Kapp Verde
República de Cabo Verde
(norsk: Kapp Verde, kappverdisk) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Nasjonalsong | «Cântico da Liberdade» | ||||||
Motto | Unidade, Trabalho, Progresso (portugisisk: 'Eining, arbeid, framsteg' | ||||||
Offisielle språk | Portugisisk | ||||||
Hovudstad | Praia | ||||||
Styresett |
Republikk Jorge Carlos Fonseca José Maria Neves | ||||||
Flatevidd – Totalt – Andel vatn |
4 033 km² (168.) Uviktig | ||||||
Folketal – Estimert (2017) – Folketeljing (2001) – Tettleik |
560 899 (169.) 401 343 139,1 /km² (61.) | ||||||
Sjølvstende gjeve av Portugal |
5. juli 1975 | ||||||
Nasjonaldag | 5. juli | ||||||
BNP – Totalt (2015) – Per innbyggjar |
3 479 mill. USD (168.) 7 500 USD (126.) | ||||||
Valuta | Kappverdisk escudo | ||||||
Tidssone | UTC-1 | ||||||
Telefonkode | +238 | ||||||
Toppnivådomene | .cv
|
Kapp Verde (portugisisk Cabo Verde) er ein øyrepublikk utanfor vestkysten av Afrika, nord i Atlanterhavet. Øyane, som tidlegare var aude, blei oppdaga og busette av portugisarar på andre halvdel av 1400-talet, og blei seinare brukte som hamn for den afrikanske slavehandelen. Dei fleste av dagens innbyggjarar p� �yane stammar fr� begge desse gruppene. Cape Verde er kalla opp etter Cap-Vert, det vestlegaste punktet p� fastlandsafrika, som i dag h�yrer til Senegal.
Geografi
[endre | endre wikiteksten]Kapp Verde er ei gruppe av ti store og �tte mindre vulkan�yar. Dei kan delast inn i ei nordleg og s�rleg gruppe, Barlavento (vindside�yane) og Sotavento (lesida).
�yane ligg i eit tropisk klimaomr�de der det lett kan dannast tropiske orkanar. Sidan desse orkanane har heile Atlanterhavet til � byggja seg opp i n�r dei g�r vestover, kan dei bli s�rs valdsame, og h�yrer til ein eigen type s�kalla Kapp Verde-orkanar.
Klima
[endre | endre wikiteksten]�yane ligg i det nordleg grenseomr�det til det tropiske regnbeltet, og dette gjer at regnmengdene kan variere mykje fr� �r til �r. Regnet kjem hovudsakleg mellom august og oktober, og er minst ved havniv�, men aukar litt i �sane. Praia har ein �rleg nedb�rsnormal p� 261 mm. Temperaturane er tropisk og ein har ikkje kaldare periodar i l�pet av �ret, sj�lv om temperaturane varierer til ei viss grad. Dei kj�ligaste m�nadane er desember til mars. Kombinasjonen av sterk varme og h�g fukt kan vere ubehageleg, men ein dagleg sj�bris kan betre desse forholda. Om vinteren kan stormar blese st�v fr� Sahara som skuggar for sola, men normalt har Kapp Verde solskin kvar dag.
Geologi
[endre | endre wikiteksten]�yene har vulkansk opphav. Den aktive vulkanen Fogo er det h�gaste punktet i �ygruppa med ei h�gd p� 2829 meter over havet. P� �yeae Sal og Maio finst det saltflater.
Berggrunnen best�r av basalt og pyroklastiske bergartar som er mykje lik som p� andre �yar ved den midtatlantiske ryggen. P� Kapp Verde er vulkanittene opptil 180 millionar �r gamle. Omr�det er �g vulkansk aktivt i dag.
Historie
[endre | endre wikiteksten]Det var i 1444 at �yane blei oppdaga av Diogo Dias. Nybyggjarar slo seg ned p� S�o Tiago i 1462 og grunnla Ribeira Grande (no Cidade Velha), den f�rste permanente europeiske kolonien i tropane.
�ygruppa bygde seg opp som senter for slavehandel mellom Afrika og Amerika. Koloniane blei fr� tid til anna raida av sj�r�varar. Etter eit slikt �tak p� Ribeira Grande i 1712 gjekk byen tilbake, og hovudstaden blei flytta til Praia i 1770.
Krav om sj�lvstende voks fram utover 1900-talet, og som svar p� dette blei kolonien gjort om til ein oversj�isk portugisisk provins i 1951. Likevel danna kappverdaren Am�lcar Cabral saman med Rafael Barbosa fr� Portugisisk Guinea eit parti for sj�lvstende for desse to landa, PAIGC, i 1956. Med st�tte fr� Sovjetunionen starta partiet eit v�pna oppr�r i Guinea i 1961. Etter milit�rkuppet i Portugal i 1974 gjekk den nye regjeringa med p� � gje sj�lvstende til landa, og Kapp Verde blei formelt sj�lvstendig den 5. juli 1975.
�konomi
[endre | endre wikiteksten]Kapp Verde er ein liten nasjon med f� naturressursar. I tillegg er �yane plaga av vassmangel, til tider t�rke. St�rsteparten av �ret kan ein berre driva jordbruk p� dei fire st�rste �yane. Dei viktigaste eksportartiklane er skaldyr, tunfisk og bananar.
Sidan slutten av 1990-�ra har �konomien likevel vakse, s�rleg n�r det gjeld tenesteyting. �yriket har eit n�rt �konomisk samarbeid med Portugal, og har bunde valutaen sin til portugisiske escudos og sidan 1999 til euroen.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Tilsvarande artikkel p� engelsk Wikipedia
- Artikkel om kappverdisk historie p� engelsk Wikipedia
- Askheim, Svein. (2013, 12. januar). Kapp Verdes geologi og landformer. I Store norske leksikon. Henta 23. januar 2014 fr� http://snl.no/Kapp_Verdes_geologi_og_landformer.