelig tenkning.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]William Sverdrup ble utnevnt til ridder av Sankt Olavs Orden i 1871 for gavmildhet mot offentlige innretninger, særlig universitetet, som han ga 2000 bøker. En gate i Stavern er oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Den Constitutionelle 1836.02.17». Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 18360217. s. 1-2. Sjekk datoverdier i
|dato=
(hjelp)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Jens Braage Halvorsen: «Sverdrup, William Frederik Benedict Peter» i Norsk Forfatter-Lexikon V. Kristiania: Den Norske Forlagsforening, 1901.
- S. H. Finne-Grønn: Slegten Sverdrup. Christiania: Det Mallingske Bogtrykkeri, 1923.