NATO
NATO | |||
| |||
NATO-toppm�te i juni 2021 | |||
Skipa | 4. april 1949 | ||
---|---|---|---|
Eigenandel i | NATO-hovudkvarteret | ||
Hovudkontor | Brussel,[1] London,[2] Brussel[3][4] | ||
Land | Belgia | ||
Grunnleggjar(ar) | Paul-Henri Spaak,[5] Lester B. Pearson,[5] Gustav Rasmussen,[5] Robert Schuman,[5] Bjarni Benediktsson,[5] Carlo Sforza,[5] Joseph Bech,[5] Dirk Stikker,[5] Halvard Lange,[5] Ernest Bevin,[5] Dean Acheson[5] | ||
Nettstad | https://www.nato.int (engelsk) |
Den nordatlantiske traktat-organisasjonen (NATO: North Atlantic Treaty Organization, fransk Organisation du trait� de l'Atlantique nord, OTAN) er ein vestleg forsvarsallianse grunnlagd i Washington, D.C. 4. april 1949 av ei rekkje vestlege land som f�lgje av erfaringane dei hadde gjort under og etter den andre verdskrigen, for � sikre medlemslanda sin fridom og sikkerheit. Hovudkvarteret til NATO ligg i Brussel. Sidan 1. oktober 2024 har Mark Rutte vore generalsekret�r i Nato.[6]
Historie
[endre | endre wikiteksten]Medan frykta for tysk revansjelyst rett etter krigen hadde spelt ei viss rolle, endra denne prioriteringa seg raskt etterkvart som den kalde krigen starta, s�rleg d� Koreakrigen braut ut, og frykta for eit sovjetisk �tak p� vestmaktene vart sentral. Vest-Tyskland vart medlem i 1955, mellom anna for � sikre NATO st�rre industriell vekt i Europa. Kjernen av traktaten er artikkel 5, som sl�r fast at eit �tak p� eit NATO-land er eit �tak p� heile alliansen.[7][8]
Som eit svar p� NATO, oppretta Sovjetunionen Warszawapakta. �taket kom aldri, og pakta sin femte artikkel vart fyrst tatt i bruk som fylgje av aksjonane i USA 11. september 2001. Alliansen har likevel spelt ei uvurderleg rolle for Vest-Europa si sikkerheit under den kalde krigen, og for forsoninga mellom tidlegare motstandarar.
Etter slutten av den kalde krigen og oppl�ysinga av Warszawapakta har fleire tidlegare medlemer av denne vorte medlemer av NATO i to utvidingsrundar, i 1999, 2004 og 2009. NATO omfattar no alle dei tidlegare Warszawapakt-landa utanom Sovjetunionen, dessutan Slovenia, Estland, Latvia, Litauen, Kroatia og Albania.
I 2005 vekka den tyske kanslaren merksemd med � ymte om at NATO burde reformerast.[treng kjelde] S�rleg Tyskland og Frankrike ynskjer ei viktigare rolle for EU p� kostnad av NATO.
Generalsekret�r
[endre | endre wikiteksten]- Sj� �g Generalsekret�rar i NATO.
Mark Rutte er den noverande generalsekret�ren i NATO.
Fr� 2014 til 2024 var Jens Stoltenberg generalsekret�r i NATO. Perioden hans vart forlenga fire gongar blant anna p� grunn av krigen i Ukraina.[9][10]
Medlemsland
[endre | endre wikiteksten]Forsvarsalliansen tel 32 medlemsland.
Medlemsland som grunnla NATO i 1949
[endre | endre wikiteksten]Medlemsland som vart medlem av NATO under den kalde krigen
[endre | endre wikiteksten]- Hellas (1952)
- Tyrkia (1952)
- Vest-Tyskland (1955)
- Spania (1982)
Tidlegare Austblokk-land som har vorte medlem av NATO etter den kalde krigen
[endre | endre wikiteksten]- Aust-Tyskland (1990) – vart automatisk ein del av NATO då DDR gjekk i oppløysing og heile området vart innlemma i den tyske forbundsrepublikken.
- Polen (1999)
- Tsjekkia (1999)
- Ungarn (1999)
- Bulgaria (2004)
- Estland (2004)
- Latvia (2004)
- Litauen (2004)
- Romania (2004)
- Slovakia (2004)
- Slovenia (2004)
- Albania (2009)
- Kroatia (2009)
- Montenegro (2017)
- Nord-Makedonia (2020)
Innlemming av tidlegare nøytrale land
[endre | endre wikiteksten]Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ «NATO begins the final phase of its move to a new home»; vitjingsdato: 9. juli 2024; kortnamn på forfattar: NATO; språk på verket: engelsk.
- ↑ «NATO: a history in snapshots»; vitjingsdato: 9. juli 2024; kortnamn på forfattar: NATO; språk på verket: engelsk.
- ↑ «NATO Headquarters»; vitjingsdato: 9. juli 2024; kortnamn på forfattar: NATO; språk på verket: engelsk.
- ↑ «Remarks by NATO Secretary General Jens Stoltenberg at the new NATO headquarters handover ceremony»; vitjingsdato: 9. juli 2024; kortnamn på forfattar: NATO; språk på verket: engelsk.
- ↑ 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 «Meet the Signatories»; vitjingsdato: 20. januar 2023; kortnamn på forfattar: NATO; språk på verket: engelsk.
- ↑ «Mark Rutte takes office as NATO Secretary General» (på engelsk). NATO. Henta 2. oktober 2024.
- ↑ NATO, «The North Atlantic Treaty», NATO (på norsk), henta 29. september 2022
- ↑ Cooper, Camilla Guldahl: NATO i Store norske leksikon på snl.no. Henta 7. april 2023.
- ↑ NATO, «NATO Secretary General Jens Stoltenberg», NATO (på engelsk), henta 29. september 2022
- ↑ Simen Ekern & Laila Ø. Bakken. «Stoltenberg fortsetter: – Jeg er beæret» (på norsk bokmål). NRK. Henta 2. oktober 2024.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- NATO
- Militærhistorie i 1949
- Militæralliansar på 1900-talet
- Militæralliansar på 2000-talet
- Organisasjonar i den kalde krigen
- Organisasjonar i Brussel
- Militære einingar og formasjonar skipa i 1949
- Skipingar i 1949 i Washington, D.C.
- Paraplyorganisasjonar
- Antikommunistiske organisasjonar
- Avtalar i den kalde krigen
- Sovjetisk utanrikspolitikk
- Internasjonale militærorganisasjonar
- Belgiske militæralliansar
- Bulgarske militæralliansar
- Kanadiske militæralliansar
- Estiske militæralliansar
- Franske militæralliansar
- Greske militæralliansar
- Ungarske milit�ralliansar
- Italienske milit�ralliansar
- Latviske milit�ralliansar
- Litauiske milit�ralliansar
- Luxembourgske milit�ralliansar
- Polske milit�ralliansar
- Portugisiske milit�ralliansar
- Rumenske milit�ralliansar
- Spanske milit�ralliansar
- Tyrkiske milit�ralliansar
- Nederlandske milit�ralliansar
- Britiske milit�ralliansar
- Amerikanske milit�ralliansar